Barnehagelærere sliter mest med emosjonelt stress:
– Setter seg i kroppen

– Jeg er blitt bedre på å sile støyen og ta vare på meg selv. Men jeg ser det jo rundt meg. Flere og flere barnehagelærere sier at jobben er krevende. Det er stressende og kan sette seg i kroppen som vondter og sykdom, sier Katharina Stavne. 

Hun er pedagogisk leder i Tussestien barnehage i Nordre Follo. Der er de allerede godt i gang med aktivitetsdagen som går av stabelen på storebarnsavdelinga i dag.   

Men man vet jo aldri. 

Sånn er det å jobbe med mennesker. Det skjer uforutsette ting. Kanskje noen trenger litt ekstra oppfølging den dagen. Kanskje det oppstår en konflikt. Eller så kan det være at planen må vike for impulsivitet. 

I en undersøkelse utført av Sintef forteller lærere i barnehager og skoler at det er nettopp dette de liker med jobben sin: De spontane øyeblikkene, mestringen, gleden og relasjonene til barna. 

Men det er en annen side av jobben også: Stress, dårlig samvittighet og følelsen av å ikke strekke til. 

Følelsesmessig krevende

I Sintef-undersøkelsen har fem yrkesgrupper; barnehagelærere, grunnskolelærere, sykepleiere, fysioterapeuter og politi, svart på spørsmål om gleder og påkjenninger i jobben. 

Undersøkelsen viser at lærere i barnehager og skoler understreker at de opplever jobben som svært givende, men det er samtidig disse to yrkesgruppene som sliter med størst emosjonell belastning. 

• Syv av ti forteller at jobben setter dem i «følelsesmessige krevende situasjoner».  
• 72 prosent av grunnskolelærerne oppgir at arbeidet i stor eller svært stor grad er følelsesmessig krevende. 80 prosent av barnehagelærerne svarer det samme. 
• 45 prosent av grunnskolelærerne, og hele 59 prosent av barnehagelærerne, sier at de hele tiden eller en stor del av tiden har følt seg utslitt i jobben.

– Jeg kjenner meg igjen i det mange barnehagelærere beskriver som utilstrekkelighet. Vi har fått flere og flere oppgaver uten at det følger med ressurser. Når man står i høyt press over lang tid, kan man gå på en smell og bli sykmeldt, sier Katharina Stavne.

«Prater i forbifarten»

I intervjuene forskerne ved Sintef har gjennomført fremhever mange av barnehagelærerne gleden de opplever på jobb. De utvikler sterke bånd med både foreldre og barn og føler at de bidrar. 

Men mange forteller også at de ofte har en opplevelse av at de «aldri strekker helt til.», som igjen leder til dårlig samvittighet. Flere beskriver det som slitsomt å stå i utfordrende situasjoner over tid, som de «bare må finne seg i». De beskriver dårlig bemanning og tidspress. De opplever at de har for lite tid med barna, at de må avbryte aktiviteter og bruker mer tid på brannslukking enn forebygging. 

– Dette kan forsterke opplevelsen av at man ikke klarer å gjøre en god nok jobb og føre til dårlig samvittighet, heter det i rapporten. 

Men samtidig forteller barnehagelærerne at dette er noe det ikke snakkes så mye om på jobb. Mange sier at selv om de får mye viktig støtte fra kolleger, så er ikke emosjonelt press noe det arbeides systematisk med. 

Bare åtte prosent av de som svarte på undersøkelsen sier at de i stor/svært stor grad har systematisk HMS-arbeid på jobben som fanger og følger opp dette. Femti prosent, halvparten, sier de i svært liten/liten grad har det. 

I stedet tyr de til familie, venner og kollegaer. 

«Men vi er flinke til å prate, altså, sånn små øyeblikk i forbifarten. Og nevne for hverandre at det er tøft, kan du avlaste meg litt, kan jeg få lov til å gå og sette meg 2 minutter fordi at jeg har behov for å trekke pusten, ikke sant?», sier en barnehagelærer i undersøkelsen. 

Den nye vinden

Denne uka inviterte Utdanningsforbundet til arbeidsmiljøkonferanse. Der var Sintef-rapporten et tema. UDF-leder Geir Røsvoll understreket presset mange lærere opplever. Leder i Unio, Ragnhild Lied, er likevel forsiktig optimist. 

– Det blåser en psykososial arbeidsmiljøvind over landet nå, sa Lied. 

– Målet vårt er å forbedre arbeidshelse og få ned sykefraværet og frafallet fra disse yrkene. Det vil være et gode for samfunnet. 

Hun får støtte av organisasjonspsykolog Tone Vang i Avonova. Hun mener det er på tide å øke kunnskapsnivået og prate mer om hvordan ledelsen kan legge til rette for at de ansatte mestrer de emosjonelle kravene. 

– Ledere må sørge for at de som møter emosjonelle krav, har nok ressurser og støtte til å bruke krefter på den delen av jobben som gir dem mening, som ofte er selve menneskemøtene, sier Vang. 

Debriefing hjalp

Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har også undersøkt belastninger i yrkeslivet. De slår fast at ubekvemme stillinger, kontakt med kroppsvæsker og høyt støynivå er forhold som kan føre til sykefravær blant ansatte i barnehager. Men instituttet framhever sterkt at denne yrkesgruppen også lider under høye emosjonelle krav.

De definerer høye emosjonelle krav som forventninger fra barn, foreldre og kolleger om engasjement og forståelse hos den ansatte som er større enn det arbeidstakeren til enhver tid klarer.

I fjor besøkte Utdanningsnytt Brøset og Strinda barnehage i Trondheim. Der har debriefing ført til et dramatisk fall i sykefraværet. Debriefing betyr at om en av de ansatte opplever at de har stått i en vanskelig situasjon kontakter de styrer, som så fort som mulig setter av tid til en prat. Der analyserer de situasjonen og diskuterer løsninger.

Katharina Stavne i Tussestien barnehage i Nordre Follo mener tidspresset i seg selv ofte gjør det vanskelig å sette av tid til slike samtaler. 

– I de pressede periodene i året er det ikke tid og rom for å snakke om hvilket press man faktisk står under. Når man har sykdom og fravær har man ikke tid til veiledning og heller ikke tid til å sette seg ned å prate fag, eller hvordan man best mulig løse kabalen, sier hun. 

– Men paradokset er at muligheten for faglig fordypning og refleksjon innad i en personalgruppe nettopp kan være det som gjør at man klarer stå noe stødigere i pressede perioder.