Foto: Jan Inge Haga
Barnehagelærere i Oslo:
– Mister planleggingstid og får sjelden overtidsbetalt
Mangel på folk ved sykefravær gjør at barnehagelærere ikke får planleggingstiden de har krav på. I en ny undersøkelse svarer 60 prosent at de fire timene de har krav på, sjelden eller aldri dekker behovet.
Det viser en ny spørreundersøkelse Utdanningsforbundet har gjennomført blant barnehagelærerne i Oslo. Over 600 barnehagelærere har svart på undersøkelsen.
Mange barnehagelærere har de siste årene fortalt om
økende arbeidspress, og at de ofte ikke får tid til de fire timene til planlegging
og for- og etterarbeid som de har krav på.
– Det skjer ofte at jeg ikke får tatt ut plantiden min. Som regel på grunn av mangel på personal og sykdom, sa Trine Mæsel, pedagogisk leder i Kvaleberg barnehage i Stavanger, til Utdanningsnytt i fjor.
Da viste en undersøkelse at to av tre barnehagelærere svarte at de ofte eller svært ofte brukte fritiden sin på planleggings- og forberedelsesarbeid.
Nå har Utdanningsforbundet undersøkt situasjonen blant barnehagelærerne i Oslo.
Mister plantid
Oslo kommune har en egen arbeidstidsavtale for barnehagelærere som skiller seg noe fra resten av Kommune-Norge. I Oslo er 33,5 av timene i en arbeidsuke såkalt bunden tid, mens de fire timene med planleggingstid er ubunden tid.
Det vil si at barnehagelærere ansatt i Oslo kommune selv kan velge når og hvor de utfører de fire timene med plantid. I resten av kommunene har styrer i barnehagen styringsrett over hvor og når planleggingstiden skal tas ut.
Så hva svarer barnehagelærerne i Oslo om sin situasjon?
Nesten halvparten sier de ofte må jobbe mer enn 33,5 timer
bunden tid.
Et stort flertall svarer at dette går på bekostning av de fire timene de har til for- og etterarbeid og planlegging.
Langt de fleste svarer også at de som regel ikke får tilbake den tapte tiden, for eksempel uka etter.
Det betyr altså at mye av planleggingstiden rett og slett faller bort.
Barnehagelærere i Oslo har krav på overtidsbetaling om de jobber mer enn 33,5 timer bunden tid, og de blir pålagt å jobbe mer enn 7,5 timer per dag. Men det får de sjelden, viser svarene.
Over 7 av 10 svarer at de aldri eller bare noen ganger får
overtidsbetalt selv om de har krav på det.
Bemanningsproblemer
Hva er så årsaken til at de fire planleggingstimene ryker
for barnehagelærerne?
I all hovedsak er det sykefravær blant de ansatte. Enkelt sagt,
det mangler folk på jobb til å være med barna, dermed må det sjongleres med de
ansatte for å få kabalen til å gå opp. Da ryker fort plantiden.
Flere av barnehagelærerne i undersøkelsen har også utdypet svarene sine med egne ord.
– Det er jo vanskelig å ta ubunden tid ved sykdom, da går barna først og vi planlegger mindre. Det er sjelden man får tatt mer enn to timer på en uke. Det blir til at man jobber hjemme «gratis» fordi man er pliktoppfyllende og vil gi barna gode dager, skriver en av dem, ifølge rapporten.
Planlegger pedagogisk arbeid
Så, hva er det barnehagelærerne og barnehagen går glipp av når deler av plantiden ryker?
Dette svarer barnehagelærerne i undersøkelsen at de bruker denne tiden på:
Mer å gjøre, mindre tid
Samtidig svarer tre av fire barnehagelærere i undersøkelsen at omfanget av
arbeidsoppgaver som ikke er direkte arbeid med barn har økt.
Det betyr at det
er flere oppgaver som bør gjøres i plantiden, samtidig som
de fleste svarer at denne tiden er noe som ofte blir bortprioritert på grunn av
mangel på bemanning.
6 av 10 svarer at de fire timene som er satt av til
planlegging, sjelden eller aldri dekker behovet. Og to av tre mener de i ganske liten eller svært liten grad har tid til å holde seg faglig oppdatert på områder som
de vurderer som viktige for sitt arbeid.
Dette svarer de når de blir spurt om hva de ikke får nok tid til:
I fritekstsvarene skriver flere av barnehagelærerne at mangel på plantid går ut over en rekke oppgaver.
– Alt av pedagogiske aktiviteter, planlegging og evaluering, oppfølging av barn, foreldresamtaler osv. er det ikke mulig å gjennomføre med mindre man jobber gratis og på fritiden sin. Hverdagen handler bare om å overleve og å passe på at ingen barn blir skadet. Så jeg/vi får ikke gjort jobben som vi ønsker å gjøre, og barna får ikke det pedagogiske tilbudet de har krav på, skriver en av dem, ifølge rapporten.