Kjemp for finansieringen av barnehager og skoler

Utdanningsforbundet (UDF) kjemper for å beholde lovfestede minstestandarder for skole og barnehage, og for at de skal være bindende for alle kommuner og fylkeskommuner. Det er en nødvendig kamp. Men den er dessverre ikke tilstrekkelig. UDF og Unio må også kjempe for at staten fullfinansierer skoler og barnehager i alle kommuner og fylkeskommuner.

Når det er en konflikt mellom kommunens budsjettrammer, og standardkrav som lærernormen og kravet om tilpasset opplæring, er det dessverre budsjettrammene som vinner. Blir budsjettrammene brutt, kommer kommunen i ROBEK-registeret og får begrenset handlingsrom. Blir standardkravene brutt i slike tilfeller, skjer det vanligvis ingen ting.

Allerede på slutten av 1980-tallet ble det klart at kravet til budsjettdisiplin var utslagsgivende. Kravet om et likeverdig skoletilbud i hele landet ble erstattet av et krav om et likeverdig skoletilbud i den enkelte kommunen. Når budsjettrammene krevde det, kunne skolestandarden i den enkelte kommunen reduseres, så lenge det rammet alle elevene tilnærmet likt. Det gjelder fortsatt.

Nå er det en økonomisk krise i kommunesektoren. Det er vedtatt budsjetter for 2025 med dramatiske kutt som rammer barnehager, grunnskoler, videregående skoler og andre velferdstjenester. Årsakene er mange og sammensatte, men blant de mest grunnleggende er at staten over flere år har vedtatt kostnadskrevende reformer i kommunesektoren, som den ikke har fullfinansiert.

Statens inntektssystem for fordeling av ressurser mellom kommuner, og mellom fylkeskommuner, forsterker dette problemet. Det fanger ikke godt nok opp hvordan behovet for ressurser varierer mellom kommuner og fylkeskommuner. Det rammer kommuner og fylkeskommuner med en stor andel innbyggere med lav utdanning og inntekt. Her er kostnadene til et likeverdig skoletilbud normalt høyere enn landsgjennomsnittet, uten at inntektssystemet tar hensyn til det, samtidig som skatteinntektene er lavere. Høyere kostnader enn landsgjennomsnittet og lavere inntekter, er oppskriften på en økonomisk krise.

I denne situasjonen må UDF og Unio rette oppmerksomheten mot finansieringen av en likeverdig opplæring i alle landets kommuner og fylkeskommuner. UDF og Unio må både rette oppmerksomheten mot de samlede økonomiske rammene i kommunesektoren, og fordelingen av dem mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.

Utdanningsnytt har rettet oppmerksomheten mot konflikten mellom minstestandarder og budsjettrammer, sist i oppslagene den 6.1. og 8.1 om lærernormen. Lærernormen er ikke en ny kostnadskrevende reform. Den er tvert imot et resultat av en oppmyking av den gamle normen for klassedeling. Lærernormen representerer allerede en redusert minstestandard, som KS vil redusere ytterligere.

I Utdanningsnytt den 5.12.2024 langer UDF-leder Geir Røsvoll ut mot KS, som foreslår å skrote lærernormen. KS legger til grunn at budsjettene staten har vedtatt for kommunesektoren ikke er tilstrekkelige til å ivareta alle standardkravene som staten har vedtatt. KS konkluderer med at standardene må reduseres. Her må UDF ikke bare kjempe for minstestandardene, men også for finansieringen av dem. Uten finansiering, mister de sin verdi.

I Utdanningsnytt den 24.11.2024 argumenterer tillitsvalgt Alexander Fjellestad for at barnehager og grunnskoler bør overføres fra kommunene til fylkeskommunene. De vil i så tilfelle bli overført med den finansieringen de har i dag, og i dag er de underfinansiert. Det er til ingen nytte å overføre dem til fylkeskommuner som selv er underfinansiert og gjennomfører kostnadskutt i videregående opplæring.

• Når de økonomiske rammene er romslige, er det både rom til å gjennomføre lokal politikk i kommuner og fylkeskommuner, og å yte innbyggerne likeverdige og gode tjenester. Handlingsrommet for lokal politikk vil variere, men finansieringen av den lovpålagte tjenesteytingen er sikret.
• Når de økonomiske rammene er stramme, reduseres handlingsrommet for lokal politikk, og samtidig blir det mer nødvendig at skatteutjevningen og utgiftsutjevningen faktisk fanger opp variasjonen i ressursbehovet i kommunesektoren. Dess strammere rammere er, dess større er behovet for et inntektssystem som faktisk holder hva de lover om å gi alle kommuner og fylkeskommuner økonomiske muligheter til å gi sine innbyggere likeverdige tjenester med resten av landet. Det er dagens situasjon.

Dette resonnementet er utdypet i en artikkel i tidsskriftet Kommunal økonomi for desember 2024.