Det NHO og Norlandia ikke vil snakke om

Jeg kan forstå at barnehagekjedene og NHO Geneo ikke er så veldig lystne på å snakke om de mer forretningsmessige sidene ved det å drive kommersiell barnehage. Det gjør seg kanskje ikke så bra sammen med de punktene de liker å holde seg til, som «til det beste for barna» eller «foreldrenes valgfrihet».

Men jeg hadde faktisk håpet at Norlandia-direktør Kristin Voldsnes selv ville komme på banen, istedenfor å sende de samme våpendragerne, med de samme gamle talepunktene. De ansatte som går på jobb hver dag, til barnas beste, fortjener å bli tatt såpass seriøst. Og det er et par ting foreldrene, som skal bruke den mye omtalte valgfriheten, fortjener svar på.

For å gjenta det viktigste først: Hva mener Norlandia-direktøren med dette: «Hvorfor skal det være annerledes for barnehager enn de andre delene av næringslivet?» Mitt innlegg beskrev hva jeg og Rødt mener er de viktigste forskjellene. Jeg er oppriktig nysgjerrig på hvilke likheter direktør Voldsnes ser, som trumfer de forskjellene.

For det andre: Det er beleilig for de kommersielle aktørene å stemple mitt syn som en ideologisk kamp fra venstresiden. Da kan de holde seg på overskriftsnivå, der de slipper de å snakke om de faktiske, praktiske, økonomiske detaljene.

Jeg benekter ikke at det er lite overskudd i private barnehager i gjennomsnitt. Men der NHO Geneo ser seg tjent med å sause sammen «private og ideelle», som de kaller det, mener jeg at alle burde vite mer om forskjellene. For dette vet vi en hel del om. Telemarksforskning har kartlagt grundig hva som gir høyere overskudd og hva som gir minus. Så følg med nå.

Bemanning koster. Å prioritere høyere bemanningstetthet enn strengt tatt nødvendig og/eller ansatte med lang fartstid og gode pensjonsordninger, gjør at du sitter igjen med mindre overskudd. Når en barnehage bruker 68 % av driftsinntektene på bemanning, mot det gjennomsnittlige 80 %, betyr det det motsatte. Greit å vite for foreldre som skal bruke “valgfriheten”.

Å leie bygg istedenfor å eie, gir en høyere regning for barnehagen. Alle de store konsernene, inkludert Norlandia, har solgt byggene sine og leid dem tilbake. Disse barnehagene bruker i snitt mer av utgiftene som er ment til drift, på husleie. Da blir det mindre til barna. Hvem skulle trodd?

Derimot lønner det seg å drive stort, på sentrale steder. Å drive barnehage i kjede lønner seg da enda mer. Det gir blant annet mindre administrasjon. Små barnehager utenfor allfarvei er dyrere i drift. Ikke akkurat rakettforskning dette heller.

Det er ikke tilfeldig hvilke typer barnehager som ligger høyt og lavt på de ulike kostnadene. Ideelle har ofte smådriftsulemper, og bruker mer på bemanning og administrasjon. Kommersielle vinner på stordrift, og bruker mer på leie og konsernbidrag. Forskjellen er at den ene typen minus i regnskapet kommer barna til gode, den andre gjør ikke det.

Jeg ser ingen grunn til å «likebehandle» disse minusene. Tvert imot ser jeg all grunn til å prioritere skattebetalernes penger til de barnehagene som bruker pengene til barnas beste. Hvorfor skulle vi ikke det?

Voldsnes må gjerne oppklare hvordan hun skal leses, om ikke som en direkte trussel mot de kommunene som kan våge å tenke sånn: «Med de bemanningsnormene som er i dag, så har ikke private råd til å drifte hvis det skal bli enda større grad av at kommunen deler penger ut ifra sitt eget skjønn», sier hun.

Det er vel heller sånn at Norlandia-konsernet ikke sitter igjen med like mye overskudd. Kanskje det er like greit å bare si det som det er, eller hva, Voldsnes?

Spår dyster fremtid for private barnehager:
– Blir slaktet

DEBATT Private barnehager

Farvel, full barnehagedekning?