Sjekk ut våre podkaster!
MEST LEST
Veiledet lek er ikke lek
Debatt: – Lekens egenverdi skal anerkjennes og ivaretas slik det står i rammeplanen for barnehagen.
Rapporten
«Et jevnere utdanningsforløp» er nå ute på høring, og for oss barnehagelærere
er innholdet som kaldt og vått vårvær. Ikke akkurat uventet, men likevel veldig
skuffende. Ekspertgruppen som har skrevet rapporten, anbefaler innføring av
systematisk veiledet lek for barn i barnehagen. Vi vil påpeke at ekspertgruppen
ikke har representanter fra lærerprofesjonen, verken fra skole eller barnehage.
Dette er underlig, da rapporten har som mål å heve kvaliteten i barnehage og
skole for å jevne ut sosiale forskjeller i samfunnet.
Det skal ikke stå på at ekspertgruppen ønsker mer lek inn i barnehagen. Det vi stiller spørsmål ved, er hvilken verdi leken får når den skal være veiledet. Når leken settes inn i et system hvor personalet skal veilede barna og nå et mål i en læringsprosess, mister leken sin verdi. For å si det på en annen måte: når ekspertgruppen skriver om veiledet lek, er det læring de egentlig skriver om. Fordi veiledet lek er ikke lek. Det rapporten fremmer, er en ønsket praksis hvor læring styrer barnehagens hverdagsliv. Det trekkes frem læreplaner, læringsopplevelser, alderstilpassede læringsaktiviteter og ikke-valgfrie-kvalitetshevende tiltak i rapporten.
Det hevdes altså at økt vektlegging av akademiske ferdigheter i barnehagen er den bufferen barn trenger for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Dette stiller vi oss kritisk til. Barnehagelærere har en helhetlig pedagogisk inngang til læring og det økte læringspresset som kommer fra ferdigstilte metoder eller programmer er ikke hva barnehagen trenger.
Barnas rettigheter må ivaretas
Har ekspertgruppen glemt at også barns rettigheter skal ivaretas i barnehagen? FNs barnekonvensjon er en del av Grunnloven og er å anse som en skal-bestemmelse. FNs barnekomité har allerede uttrykt bekymring om man faktisk følger artikkel 31 om retten til lek, fritid og hvile. Komiteen er betenkt over den dårlige anerkjennelsen leken har fått i statene som har ratifisert konvensjonen.
Vi som studerer master i barnehagekunnskap, er bekymret for den manglende kunnskapen og anerkjennelsen som kommer frem i rapporten, knyttet til det som gjelder betydningen lek har for barns utvikling. Det kan virke som at de ikke har tatt innover seg de bekymringene som kom fra FNs barnekomité i 2013. Derfor mener vi det er verdt å nevne komiteens definisjon på lek, hvor det kommer frem: lek er «enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår. […] lek i seg selv er ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål. Lek innebærer utøvelse av autonomi, fysisk, mental eller emosjonell aktivitet, og har potensial til å anta et uendelig antall former, enten i grupper eller alene. […] De viktigste kjennetegnene ved lek er moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og ikke-produktivitet.»
Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Lekens egenverdi skal anerkjennes og ivaretas slik det står i rammeplanen for barnehagen. Vi undrer oss over at det diskuteres om leken skal være et mål i seg selv eller ikke? Lek er en sentral del av det å være et barn. Derfor er det viktig for profesjonen å forsvare lekens egenverdi!
Barnehagelærerne burde blitt spurt
Dersom ekspertgruppen hadde henvendt seg til barnehagelærere, kunne de fått innsikt i profesjonsfaglig kunnskap om hvordan barnehagen både ivaretar lek og hvilken betydning leken har for barns liv. Når barn deltar i leken bidrar dette til barns utvikling, identitet og selvbevissthet. Barn får viktig erfaring i å samarbeide, og får oppleve hvordan det er å ta del i et fellesskap. Dersom vi planlegger leken i forkant ned til hver minste detalj, er det ikke lenger lek. I tillegg ville de fått vite hva barnehagelærere trenger for å kunne etterkomme FNs barnekonvensjon artikkel 31 på en mer hensiktsmessig måte.
Profesjonen kunne blant annet fortalt at vi eier kunnskap om lek, men at det som er nødvendig er flere ansatte slik at man kan være med i leken, og da på riktig premiss. For dersom vi deltar i leken sammen med barna og lytter til barnas egne stemmer om hva lek er, vil vi bedre kunne tilrettelegge for barns medvirkning i deres egen barnehagehverdag. Vi vil derfor trekke frem to poeng vi er enige med ekspertgruppen i; Bemanningsnormen må gjelde hele åpningstiden. I tillegg må barneskolen inneholde mer lek, noe vi har vært enige om siden reform 97.
Profesjonskunnskapen vår blir ikke anerkjent, men likevel har ekspertgruppen troen på at vi i barnehagen kan trylle og utjevne sosiale forskjeller via systematisk veiledet lek. Vi ute i barnehagen takker pent nei til den styrte leken. Lek skal være lek, uten å være pakket inn i læring. Vi vil påstå at ekspertgruppen legger frem et forenklet syn både på barns utvikling, lek og hvilken betydning den har i barnas liv. At barnehagene utelukkende skal fokusere på hvilke læringsopplevelser barna får, vil være et grovt brudd, ikke bare på barns rett til lek, men også deres rett til medvirkning og ytringsfrihet.
