Ill.foto: Mostphotos
Veiledet lek er ikke lek
Debatt: – Lekens egenverdi skal anerkjennes og ivaretas slik det står i rammeplanen for barnehagen.
Rapporten
«Et jevnere utdanningsforløp» er nå ute på høring, og for oss barnehagelærere
er innholdet som kaldt og vått vårvær. Ikke akkurat uventet, men likevel veldig
skuffende. Ekspertgruppen som har skrevet rapporten, anbefaler innføring av
systematisk veiledet lek for barn i barnehagen. Vi vil påpeke at ekspertgruppen
ikke har representanter fra lærerprofesjonen, verken fra skole eller barnehage.
Dette er underlig, da rapporten har som mål å heve kvaliteten i barnehage og
skole for å jevne ut sosiale forskjeller i samfunnet.
Det
skal ikke stå på at ekspertgruppen ønsker mer lek inn i barnehagen. Det vi
stiller spørsmål ved, er hvilken verdi leken får når den skal være veiledet.
Når leken settes inn i et system hvor personalet skal veilede barna og nå et
mål i en læringsprosess, mister leken sin verdi. For å si det på en annen måte:
når ekspertgruppen skriver om veiledet lek, er det læring de egentlig
skriver om. Fordi veiledet lek er ikke lek. Det rapporten fremmer, er en ønsket
praksis hvor læring styrer barnehagens hverdagsliv. Det trekkes frem
læreplaner, læringsopplevelser, alderstilpassede læringsaktiviteter og ikke-valgfrie-kvalitetshevende
tiltak i rapporten.
Det
hevdes altså at økt vektlegging av akademiske ferdigheter i barnehagen er den
bufferen barn trenger for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Dette
stiller vi oss kritisk til. Barnehagelærere har en helhetlig pedagogisk inngang
til læring og det økte læringspresset som kommer fra ferdigstilte metoder eller
programmer er ikke hva barnehagen trenger.
Barnas rettigheter må ivaretas
Har
ekspertgruppen glemt at også barns rettigheter skal ivaretas i barnehagen? FNs
barnekonvensjon er en del av Grunnloven og er å anse som en skal-bestemmelse.
FNs barnekomité har allerede uttrykt bekymring om man faktisk følger artikkel
31 om retten til lek, fritid og hvile. Komiteen er betenkt over den
dårlige anerkjennelsen leken har fått i statene som har ratifisert
konvensjonen.
Vi
som studerer master i barnehagekunnskap, er bekymret for den manglende
kunnskapen og anerkjennelsen som kommer frem i rapporten, knyttet til det som
gjelder betydningen lek har for barns utvikling. Det kan virke som at de ikke
har tatt innover seg de bekymringene som kom fra FNs barnekomité i 2013. Derfor
mener vi det er verdt å nevne komiteens definisjon på lek, hvor det kommer
frem: lek er «enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og
strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår. […]
lek i seg selv er ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og foretatt for
sin egen skyld, snarere enn som et middel til et mål. Lek innebærer utøvelse av
autonomi, fysisk, mental eller emosjonell aktivitet, og har potensial til å
anta et uendelig antall former, enten i grupper eller alene. […] De viktigste
kjennetegnene ved lek er moro, usikkerhet, utfordring, fleksibilitet og
ikke-produktivitet.»
Leken skal ha en sentral plass i barnehagen. Lekens
egenverdi skal anerkjennes og ivaretas slik det står i rammeplanen for
barnehagen. Vi undrer oss over at det diskuteres om leken skal være et mål i
seg selv eller ikke? Lek er en sentral del av det å være et barn. Derfor er det
viktig for profesjonen å forsvare lekens egenverdi!
Barnehagelærerne burde blitt spurt
Dersom
ekspertgruppen hadde henvendt seg til barnehagelærere, kunne de fått innsikt i
profesjonsfaglig kunnskap om hvordan barnehagen både ivaretar lek og hvilken
betydning leken har for barns liv. Når barn deltar i leken bidrar dette til
barns utvikling, identitet og selvbevissthet. Barn får viktig erfaring i å
samarbeide, og får oppleve hvordan det er å ta del i et fellesskap. Dersom vi
planlegger leken i forkant ned til hver minste detalj, er det ikke lenger lek.
I tillegg ville de fått vite hva barnehagelærere trenger for å kunne etterkomme
FNs barnekonvensjon artikkel 31 på en mer hensiktsmessig måte.
Profesjonen
kunne blant annet fortalt at vi eier kunnskap om lek, men at det som er
nødvendig er flere ansatte slik at man kan være med i leken, og da på riktig
premiss. For dersom vi deltar i leken sammen med barna og lytter til barnas
egne stemmer om hva lek er, vil vi bedre kunne tilrettelegge for barns
medvirkning i deres egen barnehagehverdag. Vi vil derfor trekke frem to poeng
vi er enige med ekspertgruppen i; Bemanningsnormen må gjelde hele åpningstiden.
I tillegg må barneskolen inneholde mer lek, noe vi har vært enige om siden
reform 97.
Profesjonskunnskapen
vår blir ikke anerkjent, men likevel har ekspertgruppen troen på at vi i
barnehagen kan trylle og utjevne sosiale forskjeller via systematisk veiledet
lek. Vi ute i barnehagen takker pent nei til den styrte leken. Lek skal være
lek, uten å være pakket inn i læring. Vi vil påstå at ekspertgruppen legger
frem et forenklet syn både på barns utvikling, lek og hvilken betydning den har
i barnas liv. At barnehagene utelukkende skal fokusere på hvilke
læringsopplevelser barna får, vil være et grovt brudd, ikke bare på barns rett
til lek, men også deres rett til medvirkning og ytringsfrihet.