Leken til barna må beskyttes

Leken er indre motivert og barna sitt domene.

Gjennom leken kommer barna i kontakt med alle følelser. De bearbeider erfaringer og opplevelser, får øvelse i sosialisering og samhandling med andre, skaffer seg venner, møter motstand, bygger robusthet, bruker og utvikler språket sitt og får stimulert nysgjerrigheten sin gjennom utforskning og eksperimentering. Leken er lystbetont og barnas naturlige måte å skaffe seg venner og nye erfaringer på. Vi vet også at det er psykisk helsefremmende når barnas autonomi, rettigheter og behov vernes om i barnehagen.

Barnas rett til lek er forankret i FNs Konvensjon om barns rettigheter, i Artikkel 31, paragraf 1. Der kommer det tydelig fram at leken er ikke-obligatorisk, drevet av indre motivasjon og styrt og strukturert av barna selv. Dessuten kjennetegnes leken gjennom ikke-produktivitet. 

Med andre ord er anbefalingene til ekspertutvalget bak rapporten «Et jevnere utdanningsløp - Barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn» i direkte konflikt med barnas rettigheter til lek. Utvalget anbefaler nemlig å ta kontroll over barnas lek, gjennom «systematisk bruk av lekbasert læring og veiledet lek», for dermed å øke kvaliteten.

Leken er kanskje det eneste området som barna faktisk selv eier og har reell medvirkning på. Med bakgrunn i det vi veit, kan vi da frarøve barna dette?

«Under evolusjonen har hjernen utviklet seg slik at de funksjonene som er aller mest avgjørende for individets overlevelse og for artens videreføring, styres av medfødte driv – de kan ikke være avhengige av erfaring eller instruksjon fra andre. Det gjelder selvsagt følelser som tørst, sult og seksualdrift, men Peter Gray argumenterer for at trangen til å leke er en liknende, medfødt drift hos mennesker og kanskje alle pattedyr». Charlotte Lunde og Per Brodal, fra boka «Lek og læring i et nevroperspektiv» (2022).

For meg framstår det særdeles uklokt hvis leken, en medfødt indre drift, skal styres av andre enn barnet selv. Da kan det ikke lengre kalles lek. Det derimot barna får er en fattigere barndom. Som barnehageansatte kan vi veilede og hjelpe barn som trenger støtte inn i eller i leken, men vi kan ikke begynne å diktere hvordan barna skal «leke» for å oppnå noe i den andre enden.

«Leken har en tett sammenkobling med profesjonsetikken. Hvordan vi møter barn i deres lek og hvordan vi forholder oss til alle deres lekende uttrykk – fra det minste lille kongledyrets bevegelser i skogholtet, til de store strukturelle innrammingene av barnas lek innenfor institusjonene – har stor betydning for barns opplevelse av å bli tatt på alvor. For noen barn kan det faktisk også være ganske avgjørende for deres livssituasjon». Birgitte Fjørtoft, fra boka «Perlet furunål – en innføring i barns lek» 2020.

Det barna i barnehagen trenger er bevisste ansatte som skaper rom for lek, der barna kan utforske, prøve, mestre, feile, lære og utvikle seg. Der de kan leke for å leke, ut fra egen indre motivasjon. Hovednøkkelen for å styrke barnas robusthet, selvfølelse og relasjonskompetanse ligger i å investere i kompetente ansatte som gis mulighet til å være mentalt og fysisk til stede for barna i arbeidet sitt. Der vi tar barna på alvor og verner om den frie leken deres. Det krever mer å jobbe på en måte som innretter seg mot barnas ønsker og indre drivkraft kontra å fylle dagen med fastspikrede opplegg. Jeg håper det ekspertutvalget anbefaler om systematisk bruk av lekbasert læring og veiledet lek blir lagt langt nedi en skuff og glemt for all framtid. Det er ikke uten grunn at leken til barna må beskyttes.

– Du kan booste leken når den går i stå

Slik så Merete ut da ungene malte henne