Det kan gå hardt ut over kommuneøkonomien når kommunene ikke har kontroll over barnehagemarkedet

I forbindelse med høringen om endringer i barnehageloven med forskrifter (Styring og finansiering av barnehagesektoren), viste Utdanningsnytt 6.6.24 hvordan 40 komamuner brukte et ferdiglaget dokument fra Jan Tore Sanner som grunnlag for høringssvaret sitt. I skrivet til Sanner trengte kommunene bare skrive sitt eget navn, blant annet om det som handler om regulering av opptak: «xxx kommune viser til de gode erfaringene med samordnet opptak, og mener det ikke er behov for ytterligere regulering av opptaket i barnehagene i dag.»

Med «ytterligere regulering» mener de forslaget om at kommunene kan justere kapasiteten i både de kommunale og de private barnehagene for å unngå overkapasitet. PBL og mange private aktører mener at det er unødvendig, fordi markedet regulerer seg selv og kommunene ikke betaler for plasser som står tomme. Jeg vil likevel påstå at det kan gå hardt ut over kommuneøkonomien når kommunene ikke har kontroll over dette markedet, fordi det uansett er kommunene som har ansvaret for at alle barn over 1 år har barnehageplass.

I dag kan kommunen bare regulere kapasiteten i kommunens egne barnehager. Det betyr at dersom det er nedgang i barnetallet kan kommunen legge ned en kommunal for å unngå at de har unødvendige plasser i kommunen. Private barnehager kan per i dag drive så lenge de vil, men de kan også legges ned når eier vil. Og det er ikke når det er null barn i barnehagen, men når det er så få søkere at driften ikke går rundt, eller det ikke lenger er lønnsomt. Når en privat legger ned, er det kommunen som har ansvar for å skaffe ny plass til barna som har gått i den barnehagen. Og akutte løsninger vil vanligvis være dyrere enn de man har planlagt for.

I Fitjar har de nylig fått kjenne på konsekvensen av dette. Bare vel en måned før søknadsfristen til barnehagenes hovedopptak for høsten meldte Fjellheim FUS barnehage til foreldre og kommunen at den legger ned fra høsten. 

Pressekontakt i barnehagens eierkonsern FUS skriver at det handler om lave tilskudd. Og jeg benekter ikke at mange kommuner har altfor lave tilskudd til barnehagene, både private og kommunale, og at det er viktig med press på politikere både sentralt og lokalt for at barnehagene skal få bedre kår. Men en nærmer titt på barnetallene de siste årene tyder på at det ikke er bare tilskudd det handler om i dette tilfellet. De siste 5 årene har barnehagen hatt en nedgang i antall barn, fra 47 barn i 2019 til 34 barn i 2023, ifølge UDIR. Dette faller sammen med en nedgang i antall barn med barnehageplass i kommunen, det var 175 barn med plass i 2019 og 150 i 2023.

Med andre ord kan det her se ut som om det er markedet som har medført at denne barnehagen har fått færre barn, «kundegrunnlaget» er rett og slett blitt mindre og det er for få barn til at denne barnehagen vil drive videre.

Men de 34 barna har fremdeles rett på barnehageplass, og det er kommunens ansvar. Kommuner har ikke barnehageplass til 1/5 del av barna stående klare i tilfelle en eller flere private barnehager legges ned, og når vedtak om nedleggelse kommer på kort varsel før søknadsfrist for neste år, vil det medføre at kommuner må gjøre opprettelse av nye plasser til hastesak. Og som vi alle vet blir det ofte dyrt og lite fremtidsrettet. 

Kommuner der FUS-barnehager legges ned har også fått tilbud om å leie eller kjøpe lokalene for høye priser og dårlige betingelser (tilsvarende Triple- net- avtaler mange kommersielle barnehager har i dag, som innebærer at leietaker har hovedansvar for årlig vedlikehold, forsikringer og andre direkte relaterte eiendomskostnader, inkludert skatt). Alternativet til dette vil ofte være å ta i bruk ikke egnete midlertidige lokaler. Er det en god løsning for barna? Eller for kommunene?

Det er et stort ansvar å forvalte kommunenes økonomi, men det blir ikke lettere av uforutsigbarhet og hasteløsninger. Derfor undrer det meg at kommunepolitikere fra Høyre og andre partier ikke ser at det er lurt å kunne planlegge og ikke få plutselige overraskelser i kommunebudsjettet. Det nye lovforslaget vil kunne gi kommunene en forutsigbarhet som er bra for både barnehagetilbudet og økonomien.

Over 40 kommuner brukte ferdigskrevet mal for å  protestere mot ny barnehagelov

Rødt om barnehageenighet: – Dette er ikke noe nytt barnehageforlik