Nylig sendte regjeringen ut et forslag på høring om å samle statistikk om barn og unge i et nasjonalt register. 

Registeret skal blant annet inneholde fødselsnummer, opplysninger om fravær, bosted, samt vedtak knyttet til spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging.

Dette er informasjon som allerede finnes i ulike system ute i kommunene. Nå vil regjeringen samle det under ett system.

– Dette har Barneombudet ønsket lenge. Vi trenger bedre innsikt i situasjon og sammenhenger for å treffe bedre med innsats og tiltak. Det er positivt at regjeringen nå vil satse på bedre informasjon om barn og unge i barnehage og skole gjennom et nasjonalt register, skriver barneombud Mina Gergardsen i en e-post til Utdanningsnytt. 

Hun presiserer at hun ikke har lest hele høringsnotatet. Men at de i utgangspunktet stiller seg positiv til et nasjonalt register. 

– Ved å få mulighet til å sammenstille eksisterende data og få disse samlet på nasjonalt nivå, vil vi få en helt ny mulighet til å få oppdatert statistikk og analyser som gjør det mulig å fange opp trender i nåtiden. 

Gerhardsen mener det kan bidra til mer solid forskning. 

– Slik at vi for eksempel kan se betydningen av sosial ulikhet eller hva som påvirker læringsutbytte. Dette er tall vi trenger, slår hun fast.

Har fått mange innspill allerede

Barneombudet er klar på at det nye registeret må utformes med omhu. Og har hatt møter med Kunnskapsdepartementet i forkant av høringsforslaget. 

– Det ingen tvil om at det er krevende overveielser som ligger til grunn for enhver vurdering av registrering, innsamling, og lagring av personopplysninger om barn. Barneombudet er opptatt av at dette må skje på en måte som ivaretar barns rett til personvern og som ivaretar hensynet til barns beste.

Kunnskapsdepartementet har hentet inn innspill i forkant av utformingen av forslaget fra blant annet Statped, Datatilsynet, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet, KS, utdanningsforskere, Foreldreutvalgene, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Barneombudet. 

– Hva mener Datatilsynet om å føre en så sensitiv statistikk over barn?

– Datatilsynet har i forkant av høringsforslaget har flere møter med KD (Kunnskapsdepartementet red.anm.) og kommet med personvernfaglige innspill. Vi kommer i tillegg til å jobbe frem et høringssvar på forslaget, men har ikke noen konkret mening akkurat nå, skriver seksjonssjef Camilla Nervik.

– Generelt mener vi at etablering av nye registre må vurderes opp mot personvernkonsekvenser det medfører, og at det må reguleres på en måte som gir rammer for bruk av dataen de inneholder.

Vil ivareta personvernet

I en pressemelding fra regjeringen står det at personopplysninger om barn skal behandles særlig strengt. 

«Registre med personopplysninger om barnehagebarn og elever, og adgangen til å koble disse til andre registre, vil være personverninngrep. Likevel mener regjeringen at samfunnsnytten her er større enn ulempen for personvernet.»

– Barns rett til personvern må selvfølgelig ivaretas. Dette er personopplysninger som skal brukes til å forbedre tilbudet til barn og unge, ikke til å overvåke verken dem eller de voksne som jobber i barnehager og skoler, sier Nordtun i pressemeldingen.

Informasjonen som samles inn i registrene skal kun brukes til å utarbeide statistikk, analyser og forskning. Registrene skal hovedsakelig brukes i en versjon uten fødselsnummer (pseudonymisert), slik at svært få vil få tilgang til direkte identifisering av det enkelte barn. Forskere kan etter søknad få tilgang til dataene, med krav om at de skal brukes på en etisk forsvarlig måte og ta hensyn til personvern.