Slik kan du jobbe med islam i barnehagen

Barnehagen har som oppdrag å markere høytider fra kristen og humanistisk arv og tradisjon, men også å markere andre høytider med relevans for barnegruppen, og å formidle fortellinger fra ulike religioner (Utdanningsdirektoratet, 2017). Det betyr ikke at det alltid gjøres. 

Forskere har funnet ut at mange barnehageansatte opplever det som krevende å jobbe med religion fordi de mangler eierskap til minoritetshøytider. De er usikre på hva slags arbeidsformer som er egnet, og mangler eksempler på hvordan det kan gjøres (Hidle & Krogstad, 2015; Krogstad & Hidle, 2015; Rosland & Toft, 2013; Toft & Rosland, 2014). 

Det er særlig behov for eksempler på hvordan ansatte i barnehagen kan synliggjøre islam, både fordi det er den minoritetsreligionen med størst utbredelse i Norge, og fordi det er en religion som ofte omtales i forbindelse med konflikt i media (Lundby, 2021). I fordypningen i Interkulturell kompetanse på barnehagelærerstudiet ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har de gjort noe med dette. 

Her kan du lese om studentenes erfaringer med et kreativt prosjekt.

Prøvd ut med barnehager

Vårt opplegg ble utformet av tretten studenter. Mange av dem hadde selv en muslimsk bakgrunn. Dette ga bred kunnskap og erfaringskompetanse i gruppa. 

Opplegget ble så prøvd ut sammen med tre barnehager som ble invitert til biblioteket i Drammen. Initiativet til opplegget var fra artikkelforfatter Ragnhild Laird Iversen, som nylig skrev doktorgrad om religion i barnehagen (Iversen, 2024). 

I undervisningen fortalte jeg om hvordan jeg for tiden jobbet med å tilrettelegge en fortelling om hijra, altså profeten Muhammeds flukt fra Mekka til Medina, for barnehagebarn. Hijra er utgangspunktet for muslimsk tidsregning, og en sentral fortelling i islam. Fortellingen har opphav i hadith-litteraturen, som er fortellinger om hva Muhammed skal ha sagt og gjort. 

Ifølge fortellingene ble profeten Muhammed jaget vekk fra Mekka fordi ledere i byen ikke likte at han fortalte om islam. Under flukten gjemte han seg i en hule sammen med vennen sin, Abu Bakr. En edderkopp spant et stort nett foran inngangen, og de som fulgte etter Muhammed gikk derfor forbi hula. Nettet var så stort at det umulig kunne ha vært noen i hula på evigheter. 

Slik ble Muhammed og vennen reddet, og kunne reise videre til Medina. Der slo de seg ned og levde som muslimer resten av livet.

Lagde et vandreteater

Mange av studentene kjente godt til fortellingen, og ønsket å tilpasse den for barnehagebruk gjennom å lage et vandreteater. Studentene innredet ulike stasjoner som symboliserte Mekka, ørkenen, edderkoppens hule og Medina. Vandreteateret ble gjennomført i to omganger, først med toåringer fra en barnehage, så med fire- og femåringer fra to andre barnehager.

I prosessen hadde studentene en rekke diskusjoner om hvilke elementer i fortellingen de skulle vektlegge, hvilke praksiser de skulle vise frem, og hvilke formuleringer som var gode å bruke. Vi diskuterte hvordan vi kunne få frem både kunnskap og kompleksitet om islam som religion, med en bevissthet om maktperspektiver og hvilke stemmer som kom frem (Røthing, 2017).

Viste gjennom klær

Studentene viste også barna at det er mange måter å være muslim på, noe som også vises gjennom klær. Her brukte studentene seg selv, og viste hvordan noen bruker hijab daglig, mens andre tar på seg sjal når de skal be. Vi jobbet også med hvordan studentene kunne vektlegge ulike elementer i fortellingen, slik at barna både lærte noe om islam, og møtte temaer alle kan kjenne seg igjen i (Breidlid og Nicolaisen, 2011).

Diskuterte problemstillinger

For å gi religionsspesifikk kjennskap til islam, fortalte studentene kort om Muhammed, og forklarte at muslimer tror han er en profet. Det betyr at han får spesielle beskjeder fra Gud som han gir videre til menneskene. Her oppsto en religionsfaglig problemstilling. Når muslimer omtaler profeten, pleier de å si de arabiske ordene for «fred være med ham» etter navnet. 

Studentene landet likevel på at når de formidlet til barnehagebarn representerte de ikke seg selv som privatpersoner, men skulle følge barnehagens mandat. De ville verken bli oppfattet som forkynnende, eller gjøre det for komplisert for barna, og droppet derfor formuleringen. 

Studentene var dessuten opptatt av å vise frem religionen på en hverdagslig og ufarliggjørende måte. Dette ledet til diskusjoner om bønn.

Bønn og arabisk skrift

Kunne studentene vise frem bønn som et element i fortellingen? Vi landet på at det var viktig at studentene selv var komfortable med det, og at bønnen ble gjort for å vise frem en praksis, ikke som en invitasjon til barna for å delta. Bønn ble derfor skrevet inn i manuset som noe barna fikk se mens de ble fortalt om hvordan Muhammed lærte innbyggerne i Mekka om islam. 

I tillegg brukte studentene elementer som arabisk skrift, bønnetepper, dadler, misbaha (bønnekjeder) og hijab for å vise frem religionsspesifikke elementer ved islam.

Edderkopp og pappkameler

Studentene bygde også en stor edderkopp. De snakket med barna om at edderkopper ikke trenger å være skumle, men også kan være hjelpsomme. Barna fikk leke med edderkoppen i etterkant av fortelling, og ble også involvert gjennom ikke-religiøse elementer, som å få ri på pappkameler, leke med sand, og gjøre aktiviteter knyttet til fortellinga, som å perle kjeder inspirert av bønnekransene, tegne og utforske miljøet.

Utforsket med kroppen

Vi var alle svært spente på hvordan både barn og voksne i barnehagene ville reagere på opplegget vårt. Særlig var vi spente på hvordan det ville bli mottatt av toåringer, for det er skrevet lite om arbeid med religion og de yngste barna. Responsen som møtte oss fra de ansatte i den første barnehage var overstrømmende. 

Det var tydelig at toåringene opplevde formidlingen som spennende, og de utforsket rekvisittene med hele seg. Mens noen ble sittende lenge i sanden, var edderkoppen mest populær hos andre. Et av barna utbrøt «mamma!» og kastet seg over et bilde av en kvinne i hijab og fargela entusiastisk på arket. Andre så lenge på lysene, utforsket teksturen i teppene og lekte med pappfigurene.

Ny form for anerkjennelse

 Hos de større barna var det mer verbal dialog. Da studentene ønsket velkommen med å si «Salam aleikum» og spurte barna om noen visste hvordan det er vanlig å svare på arabisk, fikk de umiddelbart svar. Gutten som svarte «aleikum asalam» fikk umiddelbar applaus fra barn og voksne og strålte stolt. Dette er et eksempel på hvordan nye arbeidsformer også kan åpne for nye former for anerkjennelse. 

Studentene telte også på arabisk sammen med barna, og å gjorde mer ut av dramaturgiske elementer i fortellingen. Kamelturen ble lengre og mer spretten, og barna stilte flere spørsmål. De eldre barna brukte dessuten lengre tid på aktiviteter som å perle, tegne og bygge i sanden.

Snakket om religioner

Prosjektet ga oss innsikt i og erfaring med hvordan det er mulig å tilrettelegge formidling av en religionsfortelling for ulike barnegrupper, og hvordan studentenes egen bakgrunn kan brukes som ressurs i dette arbeidet. Men prosjektet ga også hele studentgruppa kunnskap og trygghet i å bruke ulike arbeidsformer, og konkrete ideer til hvordan dette arbeidet kan videreføres i barnehagene. 

Ønsket er at dette kan være til inspirasjon for andre barnehager.

Litteratur

Breidlid, H og Nicolaisen T. (2011). I begynnelsen var fortellingen (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.

Hidle, K.-M. W., & Krogstad, K. (2015). Er det mange måter å være norsk på? – En empirisk studie av arbeid med minoritetsreligioner i religiøst mangfoldige barnehager. Prismet, 66(3), 155–167. doi:http://dx.doi.org10.5617/pri.4534

Iversen, R. L. (2024). Entusiasme og ubehag: Barns navigering av religion i barnehagen. In: Universitetet i Sørøst-Norge.

Krogstad, K., & Hidle, K.-M. W. (2015). Høytidsmarkering i religiøst mangfoldige barnehager. Nordisk barnehageforskning, 9. doi:10.7577/nbf.1007

Lundby, K. (2021). Religion i medienes grep: medikalisering i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.

Rosland, K. T., & Toft, A. (2013). Markering av minoriteters høytider i barnehagen: en undersøkelse av forholdet mellom rammeplan og praksis. In I.M. Pareliussen, B.B.; Reinertsen, A. B; Solhaug, T. (Ed.), FoU i praksis 2012: conference proceedings. Trondheim, 23. og 24. april 2012 (pp. 216 – 223). Bergen, Norway: Akademika forlag.

Røthing, Å. (2017). Mangfoldskompetanse: perspektiver på undervisning i yrkesfag. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Toft, A., & Rosland, K. T. (2014). Barnehager og høytidsmarkering En gjennomgang og diskusjon av begrunnelser knyttet til manglende markering av ikke-kristne høytider. Prismet (4). doi:10.5617/pri.5595

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Retrieved from https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf