Vinner venstresiden valget, får Oslo ny inntaksmodell til videregående

Ingen steder i landet er inntaksmodellen til videregående mer omstridt enn i Oslo. Dagens byråd,  Sunniva Homås Eidsvoll (SV),  har brukt masse tid og ressurser på å finne fram til en alternativ modell som skal bidra til å dempe segregeringen av elever og for første gang siden 2009 er det nå flertall for å endre.

Dagens byråd har bestemt seg for at de kommer til å fremme en sak for bystyret før høstens valg. Men saken vil ikke bli behandlet før etter. Siden høyre- og venstresiden er totalt uenige om framtidig modell, vil valget høsten 2023 være avgjørende.

Et fylkeskommunalt utvalg ble nedsatt i 2018. Utvalget la fram sin utredning i mars 2020. Der gikk flertallet inn for å endre dagens karakterbaserte inntak. Men valg av modell ble overlatt til politikerne. Etter det har byrådspartiene jobbet videre.  Oslo SV gikk på sitt representantskapsmøte enstemmig inn for «blandingsmodellen».

Samme modell fikk flertall på Arbeiderpartiets representantskapsmøte i Oslo, men med navnet; «mulighetsmodellen». MDG vedtok også å gå bort fra rent karakterbasert inntak, men hvordan ny inntaksmodell skal se ut i detalj, er utsatt til etter valget. Rødt vil heller ikke ha karakterbasert inntak, men partiet vil, i likhet med MDG, forhandle om ny modell og de vil ha flere tiltak.

Høyre mener karakterkonkurranse om plass på studieforberedende i videregående skole er det mest rettferdige. Partiet går til valg på å beholde dagens inntaksmodell. Mehmet Kaan Inan, Oslo Høyres utdanningspolitiske talsperson, kaller byrådets forslag for en «lotto-modell» og mener den er en gavepakke til private skoler.  Inan fikk støtte fra Venstre, Fremskrittspartiet og Folkets parti da saken var oppe i bystyret i februar 2022. Da var det hard ordveksling mellom partiene.

«Blandingsmodellen» eller «mulighetsmodellen» innebærer at rundt halvparten av elevene tas inn basert på karakterene på ungdomstrinnet, som i dag. Den andre halvparten tas inn fra fem ulike karakterintervaller og der elevene med best karakterer innen hvert intervall får plass først.

Vil blande elevene mer

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), byråd for oppvekst og kunnskap, mener «blandingsmodellen» innebærer en forsiktig endring, fordi karakterene fra ungdomstrinnet fortsatt skal telle. 

– «Blandingsmodellen» sørger for at også elever med et lavere karaktersnitt får mulighet til å søke seg til flere skoler. Fortsatt skal karakterene telle, slik at det lønner seg for elevene å gjøre en innsats. Men målet er en mer blandet elevgruppe og mindre segregerte skoler enn i dag, sier hun.

– Får dere med dere MDG og Rødt på å innføre «blandingsmodellen» har dere en historisk mulighet til å endre inntaksordningen i Oslo. Likevel har dere bestemt dere for å vente med å få saken behandlet til etter valget. Da kan det være for sent. Så hvorfor vente?

– Fordi en ny modell må være forutsigbar for elevene. De må få mulighet til å sette seg inn i hvordan den nye inntaksmodellen fungerer. Med «blandingsmodellen» skal elevene søke på samme måte som før, men søkemønsteret vil endre seg. Jeg ønsker tett dialog med elever og foreldre om hva endringene innebærer. Derfor hasteinnfører vi ikke en ny modell nå. Vi kommer til å fremme saken for bystyret før valget, men den vil ikke bli behandlet før etter, sier byråden.

En perfekt modell finnes ikke

I 2020 ble flere ulike inntaksmodeller simulert på oppdrag fra inntaksutvalget. Simuleringene viste at med dagens ordning, som høyresiden kaller «fritt skolevalg», så får færrest elever førstevalget innfridd. Modellen fører også til mest segregering. Det påviste forsker Olga Serediak i NIFU forbindelse med arbeidet med inntaksutvalgets rapport.

Men også «Blandingsmodellen» har blitt kritisert av flere forskere. Blant annet matematiker Tommy Odland. Han mener en vektet loddtrekningsmodell ville vært bedre. 

Les også: Blandingsmodellenes svakheter

«Det finnes ikke et perfekt inntakssystem for Oslo. Vi må slute å late som,» skrev Rahman Akhtar Chaudhry i Aftenposten. Han er tidligere leder i Elevorganisasjonen, og nå ferdig utdannet jurist. Han anbefaler utprøving av «blandingsmodellen».

Vil tidligst gjelde fra 2025/26

Eidsvoll forteller at den nye inntaksordningen tidligst kommer til å gjelde de elevene som begynner i 10. klasse høsten 2024.

– Høyre mener dere bruker elevene som forsøkskaniner fordi «blandingsmodellen» aldri har vært prøvd ut tidligere. Hva har du å si til det?

– Det er ikke riktig. «Blandingsmodellen» bygger på en inndeling i prestasjonskategorier, såkalt «banding», der elevene tas inn fra ulike karakterkategorier. Modellen har vært i bruk i flere tiår, blant annet i London. Dessuten har byrådsavdelingen, i samarbeid med Utdanningsetaten, gjort flere simuleringer basert på dagens søkemønster, for å kvalitetssikre modellen, sier hun og legger til:

– Og det som i alle fall har vært prøvd ut, er Høyres modell med karakterbasert inntak. Resultatet av den modellen kan studeres både i USA, Australia, England og Sverige. Alle steder er resultatet en stadig mer segregert skole. Derfor fastslo også inntaksutvalget, som vårt byråd satte ned, at dagens modell bør endres. Da er det fascinerende at Høyre fortsatt tviholder på at ren karakterkonkurranse er best for elevene. For meg sier det noe om Høyres kunnskapssyn. Høyre er opptatt av tester og tallresultater, ikke elevenes motivasjon eller hva de faktisk lærer.

Vil ha mindre segregering

Eidsvoll viser til at flere forskningsrapporter har vist at elevene på 10. trinn er de minst motiverte og at et økende antall elever rapporterer om for mye stress og press i skolen.

– Økonomiske tiltak rettet mot levekårsutsatte områder er det bredt politisk flertall for i bystyret. Men det å endre elevsammensetningen ved å gå bort fra dagens rent karakterbaserte inntak, er langt mer omstridt. Hvorfor er det viktig å gjøre noe med elevsammensetningen?

– Det som skjer med inntaket til de videregående skolene speiler segregeringen i byen vår. Den ønsker vi å motvirke. Dette handler også om boligsegregering og om levekårsutsatte bydeler. Derfor holder det ikke bare å endre inntaksordning i videregående. Vårt byråd har også iverksatt en rekke tiltak som går på bemanning i barnehagen, språkopplæring, flere lærere i grunnskolen og gratis skolefritidsordning. Det å endre inntaksordning i videregående skole kommer i tillegg.

– Hva er fordelene med «blandingsmodellen»?

– «Blandingsmodellen» gir elever uten toppkarakterer flere valgmuligheter. Vi tror også at denne modellen vil kunne føre til mindre stress og press og til at vi får et bedre skolemiljø blant elever. Samtidig skal det fortsatt lønne seg å jobbe for å oppnå gode resultater. I dag er det sånn at elever som går ut av grunnskolen med under 4,0 i snitt, kun kan velge mellom sju av Oslos 22 skoler. Det vil vi endre på, sier Eidsvoll.

Handler om skolemiljøet 

Hun legger til at de karakterene elever oppnår på ungdomstrinnet har en klar sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. Alt handler ikke om elevenes innsats.

– Dessuten handler dette om hva slags skolemiljø vi vil ha i byen vår, og hva slags liv barn skal få leve. Det er ikke bra at vi har noen skoler der alle elevene har over fem i snitt og andre skoler elever nesten ikke søker til. I grunnskolen har vi fortsatt nærskoleprinsipp der elever med forskjellige karakterer går sammen. Vi ønsker mer slik blanding også i videregående skole.

– Høyre viser ofte til at dagens karakterbaserte inntak gjør at flinke elever i levekårsutsatte bydeler, som jobber hardt, får mulighet til å søke seg til de populære sentrumsskolene. De mener at dere ved å endre inntakssystemet ødelegger disse elevenes framtidsmuligheter. Hva mener du om det?

– Det er en fullstendig avsporing av debatten. Det vi gjør med «blandingsmodellen», er å endre de totalt fastlåste søkemønstrene vi har fått i Osloskolen. Alle de videregående skolene i Oslo er gode skoler. Noen av skolene som har lave søkertall, og er minst populære, de har veldig gode resultater på Elevundersøkelsen. Og spør man elever som går på de skolene, så sier de at de var skeptiske til skolen før de begynte, men nå er de kjempefornøyde og vil ikke bytte. Derfor må vi få flere elever til å vurdere alle skoler. Det gjør de ikke i dag. Har du gode karakterer, så forventes det at det er et lite knippe skoler du skal søke på. Sånn kan vi ikke ha det, sier hun.

Hun mener dagnes karakterbaserte inntak snevrer inn elevenes muligheter.

– Dessuten er det slik at i den modellen vi kommer til å legge fram for bystyret, så kommer karakterene til å telle. Men til forskjell fra dagens modell, så er det ikke bare karakterene som teller for å komme inn på førstevalget sitt. Dessuten får skoler som nå kun har elever med over fem i snitt nå en blanding av elever fra alle fem karakterintervaller. Det er bra for skolemiljøet, sier Eidsvoll.

Få med deg alt om valget