Gi flere unge muligheten til å lære gjennom kunstnerisk, praktisk og skapende arbeid

Samfunnet vårt trenger scenekunstnerne, musikere og kulturarbeidere. Men det er ikke kun det lokale og nasjonale kulturlivet som vil lide under nedleggelsen av dramalinjer i Norge. Kanskje er det unge menneskers livslæring som står på spill.

Første bekymringsfulle melding om nedleggelse av linjer for musikk, dans og drama (MDD) kom fra St. Hallvard vgs i høst. Like etter kom nyheten om at MDD på Hadeland vgs kan risikere samme skjebne. Som vår kollega Ingeborg Stana kommenterte i et innlegg i Dagsavisen forrige uke, er dette en urovekkende utvikling. Nylig kom likevel gladnyheten om at MDD-tilbudet på St. Hallvard ser ut til å være reddet. Det er vi veldig glade for, men bekymringen er der like fullt.

Dramalærere er en ressurs i hele skoleløpet

På Institutt for estetiske fag ved OsloMet utdanner vi framtidas dramalærere- og pedagoger. Våre studenter får jobb i videregående skole, kulturskolen, på museer og i grunnskolen, der de hver dag gjør undervisningen mer praktisk i tråd med ønsket kunnskapsministeren nylig har kommet med.

Hvert år sender vi dramalærerstudenter i praksis på nærliggende videregående skoler, som St. Hallvard, for å få den viktigste delen av sin utdanning; møtet med lærerhverdagen. Det er en realitet for oss at når dramalinjene forsvinner, så forsvinner også muligheten til å utdanne framtidas dramalærere. Hvilke ressurser risikerer vi egentlig å miste i skolen ved nedleggelse av dramalinjer i Norge?

Studieforbereding gjennom kunstneriske fag

Vi er enige i Erlend Rødal Vikhagen sitt argument om ringvirkningene ved nedleggelse av dramalinja på St. Hallvard, der Norges lokale og nasjonale kulturliv vil måtte betale prisen. Vi vil likevel påpeke at MDD-linjene i Norge ikke bare utdanner framtidas kunstnere.

Det kan virke som om mange ikke er klar over at programområde for musikk, dans og drama på videregående skole er studiespesialiserende. Elevene arbeider med sine estetiske fordypningsområder ved siden av en ordinær timeplan. Med andre ord er det ofte en svært motivert og hardtarbeidende elevgruppe som søker seg til disse linjene.

Vi har sett mang en gang at engasjementet for MDD-fagene smitter over til andre fag. Forskning indikerer også at arbeid med drama gir høyere motivasjon og ansvarsfølelse rundt egen læring i andre fag (Rasmussen & Kristoffersen, 2024). Mens drop-out og forsinket gjennomføring er en utfordring for mange i videregående skole, erfarer vi at gjennomføringsgraden er høy på disse linjene. Elevene får også gjennom arbeidet i sine estetiske fag en kompetanse i det å jobbe prosjektbasert og tverrfaglig, noe som er høyt etterspurt i arbeidslivet.

Å jobbe med noe større enn seg selv

Et annet aspekt, som vi i samarbeid med NTNU har sett på gjennom forskning, er hvordan arbeidet på programfag drama påvirker elevenes psykiske helse. I intervjuer med dramaelever og dramalærere fra tre videregående skoler, kommer det fram hvordan det å jobbe skapende over tid, samt gå i dybden gjennom fiksjon og rolle, bidrar til livslæring og nødvendig følelsesregulering (Steigum og Bruun, 2024).

Dramaelevene kaster seg ut krevende livsfortellinger og rolletolkninger, tross i sin unge alder. Forskningen vår indikerer at elevene mestrer dette, mye på grunn av fagets egenart og den gode relasjonen mellom lærer og elev (Steigum & Bruun, 2024). Elevene beskriver det å skape teater som å jobbe med noe som er større enn dem selv. Det er ikke en beskrivelse vi hører så ofte fra klasserommet på videregående.

La flere lære gjennom kunstnerisk og skapende arbeid

I oktoberutgaven av tidsskriftet Bedre skole trekkes psykisk helse og lave faglige resultater fram som to av tre utfordringer vi står ovenfor i dagens skole. Her etterlyses mer lek i skolen hos de minste barna. Basert på vår erfaring og forskning mener vi programområde for musikk, dans og drama klarer å løse flere av disse utfordringene. For øvrig leker også MDD-elevene mye, og lek er noe annet elevene i vår forskning trekker fram som et nyttig livslæringsaspekt (Steigum & Bruun, 2024).

Vi vil oppfordre alle politikere som vurderer å kutte disse linjene til å spørre dramaelever på videregående hvordan kunsten som læringsvei gir dem kompetanse til å mestre og leve sine egne liv, i tråd med læreplanen.

Vår oppfordring er ikke bare å verne St. Hallvard vgs, Hadeland vgs og andre nedleggingstruede dramafag og -linjer, men å la flere unge mennesker få muligheten til å lære gjennom kunstnerisk, praktisk og skapende arbeid. Som dramaelever, dramalærere, undervisere og forskere har vi erfart at dette ikke bare er noe kommende kunstnere trenger. Vi trenger det alle sammen.

Kilder

Rasmussen, B. Kristoffersen, B. (2014). Mye på spill. Teater som danningspraksis i skolen. Fagbokforlaget

Steigum, Jorid Bakken; Bruun, Ellen Foyn (2024). Større enn meg selv - livslæring i dramarommet med overføringsverdi til andre klasserom. I Heide, Anne Lise; Batt-Rawden, Kari Bjerke; Stranden, Marit; Angelo, Elin (red.). Health and Life Skills Through Music, Arts and Culture in Education . s. 51-70. Cappelen Damm Akademisk.