Få spillefilmen Ibelin inn på pensum!

Dokumentarfilmen Ibelin har tatt verden med storm, høstet gode kritikker, og ikke minst åpnet den offentlige diskusjonen om gaming, samhold og vennskap som knyttes gjennom den digitale verdenen. Nå synes jeg også den skal inn i norske klasserom.

Mats Steen led av den sjeldne muskelsykdommen Duchennes muskeldystrofi. Grunnet at han var bundet til rullestol mesteparten av livet, tilbrakte han flere tusen timer i nettrollespillet World of Warcraft under navnet Ibelin. Foreldrene trodde han ikke hadde venner og aldri kom til å oppleve kjærlighet. Da han døde i 2014, fikk foreldrene en stor overraskelse. Kondolanser strømmet inn fra personer over hele verden. De var alle venner av Mats som hadde blitt kjent med han gjennom spillet, og fortalte hvor mye Mats hadde betydd for livene deres.

Dataspill er en stor fritidsinteresse hos barn og unge, og ifølge Medietilsynets undersøkelse fra 2020 spiller 9 av 10 norske barn i alderen 9-18 år dataspill. Undersøkelsen viser også at flere jenter spiller spill enn tidligere, og at kjønnsforskjellene er i ferd med å jevnes ut i et felt som primært har vært mannsdominert.

Jeg er utdannet lærer, ihugga spillinteressert, og skrev masteren min om bruken av dataspill i undervisning. Jeg har tatt i bruk både spill i undervisning, diskutert problematikk rundt diskriminering i spill og ytringsfrihetens begrensninger på nett, og elevene har analysert retorikk i kronikker som omhandler positive og negative sider ved spilling. Jeg gjør ikke dette bare fordi det er et felt jeg har interesse for selv, men fordi jeg vet at flere av mine elever spiller spill.

Ibelin i undervisningen

Nå har jeg også tatt i bruk Ibelin i min undervisning. Og det synes jeg flere burde gjøre.

Jeg har møtt foreldre og besteforeldre som alle har snakket varmt om Ibelin og tematikken. Personer som aldri har tatt i et spill, bortsett fra muligens Candy Crush og Edderkoppkabal. Allikevel traff denne historien og tematikken noe hos dem. De så hvor viktig spill kan være for barn og unge.

Nå var Mats Steens historie unik, da han som handikappet ikke hadde muligheter som de fleste barn og unge. Han brukte nok mer tid på spilling enn man gjerne ville anbefalt. Men her er ikke diskusjonen og tematikken om skjermtid, men hvordan man skaper menneskelige relasjoner, og opprettholdelse av disse relasjonene, gjennom en skjerm og en fiktiv spillverden. Og den diskursen mener jeg er viktigere enn hvor mange timer en 12-åring skal få bruke på å spille Minecraft i hverdagen. Det er viktigere å diskutere hva som skjer inne i denne Minecraft-verdenen.

Jeg tror dataspill reddet livet til mange barn og unge under pandemien. Når man ikke kunne møte venner ute, møte på skolen og være sosial i den virkelige verdenen, ble redningen den fiktive. Det reddet i hvert fall meg.

Våren 2020 var landet stengt ned, mitt sosiale, fysiske, nettverk opphørte. Jeg var tvunget til å tilbringe tid innenfor husets fire vegger. Redningen var dataspill. Her samlet jeg og vennene mine og tilbragte flere timer sammen i Verdansk i Call of Duty: Warzone, eller vi møttes under koselige omstendigheter på øyene våre i spillet Animal Crossing: New Horizons. Dataspillverdenen ble redningen for å opprettholde vennskap og relasjoner.

Betydningen av digitale vennskap

For mange kan også det å gå ut av døren være en fysisk påkjenning, slik som i Mats Steens tilfelle. For andre kan det være en mental påkjenning. Dermed er dataspillverdenen og digitale plattformer en mulighet for disse å fremdeles holde kontakt med venner, samt skape nye venner og bekjentskaper. Jeg har selv møtt flere av mine beste og nærmeste venner igjennom interessen for spill.

Og det er nettopp denne tematikken Ibelin får frem på en så utrolig fin måte. Nemlig de digitale møtene. De digitale vennskapene. De er like viktige og ekte på skjerm, som i «den virkelige verden».

Filmen Ibelin kan knyttes opp til flere av verdiene og prinsippene vi har i læreplanen. Folkehelse og livsmestring, menneskeverd og identitet er alle elementer i læreplanens overordnete del, selve grunnelementene som skal ligge til rette for opplæringen i den norske skolen. Her faller filmen Ibelin under flere av disse, og fortjener en plass i klasserommet.