Digital-undersøkelse: 4 av 10 niendeklassinger scorer på laveste nivå 

Elever på 9. trinn har deltatt i den internasjonale undersøkelsen ICILS.  Totalt deltok 4436 norske elever og 1366 norske lærere ved 153 skoler.

Denne undersøkelsen måler ferdigheter som å bruke en datamaskin, beherske ulike programmer, finne informasjon på nett, være kritisk til informasjonen og formidle den på ulike måter , melder Utdanningsdirektoratet.

– Bruken av data blant unge er gått opp, men kompetansen går ned, sier professor Ola Erstad i ICILS-gruppen til NTB.

Han sier det er overraskende at norske elever scorer såpass lavt på prøvene i digital kompetanse og algoritmisk tenkning.

Andelen elever som scorer på det høyeste nivået faller markant fra forrige undersøkelse.

– Jeg hadde forventet bedre resultater. Den utviklingen skal vi snu. Den må vi snu, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Hovedfunn

• Norske elever presterer bedre i digital kompetanse enn gjennomsnittet av deltakerlandene.
• I digital kompetanse er det 40 prosent av elevene som presterer på det laveste nivået.
• Elever med høy sosioøkonomisk bakgrunn presterer bedre i undersøkelsen.
• Digital teknologi brukes i stor grad i norsk skole.
• Norske lærere rapporterer om god digital kompetanse og økt samarbeid. 
  (Se faktaboks nederst i saken)

Undersøkelsen viser samtidig at Norge er blant landene der elevene bruker digital teknologi mest i skolefagene.  Samtidig som mange scorer på det laveste nivået, er de norske elevene er bedre enn det internasjonale snittet.

Sør-Korea, Tsjekkia, Danmark og Taiwan presterer signifikant høyere enn Norge i digital kompetanse.

– Det er veldig interessent at Danmark gjør det såpass bra. Hva er det de gjør, spør Erstad i ICILS-gruppen.

På snittet i problemløsning 

Morten Rosenkvist  er direktør i Utdanningsdirektoratet:

– Dagens ungdom lever digitale liv. Men det betyr ikke at de behersker datamaskin som verktøy. Vi må sørge for at alle ungdommer lærer seg dette, som er helt nødvendig for å klare seg i dagens samfunn.

Norske 14-åringer presterer like bra som det internasjonale snittet i algoritmisk tenkning. I denne delen ligger 34 prosent av de norske elevene på det laveste nivået. Algoritmisk tenkning innebærer ferdigheter til å forstå digitale systemer, analysere problemer, samle inn data, planlegge løsninger og utvikle algoritmer. 

Elevene får et problem som de må løse opp i flere mindre oppgaver, løse disse og så sette løsningene sammen til en helhet.

Jentene gjør det bedre enn guttene i digital kompetanse, mens det ikke er noen kjønnsforskjell i algoritmisk tenkning. En mulig årsak kan være at det er en god del tekst i den første delen av prøven, og jenter presterer generelt bedre i lesing enn guttene.

Bakgrunn har stor betydning 

Elever med høy sosioøkonomisk status, som foreldre med høy utdanning og inntekt, og mange bøker hjemme, presterer bedre. Elever som har datamaskin tilgjengelig til skolearbeid hjemme og som snakker norsk hjemme, gjør det også bedre. 

– Dagens ungdom lever digitale liv. Vi kan ha tatt for gitt at de har disse grunnleggende ferdighetene, fordi de tilsynelatende er så gode på å bruke teknologi. De færreste jobber på en datamaskin på fritiden. Det er spesielt viktig at skolen jobber for å utjevne forskjellene på akkurat dette området, fordi det er så sentralt i samfunnet, sier Rosenkvist.