«Trollmannens læregutter» forstår ikke selv hva de driver med, skriver Jan Jørgen Skartveit.

Innføringen av kunstig intelligens i skolen bør granskes av en kommisjon

Debatt: – Teknologibransjen, eller trollmannens læregutter, skjønner ikke selv hva de holder på med, og politikerne bør ikke fortsette å stole blindt på dem.

Publisert

Teknologibransjen er trollmannens læregutter. Med deres faglige nærsynthet og tunnelsyn skjønner de ikke selv hva de selv driver med, når de ivrer for bruk av kunstig intelligens i skolen. I fortellingen om trollmannens læregutter kommer heldigvis trollmannen hjem og rydder opp i kaoset som læreguttenes manglende ydmykhet og overmot har skapt. Hvem er de voksne som skal komme hjem og rydde opp i hjemme-alene-festen som teknologibransjen med politikernes velsignelse, har pådyttet skole- og utdanningssektoren?

Tilhengerne av bruk av kunstig intelligens i skolen fikk aksept fra politikerne for å innføre kunstig intelligens, som jo var kommet for å bli, så fort som mulig. Hasteinnføringen av kunstig intelligens i skolen har medført fravær av nødvendig regulering fra myndigheter, slik trollmannens læregutter ønsket. Tilhengerne måtte få bestemme mest mulig alene hvordan teknologien, som var kommet for å bli, skulle utfolde seg i skolen. 

Kravet om vannmerking av alle tekster produsert ved kunstig intelligens, som gjør det mulig å skille tekster produsert av kunstig intelligens fra de tekstene som ikke er det, kunne myndighetene gjort gjeldende for skolesektoren. Men da måtte de ha lyttet til eksperter som KI-forskeren Inga Strumke, heller enn grådige, utspekulerte kremmere innen teknologibransjen og skoleforskere som ikke forstår farene for skolesystemet ved bruk av kunstig intelligens. 

Lærebøker forsvinner

Teknologibransjen som selger kunstig intelligens til skolen, får skolen til å bryte med tradisjoner, kulturarv og tekstmangfold viderebrakt gjennom generasjoner. Uten kvalitetssikrete lærebøker vil elevene bli ensidig avhengige av et digitalt tekstmangfold, der det vil bli vanskelig å skille falskt fra ekte, og løgn fra sannhet, og vanskelig å sikre kvalitet, dannelse og kultur. 

Politikerne har forlatt ambisjonen om å ha lærebøker i alle fag i skolen. Det internettet elever får tilgang til både i skoletiden og i egen fritid, vil gradvis bli «forsøplet» av tekster kontaminert av kunstig intelligens. Tekster kontaminert av kunstig intelligens vil igjen være utgangspunkt for enda mer tekst produsert av stadig mer sofistikert kunstig intelligens. 

Ingen kan garantere at tekstmangfold på nettet produsert av kunstig intelligens ikke vil utvikle seg eksponentielt, (slik virus gjør). Uten kvalitetssikrete lærebøker i skolen, vil utfordringene ved å skille fakta fra «fake news» og manipulering, og å skille sannhet fra løgn, bli like vanskelig, som i samfunnet forøvrig. 

Skolen har selv stilt seg i en situasjon der de er prisgitt teknologibransjen, og er ute av stand til å avsløre elevenes juks og plagiat ved elevers bruk av kunstig intelligens. Kunstig intelligens samler inn alt av tekst den får tilgang til, og deler så tekst opp i små bruddstykker, som så blir satt sammen i ulike sammensetninger, alt etter hva brukere av kunstig intelligens etterspør. Bruddstykkene, bitene av tekster kunstig intelligens har samlet sammen, og satt sammen på nytt, er så små at teknologien skolen blir gitt tilgang til av teknologibransjen, ikke klarer å kjenne igjen de små bitene, som så er satt sammen i en helhet, at teknologien skolen disponerer strever med å kjenne igjen tekstbitene, og slik avsløre plagiat og juks. 

Historiker advarer mot kunstig intelligens

Historikeren Yuval Harari advarer mot farene ved kunstig intelligens. Ved finanskrisen i 2008, forstod ikke myndigheter hva kompliserte finansprodukt bestod av, og hadde av konsekvenser for landenes overordnete økonomi. Vil fremtiden bringe politikere i situasjoner, der kunstig intelligens politikerne selv ikke forstår hva holder på med, forteller politikerne at de i løpet av et visst antall minutter må foreta skjebnesvangre politiske og økonomiske beslutninger, og uten helt å vite om det kan være slik at de som har lært opp kunstig intelligens har gjort feilvurderinger som programmere ikke forstod dybden og rekkevidden av? Dilemmaet vil gjelde ikke bare økonomi, men også krig og fred.

Dilemmaer rundt kunstig intelligens, skole og utdanning vil ikke få like dramatiske konsekvenser på kort sikt. Først om noen år vil samfunnet kunne vite konsekvensene av bruk av kunstig intelligens for ulike komponenter i skolesystemet selv og systemer skolesystemet er avhengig av, som trollmannens læregutter ikke har oversikt over. 

Mest sannsynlig vil skoleforskere, som i sin vitenskapelige metodikk baserer seg på intervjuer med lærere og elever, erfare at begeistring og subjektiv opplevelse av å lære mer ved hjelp av ny teknologi, ikke har manifestert seg konkret i mer og bedre læring blant elever, men mindre og dårligere læring. 

Relevant lovverk for teknologibransjens håndtering av informasjon fra barn og unge var inntil helt nylig fraværende. Erfaring med ferskt lovverk er begrenset. Vi bør ikke tro teknologibransjen på at all tekst kunstig intelligens samler inn, blir behandlet i tråd med alt av gjeldende lovverk; opphavsrett, personvern, forbrukerrettigheter og alt annet av relevant lovverk. Alt av eksisterende og eventuelt nytt lovverk rundt teknologi sikrer dessuten ikke samfunnet og skolen mot uforutsette skadelige konsekvenser ved bruk av kunstig intelligens. 

Ikke alle uforutsette konsekvenser vil være like uforutsette for de som utøver skolens kjernevirksomhet i klasserommet, erfarne lærere. At dyktige IKT-ingeniører kan påpeke det de ser som IKT-kritiske læreres manglende forståelse av subtile sider ved IKT-teknologi, endrer ikke på kjernen i problemstillingene rundt kunstig intelligens i skolen. 

Flere kritiske røster

Bjørn Vassnes, Maja Lunde, Johann Hari, Jonathan Haidt og mange andre har skrevet intelligent og kritisk om digitalisering i skole og barndom, de kan ikke alle avvises som uinformerte og kunnskapsløse. At flere innen teknologibransjen er idealister, og virkelig ønsker barn og unge vel, og selv ikke identifiserer seg med teknologi og forretningsmetoder, som undergraver barn og unges konsentrasjon, autonomi og læring, endrer heller ikke på kjernen i problemstillingene rundt kunstig intelligens i skolen. 

Ved eksamen våren 2025 skal Utdanningsdirektoratet håndtere utfordringer fra kunstig intelligens, som foreløpig produserer tekster som ikke vannmerkes. 

Politikerne bør nedsette en kommisjon som kan granske digitaliseringen og innføringen av kunstig intelligens i skolen. Den svenske Riksrevisjonen er i ferd med å granske digitaliseringen av svensk skole. Teknologibransjen selv, trollmannens læregutter, skjønner ikke egentlig selv hva de holder på med, og politikerne bør ikke fortsette å stole blindt på dem.

 

Powered by Labrador CMS