«Trollmannens læregutter» forstår ikke selv hva de driver med, skriver Jan Jørgen Skartveit.
Illustrasjonen er KI-generert med OpenAI DALL-E.
Innføringen av kunstig intelligens i skolen bør granskes av en kommisjon
Debatt: – Teknologibransjen, eller trollmannens læregutter, skjønner ikke selv hva de holder på med, og politikerne bør ikke fortsette å stole blindt på dem.
Teknologibransjen er trollmannens læregutter. Med deres faglige nærsynthet og
tunnelsyn skjønner de ikke selv hva de selv driver med, når de ivrer for bruk
av kunstig intelligens i skolen. I fortellingen om trollmannens læregutter
kommer heldigvis trollmannen hjem og rydder opp i kaoset som læreguttenes
manglende ydmykhet og overmot har skapt. Hvem er de voksne som skal komme hjem
og rydde opp i hjemme-alene-festen som teknologibransjen med politikernes
velsignelse, har pådyttet skole- og utdanningssektoren?
Tilhengerne av bruk av kunstig intelligens i skolen fikk aksept fra politikerne
for å innføre kunstig intelligens, som jo var kommet for å bli, så fort som
mulig. Hasteinnføringen av kunstig intelligens i skolen har medført fravær av
nødvendig regulering fra myndigheter, slik trollmannens læregutter ønsket.
Tilhengerne måtte få bestemme mest mulig alene hvordan teknologien, som var
kommet for å bli, skulle utfolde seg i skolen.
Kravet om vannmerking av alle tekster produsert ved kunstig intelligens, som
gjør det mulig å skille tekster produsert av kunstig intelligens fra de
tekstene som ikke er det, kunne myndighetene gjort gjeldende for skolesektoren.
Men da måtte de ha lyttet til eksperter som KI-forskeren Inga Strumke, heller
enn grådige, utspekulerte kremmere innen teknologibransjen og skoleforskere som
ikke forstår farene for skolesystemet ved bruk av kunstig intelligens.
Lærebøker forsvinner
Teknologibransjen som selger kunstig intelligens til skolen, får skolen til å
bryte med tradisjoner, kulturarv og tekstmangfold viderebrakt gjennom
generasjoner. Uten kvalitetssikrete lærebøker vil elevene bli ensidig avhengige
av et digitalt tekstmangfold, der det vil bli vanskelig å skille falskt fra
ekte, og løgn fra sannhet, og vanskelig å sikre kvalitet, dannelse og kultur.
Politikerne har forlatt ambisjonen om å ha lærebøker i alle fag i skolen. Det
internettet elever får tilgang til både i skoletiden og i egen fritid, vil
gradvis bli «forsøplet» av tekster kontaminert av kunstig intelligens. Tekster
kontaminert av kunstig intelligens vil igjen være utgangspunkt for enda mer
tekst produsert av stadig mer sofistikert kunstig intelligens.
Ingen kan
garantere at tekstmangfold på nettet produsert av kunstig intelligens ikke vil
utvikle seg eksponentielt, (slik virus gjør). Uten kvalitetssikrete lærebøker i
skolen, vil utfordringene ved å skille fakta fra «fake news» og manipulering,
og å skille sannhet fra løgn, bli like vanskelig, som i samfunnet forøvrig.
Skolen har selv stilt seg i en situasjon der de er prisgitt teknologibransjen,
og er ute av stand til å avsløre elevenes juks og plagiat ved elevers bruk av
kunstig intelligens. Kunstig intelligens samler inn alt av tekst den får
tilgang til, og deler så tekst opp i små bruddstykker, som så blir satt sammen
i ulike sammensetninger, alt etter hva brukere av kunstig intelligens etterspør.
Bruddstykkene, bitene av tekster kunstig intelligens har samlet sammen, og satt
sammen på nytt, er så små at teknologien skolen blir gitt tilgang til av
teknologibransjen, ikke klarer å kjenne igjen de små bitene, som så er satt
sammen i en helhet, at teknologien skolen disponerer strever med å kjenne igjen
tekstbitene, og slik avsløre plagiat og juks.
Historiker advarer mot kunstig intelligens
Historikeren Yuval Harari advarer mot farene ved kunstig intelligens. Ved
finanskrisen i 2008, forstod ikke myndigheter hva kompliserte finansprodukt
bestod av, og hadde av konsekvenser for landenes overordnete økonomi. Vil
fremtiden bringe politikere i situasjoner, der kunstig intelligens politikerne
selv ikke forstår hva holder på med, forteller politikerne at de i løpet av et
visst antall minutter må foreta skjebnesvangre politiske og økonomiske
beslutninger, og uten helt å vite om det kan være slik at de som har lært opp
kunstig intelligens har gjort feilvurderinger som programmere ikke forstod
dybden og rekkevidden av? Dilemmaet vil gjelde ikke bare økonomi, men også krig
og fred.
Dilemmaer rundt kunstig intelligens, skole og utdanning vil ikke få like
dramatiske konsekvenser på kort sikt. Først om noen år vil samfunnet kunne vite
konsekvensene av bruk av kunstig intelligens for ulike komponenter i
skolesystemet selv og systemer skolesystemet er avhengig av, som trollmannens
læregutter ikke har oversikt over.
Mest sannsynlig vil skoleforskere, som i sin vitenskapelige metodikk baserer
seg på intervjuer med lærere og elever, erfare at begeistring og subjektiv
opplevelse av å lære mer ved hjelp av ny teknologi, ikke har manifestert seg
konkret i mer og bedre læring blant elever, men mindre og dårligere læring.
Relevant lovverk for teknologibransjens håndtering av informasjon fra barn og
unge var inntil helt nylig fraværende. Erfaring med ferskt lovverk er
begrenset. Vi bør ikke tro teknologibransjen på at all tekst kunstig
intelligens samler inn, blir behandlet i tråd med alt av gjeldende lovverk;
opphavsrett, personvern, forbrukerrettigheter og alt annet av relevant lovverk.
Alt av eksisterende og eventuelt nytt lovverk rundt teknologi sikrer dessuten
ikke samfunnet og skolen mot uforutsette skadelige konsekvenser ved bruk av
kunstig intelligens.
Ikke alle uforutsette konsekvenser vil være like uforutsette for de som utøver
skolens kjernevirksomhet i klasserommet, erfarne lærere. At dyktige
IKT-ingeniører kan påpeke det de ser som IKT-kritiske læreres manglende
forståelse av subtile sider ved IKT-teknologi, endrer ikke på kjernen i
problemstillingene rundt kunstig intelligens i skolen.
Flere kritiske røster
Bjørn Vassnes, Maja Lunde, Johann Hari, Jonathan Haidt og mange andre har
skrevet intelligent og kritisk om digitalisering i skole og barndom, de kan
ikke alle avvises som uinformerte og kunnskapsløse. At flere innen
teknologibransjen er idealister, og virkelig ønsker barn og unge vel, og selv
ikke identifiserer seg med teknologi og forretningsmetoder, som undergraver
barn og unges konsentrasjon, autonomi og læring, endrer heller ikke på kjernen
i problemstillingene rundt kunstig intelligens i skolen.
Ved eksamen våren 2025 skal Utdanningsdirektoratet håndtere utfordringer fra
kunstig intelligens, som foreløpig produserer tekster som ikke vannmerkes.
Politikerne bør nedsette en kommisjon som kan granske digitaliseringen og
innføringen av kunstig intelligens i skolen. Den svenske Riksrevisjonen er i
ferd med å granske digitaliseringen av svensk skole. Teknologibransjen selv,
trollmannens læregutter, skjønner ikke egentlig selv hva de holder på med, og
politikerne bør ikke fortsette å stole blindt på dem.