Fortgang i bygging og rehabilitering av skoler i Oslo var en
høyt prioritert politisk kampsak for Oslo Høyre da de rødgrønne styrte.
I 2021 lovet Høyre én milliard kroner over to år til formålet. Men etter
at Høyre kom i posisjon, ser det ikke ut til å være like enkelt å få opp tempoet.
Nå er rollene byttet om. Medlem i kultur- og
utdanningsutvalget, Eivor Evenrud (Ap) er oppgitt.
– Det overrasker meg at vi nå har fått beskjed av utdanningsbyråden om at ny Skolebehovsplan først vil bli sendt på høring en måned etter opprinnelig frist som var 12. april. Høringen er nå forskjøvet til medio mai. I opposisjon var Oslo Høyre veldig tøffe. De kritiserte det rød-grønne
byrådet for å somle og for ikke å sette av nok penger i budsjettet til bygging
og rehabilitering av skoler i Oslo, sier hun.
– Gir blaffen i yrkesfag
– Hvilke elever er du mest bekymret for at det kan gå utover
at byggeplaner forskyves?
– Jeg er mest bekymra for elever på yrkesfag. I eksisterende
Skolebehovsplan foreligger det planer om bygging av en helt ny videregående
skole, med i hovedsak restaurant- og matfag, i Myntgata i Oslo sentrum. Skolen
skal etter planen ha 900 elevplasser og var planlagt klar i 2027. Kunstnerne
som holdt til i bygget skulle være ute i januar. Men siden har det ikke
skjedd noe, sier Evenrud.
Hun sier ny skole er planlagt med fire kjøkken til yrkesfaglig
utdanning innen restaurant- og matfag.
– Målet er å skape samvirke mellom skole, næringsliv og
kulturliv med samfunnsnær og relevant utdanning knyttet til entreprenørskap og
bærekraftig næringsliv. I desember 2023 varslet byrådet at de foreløpig stoppet
skoleprosjektet i Myntgata og ga Oslobygg i oppdrag å vurdere
kostnadsreduserende tiltak og en utredning av andre skoleformål, sier Evenrud.
I tillegg foreligger det i eksisterende Skolebehovsplan planer for rehabilitering av, og flere elevplasser på, blant annet Etterstad, Stovner og Edvard Munch videregående skoler. Det er også planer om bygging av en helt ny skole for helse- og omsorgsfag.
– At vi ikke har fått vite noe mer om hva byrådet har planer om her, mener jeg viser at de gir blaffen i yrkesfagelevene. Derfor har jeg denne uka stilt flere spørsmål om videre framdrift, sier Evenrud.
– Urimelig
Ny Skolebehovsplan for Oslo skulle vært sendt på høring 12.
april. Men i et notat til bystyrets organer datert 12. april, og signert av
byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden (H), går det fram at høringen skyves
til midten av mai. Høringsfristen var opprinnelig 7. juni. Men også
høringsfristen kommer til å bli skjøvet på.
Spørsmål til byråden
Disse spørsmålene har Evenrud sendt:
1. Hvor stor forsinkelse har den ekstra vurderingen ført til i en eventuell åpning av Myntgata skole?
2. Vurderer byrådet kjøp av andre tomter i sentrum til skoleformål?
3. Hva er årsaken til at byrådet ikke klarer å legge frem en Skolebehovsplan til bystyret før tilleggsinnstillingen i oktober 2024?
4. Mener byrådet at bystyret får god nok tid til å behandle en skolebehovsplan når byråden forsinker prosessen slik det er varslet i notat til kultur- og utdanningsutvalget?
5. Innarbeides campus Ekeberg i skolebehovsplanen som sendes på høring til bydelene?
I notatet står det at byrådet tar sikte på å behandle ny
Skolebehovsplan i forbindelse med budsjettet til høsten, trolig i forbindelse med
tilleggsinnstillingen. Den kommer først i desember 2024.
– Vi legger opp til behandling av skolebehovsplanen sammen med tilleggsinnstillingen i november, skriver Oslos Utdanningsbyråd, Julie Remen Midtgarden, i en e-post til Utdanningsnytt torsdag ettermiddag.
Hun mener kritikken fra Evenrud er "urimelig".
– De rødgrønne gjorde det på samme måte for tre år siden da de la frem forrige ordinære skolebehovsplan for perioden 2022-2031, skriver Midtgarden.
Hun understreker at hun imidlertid deler bekymringen for at flere sentrale skoleprosjekter er forsinket.
– Men disse forsinkelsene oppsto ikke 10. september 2023 da vi vant valget. Som ny skolebyråd tar jeg forsinkelsene og den manglende kapasiteten vi har overtatt ansvaret for svært alvorlig, og vi gjør alt vi kan for å finne gode løsninger, både på kort og lang sikt. Arbeidet med skolebehovsplanen er en viktig del av dette. Men fremdriften for hvert enkelt skoleprosjekt er ikke styrt av tidspunktet for når byrådet avgir skolebehovsplanen.
20-årsplan
Aps Eivor Evenrud mener på sin side at ny Skolebehovsplan er så omfattende at den burde vært sendt ut allerede.
– Tidligere var Skolebehovsplanen for en tiårsperiode. I den nye er det lagt opp til at den skal gå fra 2025 til 2044, altså en 20-årsperiode. Hva mener du om det?
– Byrådet varslet tidligere i år at de ville legge opp til en 20-årsplan. Planen rulleres jo i løpet av bystyreperioden, så å strekke den ut i tid gir ingen mening, sier hun.
Da Utdanningsnytt rettet spørsmål til byråden om skolebehovsplanen fikk vi onsdag svar fra kommunikasjonsavdelingen.
På spørsmål om hvorfor det legges opp til en 20-årsplan, svarer kommunikasjonsansvarlig Ingrid Lønrusten Rogstad at «det tar tid å planlegge og å etablere skolekapasitet. Fra et behov oppstår (behovsinitiering) til en skole kan ta imot elever, er det ikke uvanlig at det kan ta ti år. Skal skolebehovsplanen også kunne fungere som et bedre strategisk verktøy er et tiårsperspektiv for knapt.»
Når det gjelder spørsmål knyttet til ny videregående innen helse- og omsorgsfag og at det er planlagt flere plasser på Etterstad, Stovner og Edvard Munch, svarer Rogstad at det må byrådet komme tilbake til. Hun viser til at Utdanningsetaten må foreta nye vurderinger. Om skoleprosjektet i Myntgata viser hun til at byrådet ønsker å ta ned risiko og vil vurdere ulike kostnadsbesparelser. De kommer tilbake til hva som skjer senest i sak 1 i 2025.
– Høyre lovet i 2021 å sette av en milliard til bygging og rehabilitering av skolebygg på to år. Hvordan skal det løftet følges opp av nåværende byråd?
– Det kan vi ikke kommentere nå, svarer Rogstad.
«Høyeste prioritet»
Torsdag ettermiddag fikk også Utdanningsnytt en epost av byråd Julie Remen Midtgarden (H). Der skriver hun at hun deler Evenruds bekymring for yrkesfagelevene. Men Midtgarden mener Arbeiderpartiet må ta ansvar for situasjonen Oslo nå står i.
– Under det forrige byrådet ble det etablert svært få
permanente plasser i den videregående skolen, til tross for et økende behov
gjennom hele perioden. Løsningen har vært å leie inn tilleggskapasitet på
studiespesialisering til allerede eksisterende skoler. Resultatet er at skoler har undervisning på flere lokasjoner, trangere klasserom og stort press
på spesialrom og fellesarealer, skriver hun og forsikrer at skoleprosjektene «har hennes høyeste prioritet.»
Nåværende plan
Eksisterende planer for videregående i Oslo:
Rehabilitering og utvidelse av Hartvig Nissens videregående med 90 plasser (2025)
Utvidelse av Edvard Munch videregående med 450 plasser (2026)
Ny videregående skole i Myntgata 2, 800-900 plasser (2027)
Utvidelse av Lambertseter videregående 180 plasser (2023)
Utvidelse av Bjerke videregående 200-300 plasser (2028-2031)
Rehabilitering og utvidelse av Etterstad videregående 360 plasser (2028)
Utvidelse av Stovner videregående 180 plasser (2028-2030)
Ny ungdomsskole og videregående skole i Sognsveien 80 plasser (2030-2032)
Ny videregående skole med helse- og oppvekstfag 600-800 plasser (?)
MERK: Saken ble først publisert uten svarene fra byråden, og oppdatert med disse torsdag kveld.