Planer for nybygg og rehabilitering av skoler i Oslo forskyves
Bygging og rehabilitering av skolebygg har vært en kampsak for Oslo Høyre. Nå er høringen om ny skolebehovsplan utsatt. Bystyremedlem Eivor Evenrud (Ap) er oppgitt.
Fortgang i bygging og rehabilitering av skoler i Oslo var en
høyt prioritert politisk kampsak for Oslo Høyre da de rødgrønne styrte.
I 2021 lovet Høyre én milliard kroner over to år til formålet. Men etter
at Høyre kom i posisjon, ser det ikke ut til å være like enkelt å få opp tempoet.
Nå er rollene byttet om. Medlem i kultur- og utdanningsutvalget, Eivor Evenrud (Ap) er oppgitt.
– Det overrasker meg at vi nå har fått beskjed av utdanningsbyråden om at ny Skolebehovsplan først vil bli sendt på høring en måned etter opprinnelig frist som var 12. april. Høringen er nå forskjøvet til medio mai. I opposisjon var Oslo Høyre veldig tøffe. De kritiserte det rød-grønne byrådet for å somle og for ikke å sette av nok penger i budsjettet til bygging og rehabilitering av skoler i Oslo, sier hun.
– Gir blaffen i yrkesfag
– Hvilke elever er du mest bekymret for at det kan gå utover at byggeplaner forskyves?
– Jeg er mest bekymra for elever på yrkesfag. I eksisterende Skolebehovsplan foreligger det planer om bygging av en helt ny videregående skole, med i hovedsak restaurant- og matfag, i Myntgata i Oslo sentrum. Skolen skal etter planen ha 900 elevplasser og var planlagt klar i 2027. Kunstnerne som holdt til i bygget skulle være ute i januar. Men siden har det ikke skjedd noe, sier Evenrud.
Hun sier ny skole er planlagt med fire kjøkken til yrkesfaglig utdanning innen restaurant- og matfag.
– Målet er å skape samvirke mellom skole, næringsliv og kulturliv med samfunnsnær og relevant utdanning knyttet til entreprenørskap og bærekraftig næringsliv. I desember 2023 varslet byrådet at de foreløpig stoppet skoleprosjektet i Myntgata og ga Oslobygg i oppdrag å vurdere kostnadsreduserende tiltak og en utredning av andre skoleformål, sier Evenrud.
I tillegg foreligger det i eksisterende Skolebehovsplan planer for rehabilitering av, og flere elevplasser på, blant annet Etterstad, Stovner og Edvard Munch videregående skoler. Det er også planer om bygging av en helt ny skole for helse- og omsorgsfag.
– At vi ikke har fått vite noe mer om hva byrådet har planer om her, mener jeg viser at de gir blaffen i yrkesfagelevene. Derfor har jeg denne uka stilt flere spørsmål om videre framdrift, sier Evenrud.
– Urimelig
Ny Skolebehovsplan for Oslo skulle vært sendt på høring 12. april. Men i et notat til bystyrets organer datert 12. april, og signert av byråd for utdanning Julie Remen Midtgarden (H), går det fram at høringen skyves til midten av mai. Høringsfristen var opprinnelig 7. juni. Men også høringsfristen kommer til å bli skjøvet på.
I notatet står det at byrådet tar sikte på å behandle ny Skolebehovsplan i forbindelse med budsjettet til høsten, trolig i forbindelse med tilleggsinnstillingen. Den kommer først i desember 2024.
– Vi legger opp til behandling av skolebehovsplanen sammen med tilleggsinnstillingen i november, skriver Oslos Utdanningsbyråd, Julie Remen Midtgarden, i en e-post til Utdanningsnytt torsdag ettermiddag.
Hun mener kritikken fra Evenrud er "urimelig".
– De rødgrønne gjorde det på samme måte for tre år siden da de la frem forrige ordinære skolebehovsplan for perioden 2022-2031, skriver Midtgarden.
Hun understreker at hun imidlertid deler bekymringen for at flere sentrale skoleprosjekter er forsinket.
– Men disse forsinkelsene oppsto ikke 10. september 2023 da vi vant valget. Som ny skolebyråd tar jeg forsinkelsene og den manglende kapasiteten vi har overtatt ansvaret for svært alvorlig, og vi gjør alt vi kan for å finne gode løsninger, både på kort og lang sikt. Arbeidet med skolebehovsplanen er en viktig del av dette. Men fremdriften for hvert enkelt skoleprosjekt er ikke styrt av tidspunktet for når byrådet avgir skolebehovsplanen.
20-årsplan
Aps Eivor Evenrud mener på sin side at ny Skolebehovsplan er så omfattende at den burde vært sendt ut allerede.
– Tidligere var Skolebehovsplanen for en tiårsperiode. I den nye er det lagt opp til at den skal gå fra 2025 til 2044, altså en 20-årsperiode. Hva mener du om det?
– Byrådet varslet tidligere i år at de ville legge opp til en 20-årsplan. Planen rulleres jo i løpet av bystyreperioden, så å strekke den ut i tid gir ingen mening, sier hun.
Da Utdanningsnytt rettet spørsmål til byråden om skolebehovsplanen fikk vi onsdag svar fra kommunikasjonsavdelingen.
På spørsmål om hvorfor det legges opp til en 20-årsplan, svarer kommunikasjonsansvarlig Ingrid Lønrusten Rogstad at «det tar tid å planlegge og å etablere skolekapasitet. Fra et behov oppstår (behovsinitiering) til en skole kan ta imot elever, er det ikke uvanlig at det kan ta ti år. Skal skolebehovsplanen også kunne fungere som et bedre strategisk verktøy er et tiårsperspektiv for knapt.»
Når det gjelder spørsmål knyttet til ny videregående innen helse- og omsorgsfag og at det er planlagt flere plasser på Etterstad, Stovner og Edvard Munch, svarer Rogstad at det må byrådet komme tilbake til. Hun viser til at Utdanningsetaten må foreta nye vurderinger. Om skoleprosjektet i Myntgata viser hun til at byrådet ønsker å ta ned risiko og vil vurdere ulike kostnadsbesparelser. De kommer tilbake til hva som skjer senest i sak 1 i 2025.
– Høyre lovet i 2021 å sette av en milliard til bygging og rehabilitering av skolebygg på to år. Hvordan skal det løftet følges opp av nåværende byråd?
– Det kan vi ikke kommentere nå, svarer Rogstad.
«Høyeste prioritet»
Torsdag ettermiddag fikk også Utdanningsnytt en epost av byråd Julie Remen Midtgarden (H). Der skriver hun at hun deler Evenruds bekymring for yrkesfagelevene. Men Midtgarden mener Arbeiderpartiet må ta ansvar for situasjonen Oslo nå står i.
– Under det forrige byrådet ble det etablert svært få permanente plasser i den videregående skolen, til tross for et økende behov gjennom hele perioden. Løsningen har vært å leie inn tilleggskapasitet på studiespesialisering til allerede eksisterende skoler. Resultatet er at skoler har undervisning på flere lokasjoner, trangere klasserom og stort press på spesialrom og fellesarealer, skriver hun og forsikrer at skoleprosjektene «har hennes høyeste prioritet.»
MERK: Saken ble først publisert uten svarene fra byråden, og oppdatert med disse torsdag kveld.