Mener ungdom virkelig at kroppsøvingstimene er ødelagt av karakterer?

Overskriften «Ungdom mener karakterer ødelegger gymtimene» lyste mot lesere av Utdanningsnytt 3. april. Nåtidsform ble benyttet selv om datagrunnlaget i forskningen det refereres til er fra 2017 – tre år før innføringen av ny læreplan og «en dreining mot et mindre idrettsrettet fag» (Utdanningsdirektoratet, 2019). 

Førsteforfatteren av forskningsartikkelen, Linda Røset, fikk etter hvert i nyhetssaken presisert at intervjuene som funnene baserte seg på, var fra tiden før innføringen av nye læreplaner. Hun ble også sitert på at «langt fra alle» elevene «anså karakterer i kroppsøving som spesielt problematisk». Vi mener den spissede og upresise fremstillingen av Utdanningsnytt gjør at saken – og spesielt overskriften – bør bli ytterligere presisert og nyansert i lys av aktuell forskning på kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen.

Elevene liker kroppsøving best 

Å ødelegge er et kraftig ord. For alle de leserne som nøyer seg med å registrere overskriften på saken, vil en rimelig videre tolkning være at «elevene vanskelig kan trives i et fag der de mener timene er ødelagt». Sett ut fra et slikt perspektiv kan det være opplysende at kroppsøving er det faget elevene totalt sett likte aller best (sammen med mat og helse) i tiden rett før LK20 ble innført. Det viser en nasjonal undersøkelse publisert i 2018, der 3226 elever fra 5.-10. trinn delte sine erfaringer (Moen et al., 2018). 

Vi sitter på upublisert datamateriale fra våren 2022, der cirka 1000 ungdomsskoleelever tar stilling til hvordan de trives i skolefagene etter innføringen av LK20. I dette utvalget, som riktignok ikke er representativt for alle ungdomsskolene i hele landet, finner vi at kroppsøving topper lista når ungdomsskoleelever oppgir hvordan de trives i de ulike fagene. Så selv om det hevdes at «ungdommene oppfatter faget som mer alvorlig og mindre lystbetont med karakterer» i den aktuelle saken på Utdanningsnytt, så ser det likevel ut til å være slik at ungdom liker kroppsøving aller best blant skolefagene – også når faget gjennomføres med karakterer.

Uendret kroppsøvingskontekst?

Røset og hennes forskerkollegaer samlet i 2017 erfaringer fra 148 ungdomsskoleelever ved 10 ulike skoler, via fokusgruppeintervjuer. I artikkelens sammendrag hevdes det blant annet at norske kroppsøvingslærere fortsetter å bruke tester med tanke på karaktersetting i faget, og at resultatet av det er at elevers glede av og engasjement i kroppsøvingsundervisningen kan bli kompromittert av engstelse for vurdering og karaktersetting. 

Vi setter ikke spørsmålstegn ved forskernes oppsummering av egen forskning, men stiller spørsmål om i hvilken grad datagrunnlaget er relevant i dag. Det har nå gått syv år siden intervjuene ble gjennomført – og snart fire år siden innføringen av ny læreplan i kroppsøving. Da blir et vesentlig spørsmål om kroppsøving er det samme i dag som det var i 2017. Spesielt siden forskerne kontekstualiserer funnene i artikkelen med at kroppsøving ikke skal «(…) være en konkurranse- eller idrettsarena» og videre at «i kroppsøvingstimene handler mye om man er god». Underforstått for oss: god i konkurransebasert idrettsaktivitet.

Et mindre idrettsrettet kroppsøvingsfag 

Det er langt fra åpenbart at vi i dag har et kroppsøvingsfag der testing, konkurranseorientering, sammenligning og nivået på elevenes idrettsferdigheter er de sentrale omdreiningspunktetene for lærernes kompetansevurdering. FUSK-prosjektet (Forskningsbasert Undervisning og Samarbeid om læring i Kroppsøving) vi er tilknyttet, har tidligere levert en forskningsrapport som kan gi noen indikasjoner på hvordan tilstanden er etter innføringen av LK20 (Vinje et al. 2023/2024). I denne rapporten finner vi blant annet at:

• 51 av 56 lærere i undersøkelsen er uenige i en påstand om at deres undervisning har vært preget av konkurranse, sammenligning og aktiviteter der de teller mål eller poeng. Et flertall av de cirka 1900 elevene (fra ungdomstrinn og videregående skole) i utvalget er derimot enige om at denne beskrivelsen passer den faktiske undervisningen de har fått i faget.
• Cirka en tredjedel av elevrespondentene er enige i at læreren har vært «opptatt av konkurranse og sammenligning av resultater/prestasjoner» i skoleåret 2021/22. Blant respondentene fra lærerstanden er det derimot en tilnærmet unison enighet om at de ikke har vært opptatt av det samme.

Som vi påpeker i rapporten, kan dette tyde på at lærerne har en utfordring med å få alle elevene til å forstå hva de vektlegger i undervisningen.

Ny rapport på vei 

En ny forskningsrapport fra FUSK-prosjektet er nå på trappene. Denne baserer seg på elev- og lærererfaringer fra skoleåret 2022/23. Her har vi undersøkt blant annet hvilke egenskaper både elever og lærere finner viktigst med tanke på karaktersetting i faget. Og det er ikke nivået på idrettsferdighetene som løftes fram, verken av elever eller lærere.

I den nye undersøkelsen har vi rekruttert i overkant av 1600 elever og 76 lærere fra ungdomsskole og videregående trinn. Både elever og lærere i dette utvalget oppgir den samme forståelsen av hvilke egenskaper de tror er mest relevante for karaktersetting i faget: nemlig egenskaper knyttet til innsats, samarbeid og samhandling. 

Selv om de fleste av de 76 lærerne fortsatt vektlegger elevenes idrettslige og motoriske ferdighetsnivå noe, legger de langt mer vekt på andre egenskaper i sin vurdering. Elevene i utvalget tror imidlertid at idrettsferdighet er noe viktigere for karakteren, enn hva lærerne rapporterer om. Men kort forklart ser altså elevers innsats og deres sosiale kompetanse ut til å være langt sterkere kjennetegn på hva det vil si å være god i faget enn idrettslige ferdigheter.

Kroppsøving - konkurranseorientert individualisme?

I sammendraget til forskningsrapporten til Røset og hennes kollegaer (2023) kan vi lese at hegemoniet til konkurranseorientert individualisme innenfor kroppsøving forsterkes. Den omtalte overskriften om at «Ungdom mener karakterer ødelegger gymtimene» kan bygge opp under en slik forståelse – også i forbindelse med det kroppsøvingsfaget som utspiller seg i dag. I den forbindelse vil vi minne om to ting:

1. Professor Clas Annerstedt beskrev allerede i 2008 den skandinaviske kroppsøvingsmodellen, som i større grad enn kroppsøvingsfagets slektninger i andre land la vekt på blant annet samspill, samarbeid og innsats.

2. Våre forskningsresultater antyder at nettopp vektleggingen av egenskaper knyttet til sosial kompetanse er sterk etter innføringen av LK20.

Samtidig tyder også ny forskning på at tolkningsrommet i den nye læreplanen i kroppsøving fremstår og oppleves som stort hos lærere (Vinje, Brattenborg & Fon, in press; Johansen et al. 2024; Tremoen & Lågestad, 2024). Dette kan gi rom for veldig ulik praksis blant enkeltlærere når det gjelder både gjennomføring av undervisning, og forståelser og vektlegging av kompetansemål med tanke på vurdering og karaktersetting. 

En av arbeidsgruppene i Utdanningsforbundets fagutvalg i kroppsøving uttalte at: «Lærere tolker og praktiserer læreplanen i kroppsøving svært ulikt og noen tolker ikke i det hele tatt (forholder seg ikke til læreplanen)». Annen forskning påpeker videre at kroppsøvingslærere har ulike forståelser av læreplanbegreper (Johansen et al. 2024), at det er et større tolkningsrom i læreplanen og dermed vanskeligere å skille mellom ulike karakterer nå enn tidligere (Tremoen & Lågestad, 2024).

Andre utfordringer for vurderingspraksisen

Vi vil på bakgrunn av våre data argumentere for en situasjonsbeskrivelse som er mer nyansert enn det som man får inntrykk av å lese i den opprinnelige saken som denne teksten er et svar på. Det kan ikke utelukkes at beskrivelsen Røset og hennes kolleger gir praksis i kroppsøvingsfaget kan stemme i dag. Imidlertid viser våre data tydelige tegn til endringer i faget etter LK20, som ikke lenger stemmer overens med deres bilde av faget. Mer forskning blir viktig for å kartlegge dette enda bedre for en best mulig situasjonsforståelse.

Vi vil også hevde at utfordringene vi trekker fram i dette innlegget representerer en større og mer reell utfordring for god vurderingspraksis, enn at elevene i dag, generelt sett, opplever at karakterene ødelegger faget.

Referanser

Annerstedt, C. (2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: a comparative perspective. Physical Education and Sport Pedagogy, 13(4), 303-318.

Johansen, B. T.,Kaarstein, E., & Kjær, I.G.H. (2024). Begrepsavklaringer i LK20 (Kap. 2). I Røynesdal, Ø. & Thorjussen, I. (reds.): Kroppsøving i praksis – læreplanbegreper, klasseledelse og undervisningsmetoder, 43–56. Universitetsforlaget

Moen, K. M., Westlie, K., Bjørke, L. & Brattli, V. H. (2018). Når ambisjon møter tradisjon: En nasjonal kartleggingsstudie av kroppsøvingsfaget i grunnskolen (5.–10. trinn). Høgskolen i Innlandet. https://brage.inn.no/inn-xmlui/handle/11250/2482450

Røset, L., Green, K., Sigurjonsson, T., Tjomsland, H. E., Cale, L., & Thurston, M. (2023). ‘Now we have gym, now we have to perform’: Norwegian students’ perceptions of assessment and grading in physical education. European Educational Research Journal, 14749041231175565.

Utdanningsdirektoratet. (2019b, 18.11.19). Hva er nytt i kroppsøving? Udir.no. 

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hvaer-nytt-i-kroppsoving/

Korsmo, E. K. (2024, 09.04). Fagnettverket i kroppsøving – hva gjør de? Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/larerhverdagen/fagnettverk-i-norsk-naturfag-og-kroppsoving/fagnettverk-i-kroppsoving/fagnettverket-i-kroppsoving--hva-gjor-de/

Mejlbo, K. (2024, 03.04). «Ungdom mener karakterer ødelegger gymtimene». Utdanningsnytt.no https://www.utdanningsnytt.no/karakterer-kroppsoving-ungdomsskole/ungdom-mener-karakterer-odelegger-gymtimene/394403

Tremoen, T. S., & Lagestad, P. (2024). Norwegian physical education teachers’ assessment after the introduction of a new curriculum–LK20. Sport, Education and Society, 1-13.

Vinje et al. in press. Kroppsøvingslæreres forståelse og anvendelse av retningslinjer for karaktersetting. I Vinje, E.E, Fon, K. P, Sandell M. B. & Vagle, M. (reds): Kroppsøving etter fagfornyelsen. Cappelen Damm Akademisk.

Vinje, E. E., Haugen, F. L., Vagle, M., Aaring, V. F., Fon, K. P., Brattenborg, S., Sandell, M. B., Kvikstad, I., Berg-Johnsen, E., Jensen, R., Kruken, A. H., Lund, J. L., Aasland, O. E. & Aasland, M. (2024). Et forståelig kroppsøvingsfag? Kroppsøvingsfaget etter fagfornyelsen – erfaringer fra elever og lærere på ungdoms- og videregående trinn: Rapport fra FUSK-undersøkelsen 2022 (Skriftserien fra Universitetet i Sørøst-Norge, nr. 139). Universitetet i Sørøst-Norge. https://hdl.handle.net/11250/3119936 (opprinnelig utgitt 2023). 

Ungdom mener karakterer ødelegger gymtimene

Snudde opp ned på hierarkiet i gymtimene