Oslo-skolene må kutte 83 millioner neste år – og mer skal det bli

– Det er et krevende år å lage budsjett. Alle sektorer har måttet gjøre tøffe prioriteringer, også utdanningssektoren. Men totalt sett kommer Osloskolen ut i pluss, sier utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden. 

Onsdag la de frem Oslo-budsjettet for 2025. 

Der heter det at skolesektoren skal spare 83 millioner kroner bare i 2025. Deretter trappes kuttene kraftig opp. 

I 2025 er det anslått at skolesektoren må spare 535 millioner kroner. 

– Vi har jobbet hardt for sikre en god skoleøkonomi i årene som kommer, og det blir en realvekst i neste års budsjett med særlig satsing på de mest sårbare barna. Vi har også redusert rammekuttet i skolesektoren i 2025 betraktelig sammenlignet med det de rødgrønne etterlot seg i sitt siste budsjettforslag, sier Julie Remen Midtgarden. 

– Men det er ikke å komme unna at Oslo kommune må spare over 2 milliarder kroner fremover, og da må alle sektorer ta vonde besparelser. I en krevende økonomisk tid legger vi først og fremst opp til besparelser ved å sørge for at kommunen som skoleeier jobber mer effektivt, smartere og bedre. Vi har et skolebudsjett på hele 19 milliarder og skal sammen med Utdanningsetaten og skolene få til realistiske og gode prioriteringer som setter elevenes læring i første rekke, og sørger for at Osloskolen er et bra sted å være lærer og ansatt. 

– Kan det bli skolenedleggelser? 

– Vi vil legge frem en ny skolebehovsplan neste år og vil komme tilbake til hvilke endringer vi vil foreslå. Men vi må se på alle muligheter for å drive bedre og mer effektivt fremover. 

Skal jobbe «smartere»

I pressemeldingen skriver også byrådet at de legger opp til besparelser« ved å sørge for at kommunen som skoleeier jobber mer effektivt, smartere og bedre». 

For Utdanningsetaten betyr det store innsparinger de neste årene: 8 millioner i 2025. Hele 43 millioner i 2028. 

– Byrådet forventer at alle etater og virksomheter, herunder også Utdanningsadministrasjonen, effektiviserer driften. Men vi har stor tillit til at dette vil håndteres godt, og at vi i tett samarbeid vil både finne måter å bruke pengene mer effektivt på, sikre gode tjenester og gjøre fornuftige innsparinger, sier Midtgarden. 

Byrådet har også lagt inn et kutt på den posten som heter "kvalitet og kompetanse i barnehage". Den dekker kompetanseheving og videreutdanning for ansatte. 

Potten var opprinnelig på 32 millioner. Nå skal det kuttes 7 millioner hvert år de neste fire årene. 

– Dyktige ansatte er den viktigste faktoren for å gi et godt barnehagetilbud, og vi fortsetter å prioritere kompetanseheving for ansatte i barnehagen. De siste årene har Oslo blitt tildelt færre ABLU-plasser (arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning) ved OsloMet, noe som har redusert behovet for vikarmidler og ikke brukt opp potten. Derfor kan vi redusere denne potten noe neste år, men vil følge med på bruk og behov fremover. Byrådet har også lagt frem en strategi for å løfte kvalitet og kompetanse i barnehagen, sier utdanningsbyråden. 

–Vil merkes

Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Marianne Lange Krogh, sier til Utdanningsnytt at hun er bekymret for kuttene som kommer. 

– Ansatte, barn og unge vil merke kuttene i Oslo-skolen godt, sier hun. 

– Det er kutt i bydel, kutt i barnehage, kutt i skole og kutt i barn og unges viktige hjelpetilbud. Da hjelper det ikke at byrådet i sitt eget budsjettforslag skriver at rammereduksjonene skal gjennomføres slik at undervisningstilbudet til elevene i minst mulig grad blir påvirket, sier hun.

Tiltak for 198 millioner

Samtidig la også byrådet frem en tiltaksliste for skolen onsdag. Den har en verdi på 198 millioner kroner. 

– Vi satser for å forebygge ungt utenforskap og sikre flere lærlingplasser. Det er jeg veldig glad for. I trange tider er det nettopp de mest sårbare og barn og unge som må prioriteres, sier Midtgarden.

På tiltakslista står: 

• 138 millioner kroner til elever med omfattende behov for spesialundervisning og diagnoser som utløser særskilt elevsats

• 25 millioner kroner til et tilskudd som skal bidra til flere læreplasser i kommunens virksomheter og styrking av lærekandidatordningen

• 12 millioner kroner til alternative opplæringsarenaer som skal forebygge frafall i skolen

• 11 millioner kroner til spesialplasser i grunnskolen

• 7 millioner kroner til tilrettelagt tilbud i Aktivitetsskolen for barn med særlige behov

• 5 millioner kroner til overgangstjenesten, en satsning som skal lette overgangen mellom ungdomsskolen og videregående opplæring for sårbare elever. 

Spesialplassene skal opprettes ved Nordstrand ungdomsskole, får Utdanningsnytt opplyst. 

De 12 millionene til alternative opplæringsarenaer vil gå til å tilbud i kommunal eller privat regi. Her vil det bli en anbudsrunde. 

Nytt liv til nedlagt tjeneste

Overgangstjenesten ble startet som et tilbud i bydel Grünerløkka i 2021. 

Tjenesten besto av egne guider som jobbet på tvers av bydelen og skolene. Tilbudet gikk til elever som stod i framtidig fare for å droppe ut av videregående. 

Guidene avlastet rådgivere og lærere, og var tilgjengelige etter skoletid, i helgen og i sommerferien.

Prosjektet fikkt innovasjonspris og høstet mye skryt. 

Men i januar i år ble tjenesten avviklet. 

Nå gjenoppstår det med ferske millioner i finansiering. 

Etter det Utdaningsnytt får opplyst skal man bruke erfaringene fra pilotprosjektet i bydel Grünerløkka for å skape et tilbud til større deler av byen. Hvordan det best gjøres skal Utdanningsetaten se på. 

– Et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å forhindre utenforskap, er å holde unge i utdanning. Derfor vil vi legge til rette for at de som står i faresonen for å falle utenfor får tettere oppfølging og tilpasset opplæring, sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden.