– Oppfølging av sårbare elever må prioriteres i budsjettet

Det sier bystyrerepresentantene Anna Dåsnes (V) og Ismail Hussein (V). De mener det er behov for å styrke innsatsen inn mot ungdom i faresonene. 

Det vil de gjøre ved at «overgangstjenesten» og alternative opplæringsarenaer får egne budsjettposter. 

Nå gjenstår det å se om de får gjennomslag. Oslobudsjettet skal vedtas i bystyrets møte 18. desember.

– Altfor mange unge faller ut av skolen fordi de ikke får den tilretteleggingen de trenger. Det er ikke nødvendigvis fordi de ikke ønsker å lære, men fordi de mangler de rette rammene, sier Hussein. 

Han peker på at overgangen fra ungdomsskolen til videregående kan være skummel. 

– Og vi vet at det er akkurat da mange faller ut. Derfor ønsker vi at «overgangstjenesten» som var et vellykket prøveprosjekt, utvides til å gjelde flere elever, sier Hussein. 

I 2025 har byrådet foreslått å bevilge 5 millioner til å hjelpe utsatte ungdommer i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole. I tillegg er det foreslått 12 millioner til alternative opplæringsarenaer for elever.

Har fått et tredelt oppdrag

På spørsmål til Utdanningsetaten om hva de 12 millionene skal brukes til, får Utdanningsnytt vite at Utdanningsetaten har fått et oppdragsbrev fra byrådsavdelingen for utdanning som de skal gi svar på i begynnelsen av desember. Oppdraget er tredelt.

1. Utlysning av en sentral avtale med eksterne tilbydere av alternative opplæringsarenaer. Oppdraget skiller ikke mellom offentlige og private tilbydere.

2. Utvikling av grupper eller elevplasser på Osloskolens egne skoletilbud for elever med enkeltvedtak om opplæring på en alternativ opplæringsarena.

3. Stimulere grunnskolene til å se tilpasset opplæring for enkeltelever eller grupper som et alternativ til en plass på en alternativ opplæringsarena.

I Osloskolen finnes det allerede et tilbud til elever som står i fare for å bli del av et kriminelt miljø. Dette er et frivillig samtykkebasert opplæringstilbud til elever som ønsker videregående opplæring. 

Det er organisert under Oppfølgingstjenesten (OT).

På spørsmål om de 12 millionene skal brukes til å videreføre dette tilbudet, får Utdanningsnytt følgende svar: «Disse pengene skal ikke knyttes til Oppfølgingstjenesten, som ligger til videregående opplæring, men til alternative opplæringsarenaer i grunnskolen.»

Overgangstjenesten kan gjenoppstå

Overgangsjenesten ble opprettet som et prøveprosjekt i perioden 2020 til 2023. Ordningen besto blant annet av egne guider som følger opp enkeltelever i overgangen fra grunnskolen til videregående skole.

Evaluering av prøveprosjektet kunne vise til gode resultater. Av de 75 ungdommene som ble fulgt opp, var 73 fortsatt i videregående opplæring etter to år. Det ble derfor forsøkt å finne en økonomisk ordning for å videreføre ordningen i 2024. Men det lyktes ikke.

Venstre mener ordningen bør gjenoppstå. Men fra Utdanningsetaten får Utdanningsnytt opplyst at de ennå ikke har fått noe oppdragsbrev om videreføring. Og skal ordningen gjenoppstå, så innebærer det uansett at den foreslåtte summen på 5 millioner kroner vedtas i budsjettet for 2025.

I et svar fra byråd Julie Midtgarden Remen (H) til nåværende leder for kultur– og utdanningsutvalget Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) datert 2.12. 2023, heter det at en videreføring vil kreve en grundig utredning av hvordan effektene av prosjektet kan komme hele Osloskolen til gode.

 «Ansvaret for overgangen til videregående skole ligger hos fylkeskommunen. Utdanningsetaten jobber nå med fullføringsreformen og ny opplæringslov, blant annet med forebygging og gode overganger», skriver byråden i sitt svar.

Vil også ha alternative opplæringsarenaer

For Oslo Venstre er disse budsjettpostene viktige.

– Overgangstjenesten og alternative opplæringsarenaer kan spille en sentral rolle i å sikre at alle ungdommer får en ny sjanse i utdanningsløpet, sier Hussein.

Hussein og Dåsnes mener Oslo må gå foran i å skape et mangfoldig skolesystem som kan tilpasses ulike elevgruppers behov. For at Osloskolen skal være for alle elever, må vi komme dem i møte, og bruke de ressursene vi har for å sørge for at flest mulig fullfører, mener de to Venstre–politikerne.

– Alternative opplæringsarenaer gir elevene en mulighet til å utvikle seg utenfor det tradisjonelle klasserommet. For noen kan dette være den lille forskjellen som gjør at de fullfører utdanningen og får en vei videre i livet. Oslo trenger et fleksibelt og inkluderende system som anerkjenner ulike former for læring og mestring, sier Anna Dåsnes.

Hussain er opptatt av at alle ungdommer må få en reell sjanse til å lykkes.

– Vi må styrke støttesystemene rundt elevene og sikre at ingen blir stående uten hjelp. For noen elever kan overgangstjenesten være den hjelpen de trenger for å bygge opp selvtillit, ferdigheter og motivasjon til å komme videre. Vi vil jobbe for at Oslo blir et foregangseksempel på hvordan vi kan sikre alle unge en reell sjanse til å lykkes, sier han.

Er investert millioner allerede

Bakgrunnen for etableringen av «overgangstjenesten» var høyt frafall av elever i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole i bydel Grünerløkka, et frafall på mellom 25 og 40 prosent.

For å forebygge frafallet, inngikk bydelen et samarbeid med Utdanningsetaten i 2020. Det ble da søkt om 2 millioner kroner fra StimuLab, en stimuleringsordning forvaltet av Digitaliseringsdirektoratet. Midlene ble innvilget og øremerket til å anskaffe designkompetanse. Den ble levert av Designit og Menon Economics.

I tillegg var Barne– ungdoms– og familiedirektoratet involvert med Los-midler. Tjenesten ble organisert som en pilot på Sofienberg skole fra 15.11. 2020 til 31.12.2023.

En prosjektleder i Utdanningsetaten hadde ansvar for «overgangstjenesten» i samarbeid med Sofienberg skole. Ifølge brevet byråd Julie Remen Midtgarden skrev, vil innsikten og erfaringene fra StimuLab–prosjektet bli ivaretatt på systemnivå og det vil derfor komme til nytte i arbeidet med fullføringsreformen. Det synes ikke Venstre-politikerne er godt nok. 

Har vist seg effektivt allerede

Oslo har allerede god erfaring med tett oppfølging av enkeltelever i videregående skole. Det alternative skoletilbudet OT–Ulven ble opprettet av det forrige byrådet. Dette er et ordinært skoletilbud som retter seg spesialt mot ungdom som har behov for mye sosial trening.

Tilbudet er et samarbeid mellom Utdanningsetaten, bydelene i Oslo øst og Oslo sør, samt Politiet.

Målgruppen er ungdom som er, har vært eller står i fare for å bli del av et kriminelt miljø, og som selv ønsker endring. Skolen består av to avdelinger. Én avdeling i Oslo øst som retter seg mot elever fra bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, samt én avdeling i Oslo sør som retter seg mot elever fra bydelene Nordstrand, Søndre Nordstrand og Østensjø.

De ansatte jobber med å koordinere hjelpeapparatet rundt eleven, samt være kontaktperson for familie og nettverk. Elevene følges opp både på skolen, i praksis og på alternative aktiviteter.

I tillegg jobbes det med overgangen fra 10. trinn til videregående skole for elever i målgruppen. Det er også innledet et samarbeid med Oslo fengsel om unge innsatte med skolerett i Oslo.

Denne satsingen, som er innrettet mot akkurat disse elevenes opplæringsbehov, har allerede vist seg som et effektivt tiltak for noen ungdommer. Det har derfor møtt bred politisk støte.