Skolevegrere bytter til privatskole 

Antall elever med skolevegring øker. Samtidig som skolebudsjettene i norske kommuner, minker.

Ingvil Bjordal ved NTNU og hennes kollega Mette Nygård har undersøkt hvordan skolevegring henger sammen med de utdanningspolitiske føringene til norsk offentlig skole.

Forskerne har snakket med 30 familier som har valgt å ta barnet sitt ut av den offentlige skolen til fordel for privatskole. 

Forskningen viser at skolebyttene gjorde oppfølgingen av eleven med skolevegring, langt bedre. Og at elevene blomstret faglig og sosialt. 

– Mange viser til at de har stått på for å få hjelp i den offentlige skolen, men at mangel på ressurser gjør at elever som har behov for det, ikke får den oppfølgingen de har lovfestet rett til, forklarer Bjordal. 

– Hva er de viktigste årsakene til at skolevegrere velger private skoler fremfor offentlige? 

– Det vi finner, er at flere av dem som velger private skoler gjør det fordi de opplever den offentlige skolen som en utrygg arena. For noen av disse i den grad at de utvikler skolevegring. Det som det gjennomgående vises til, er hvordan store klasser, hyppig omrokkering med nye grupper, lav og ustabil lærertetthet går utover det sosiale miljøet, og mulighetene for å bygge relasjoner med lærere og med andre medelever. 

Forskerne mener dette blant annet henger sammen med rammevilkårene til de offentlige skolene - som blant annet styrer hvor mange elever det kan være i hver klasse, og hvilke muligheter lærerne har for å tilrettelegge for enkeltelever. 

– Dette sammen med mangel på ressurser til å følge opp elever med spesialpedagogiske behov, går igjen utover den faglige og sosiale oppfølgingen av den enkelte elev og elever med ulike forutsetninger, mener Bjordal. 

Seks privatskoler med ulike orienteringer er representert i undersøkelsen. Alt fra Montesorri, Steinerskole, kristen skole og en idrettskole. Intervjuene er gjennomført fra 2020 til 2022.

Privatskoler er mindre

De med høy sosioøkonomisk status er overrepresentert blant de som velger private skoler. Det er også et mønster Bjordal og Nygård finner igjen i sin forskning. Foreldrene spiller en viktig rolle i valget om å bytte skole.

– Foreldre til elever som har spesialpedagogiske behov bytter til private skoler fordi de har et mindre og mer oversiktlig miljø. 

Private skoler er gjennomsnittlig mindre enn offentlig skoler, og foreldrene viser til at størrelsen på skolen og klasse også påvirker relasjonen mellom skole og hjem. De erfarer at det blir enklere med en tettere og mer effektiv oppfølging av eleven. Det blir også lavere terskel for å være i dialog med skolen. 

Mindre grupper

Skolens størrelse har også betydning for det sosiale miljøet. 

– Helt konkret viser mange til at det er lettere å både forebygge og håndtere sosiale utfordringer når de oppstår i et mindre miljø, fordi lærere har en tettere relasjon til elevene og hjemmet.

Elevene med skolevegring føler seg tryggere i et mindre og mer stabilt miljø.

– Mange beskriver at dette tar bort noe av stresset hos barna- og ungdommene. Samtidig viser flere til at privatskolene blir mer forutsigbare i sin pedagogiske orientering enn offentlige skoler som er gjenstand for hyppige og politisk motiverte reformer. 

Bjordal mener barna blir offer for de utdanningspolitiske rammevilkårene som legger føringer for den offentlige skolen.

Dette skjer blant annet gjennom organisering av elever i store omskiftelige klasser, liten tid til oppfølging av de enkelte elevene, mangel på ressurser til å prioritere arbeid med det sosiale miljøet og mulighetene for å kunne tilby lovpålagte oppgaver som spesialundervisning.

– Hvilke tiltak mener du kan gjøres for å støtte skolevegrere i offentlige skoler? 

– Basert på våre funn kan det synes som mindre og mer stabile grupper, samt høyere og mer stabil lærertetthet, kan være sentrale tiltak for å forebygge skolevegring. Samtidig må det bevilges nok ressurser til skolene slik at de kan følge lovpålagte oppgaver.

Hun trekker frem  tilrettelegging for elever med spesialpedagogiske behov, oppfølging av enkeltelever generelt og arbeide med det sosiale miljøet.

– Kan miste oppslutning

De siste 20 årene har det dukket opp mange ulike private aktører på skolemarkedet. Under Solberg-regjeringen økte antall privatskoler med nesten 30 prosent, fra 268 (2013) til 346 (2021). 

Samtidig har antallet offentlige skoler blitt redusert hvert år.

At flere får bedre hjelp og oppfølging ved å bytte over til private tilbud, er noe Bjordal mener kan føre til at den offentlige skolen får svekket sin posisjon.

– Det norske utdanningssystemet er bygd opp rundt en sterk offentlig fellesskole, der de private skolene er ment å tilby et alternativt supplement. Om den offentlige skolen ikke bevilges ressurser og rammevilkår som muliggjør å kunne ivareta lovpålagte oppgaver, samt bidra til å sikre likeverdig opplæring for elever med ulike forutsetninger, er det en risiko for at den mister oppslutning og tillit fra foreldre. 

I denne sammenheng mener hun private skolen kan gå fra å representere et alternativ til å bli en erstatning for det offentlige tilbudet. 

– Dette forrykker balansen mellom det offentlige og private tilbudet og hva de er ment å representere, og kan i verste fall føre til en sterkere todeling av skolesystemet som kan få en sosial slagside.