– Høyre kødder ikke med kunnskapsskolen

Henrik Asheim leder Høyres programkomité. På landsmøtet innledet han til debatt om programmet for perioden 2025 til 2029. Lørdag 22. mars skal Høyes skolepolitikk meisles ut.

– Da vi la fram utkastet til program i september 2024, hadde vi fått innspill fra hele organisasjon, fra næringslivet, fra offentlige myndigheter og fra representanter for frivilligheten. Vi snakket med enkeltmennesker, både i Høyre og utenfor vårt parti. Derfor var vi ganske fornøyde med utkastet.

– Tilbake fikk vi 2000 endringsforslag, sa Asheim til latter fra salen. 

Så da var det bare for programkomiteen å begynne på nytt.

– Vi endret, strammet opp politikken og sendte ut et endelig utkast. Da kom det 1000 endringsforslag til. Det dere ikke har tenkt på, er at dere nå må ta stilling til alle endringsforslagene, sa Asheim. 

Så gikk han over til å snakke om at for mange står utenfor arbeidslivet.

– Høyre er et parti som alltid har ment at det å stille krav, er å vise omsorg. Vi tror på menneskers unike evne og vilje til å strekke seg for å nå sine mål. Da må vi ha et samfunn som spør: Hva kan du få til? Som ser hvilke muligheter som bor i hver enkelt av oss. Dessverre skjer det for sjeldent. For nå står 600.000 utenfor arbeidslivet. Tallet på uføretrygdede har aldri vært høyere, sa han. 

Skal stille krav til elever og lærere

Da han gikk over til å snakke om skolepolitikk, handlet det også mye om å stille krav.

– Det er ingenting varmt eller sosialt med ikke å ha forventninger til folk. Vi har tro på elevene. Derfor stiller vi også krav til dem. De skal møte opp til timene. De skal ha eksamen og karakterer fra ungdomsskolen. Og de skal oppføre seg skikkelig når de er der.

– Vi må også stille krav til foreldrene. For skolens oppgave er ikke å oppdra barna våre. Det er all grunn til å forvente at foreldrene ikke bare smører matpakke, men at de også gir barna gode verdier hjemmefra, før de begynner på skolen.

Skolene slipper likevel ikke unna de heller. Høyre vi stille krav til dem også. 

– Når du sender barna dine inn i skolegården skal de møte motiverte og faglig oppdaterte lærere i klasserommet. Alle elever skal være trygge og slippe å bli utsatt for mobbing. Derfor har vi i Høyre konkrete politiske løsninger, sa Asheim. 

– Vi skal stille krav til at elever som sliter i et fag skal ha rett på, men også møter opp på, ekstraundervisning som løfter dem. Og elever som er ekstra gode i fagene skal få større utfordringer, så alle har noe å strekke seg etter.

Også i det nye partiprogrammet vil det være kompetansekrav til lærerne. 

– Og vi kommer aldri til å være med på å senke opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningene. Det skal alltid være åpenhet om resultatene i skolen, så vi vet hva som går bra, men også hva som må gjøres, sa Asheim.

– Skolepolitikk er Høyres sosialpolitikk

For Høyre har skolepolitikken alltid vært den viktigste sosialpolitikk, ifølge Asheim. Og la det være klart; – Høyre kødder ikke med kunnskapsskolen, forsikret programkomitélederen.

Asheim lover omkamp om en velkjent kampsak for Høyre: innføring av karakterbasert inntak til de videregående skolene i hele landet. Eller «fritt skolevalg», som Høyre liker å kaller det.

I februar 2020 sa 10 av 10 organisasjoner nei til fritt skolevalg i hele Norge. Arbeidsgiverorganisasjonene begrunnet det blant annet med hensynet til regionalt næringsliv. Men i april samme år ble forslaget om å la fylkene få velge inntaksmodell til videregående skoler selv, nedstemt i Stortinget. Solberg-regjeringen fikk dermed innført nasjonale regler om at alle fylker skulle ha karakterbasert inntak.

Men høsten 2021 kom Støre-regjeringen til makten og fra november 2021 har fylkene hatt mulighet til selv å bestemme inntaksmodell. Nå lover Høyre omkamp.

Vil gi elever makt til å velge

– Friheten til å velge er viktig. Alternativet er at politikere og systemer tar valgene for oss. På 80-tallet handlet Høyres frihetskamp om å deregulere privat sektor. Vi fikk butikker som holdt åpent lenger, flere tv- og radiokanaler, og boligmarkedet ble liberalisert, så flere kunne kjøpe og eie egen bolig.

– Endringene kom fordi folk ikke lenger ville la seg styre av sosialdemokratisk overregulerende politikk og i dag kan ingen se for seg å skru disse reformene tilbake. For 40 år var Høyre opptatt av mer valgfrihet i privat sektor.

Nå trengs det mer valgfrihet i velferden, ifølge Asheim.

– Høyre har alltid vært partiet som har stått i front for å gi mer makt til elevene slik at de selv kan velge skole. Vi har også innført fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg for eldre. Men de siste fire årene har regjeringen fratatt folk valgfriheten. 

– Elever får ikke lenger velge skole. Man må jo nesten bli litt fasinert over hvilken enorm tillit politikere på venstresiden har til seg selv, når de mener at de er bedre enn en 16-åring til å vite hvor hen skal tilbringe de neste 3 til 4 årene, sa Asheim og lovet at dersom de får regjeringsmakt igjen, skal alle elever få velge skole. 

Akkurat som folk skal få velge mellom andre private, ideelle og offentlige velferdstilbud. 

– Vi skal putte det såkalte kommersialiseringsutvalgets rapport så langt ned i en skuff at ingen klarer å grave den fram igjen, sa Asheim til begeistret applaus fra salen.

– Fire år med motbakke

For at Norge skal ha et velferdssamfunn som fordeler verdiene rettferdig i samfunnet og hjelper de som trenger det, trengs verdier å fordele. Da må verdiene skapes før de kan fordeles, ifølge Høyre.

– Arbeiderpartiet og de rødgrønne ser ut til å ha fullstendig glemt det. De siste fire årene har vært en vedvarende motbakke for alle som driver bedrift eller som drømmer om å starte bedrift. Vi i Høyre har alltid vært skeptiske til en for stor stat som fortrenger det private initiativ og den private skaperkraften. Venstresiden mener vi blir sterke ved å gjøre staten sterk. Høyresiden vil gjøre oss som samfunn sterkt. Derfor har vi klare løfter om å senke skatten for bedriftene og for dem som jobber der.

– Når vi i Høyre søker makt, så gjør vi ikke det for å ta den fra Arbeiderpartiet og gi den til oss selv. Vi  gjør det for å ta den fra Arbeiderpartiet og gi den til folk, ifølge progamkomitélederen.