På Voldsløkka i Oslo er gaming mer enn en fritidsaktivitet

Hver tirsdag møtes 15 ungdommer på åttende trinn i det som var planlagt som musikkrom. Her har ungdommene fått sin egen hule med topp moderne it-utstyr, dype myke stoler og headset til alle.

Alfred tar en sofaprat med Utdanningsnytt før han skal i gang med spillingen. På spørsmål om han lærer noe nyttig av å game, har han flere svar.

– Du lærer å samarbeide og skal du bli god i noe, så må du øve, sier han. 

Alfred er klar på at gamingen ikke går utover skolearbeidet, selv om han også gamer hjemme.

Han sier at gamingen har gjort ham bedre i engelsk. Og det stopper ikke der.

– Jeg har valgt fransk som fremmedspråk, så nå spiller jeg ofte med ungdommer som snakker fransk og får trent på fransken samtidig, sier 15–åringen.

Fikk med mamma på e-sportspill

Spillet Valorant, som Alfred liker å spille, er et skytespill der spillerne har overnaturlige krefter og tradisjonelle skytevåpen. Han kan spille med andre som sitter i rommet, eller finne seg medspillere og motspillere på nett.

Valorant er også et e-sportspill der det spilles på lag, fem mot fem. Anbefalt aldersgrense for spillet er 16 år. Derfor er det et poeng at spillingen på Kulturskolen skjer i trygge rammer, under oppsyn av en voksen, og med foreldrenes samtykke.

– Mamma ble med på gaming på et lørdagsarrangement for foreldre. Nå spiller jeg av og til med henne også. Det er gøy. Vi har også spilt Playstation hele familien, sier Alfred.

Ungdommene meldte seg på kurset i gaming høsten 2023. Da var de fleste 13–14 år. Ifølge lærer og «head coach» Thomas Monsen (23), med tilnavnet «Tom Kick», er dette en perfekt alder for å begynne med e–sport.

– Min bakgrunn er fra en annen sport, taekwondo. Det begynte jeg med som åtteåring og konkurrerte til jeg fylte 20, forteller Monsen, som vokste opp i Øvre Vang i Hamar.

Har norgesmester som coach

Han har vunnet flere norgesmesterskap i taekwondo og har også trent andre utøvere.

– Da jeg sluttet å konkurrere i taekwondo, var jeg i god fysisk form og hadde rask reaksjonsevne. Jeg tenkte at det kunne jeg dra nytte av i e–sport, forklarer han.

Og Monsen fikk rett. Etter bare to år ble han norgesmester i spillet League of Legends, da som 21–åring. Nå stiller han på Voldsløkka på ettermiddagene som veileder for ungdommene i Kulturskolen. I tillegg er han trener på toppnivå og holder på med en bachelorgrad i akademisk e–sport ved Universitetet i Agder. UiA er først ute i Norge med denne utdanningsmuligheten.

Studiet presenteres slik: «E–sport er en av de raskest voksende næringene i verden i dag. Stadig flere deler av arbeidslivet, både nasjonalt og internasjonalt, ser mulighetene for å utnytte potensialet som ligger i kompetanser utviklet gjennom e–sport.»

Det er lett å se at Monsen er høyt respektert blant deltakerne som gamer.

– Skal du bli god i e–sport, kreves lynrask reaksjonsevne, god fysisk form, sunn mat og nok søvn. Det snakker vi med ungdommene om fra dag én, forklarer Monsen.

Tar pushups når de taper

Den som taper en spillrunde, må ned på gulvet og ta 10 pushups. Så er det opp igjen. Monsen er vant til kritiske spørsmål om gaming, skytepsill og stillesitting.

– Mitt råd til foreldre som bekymrer seg, er å være nysgjerrige. Spør barna og ungdommene hva de holder på med og vis interesse. Hit til Kulturskolen inviterte vi til foreldremøte, til å delta med oss en lørdag og til å overvære en turnering, sier Monsen.

– Både foreldre, lærere og kunnskapsministeren er bekymret for at barn og unge bruker for mye tid på skjerm. Hva mener du om det?

– Jeg tror det viktigste foreldre og barn kan gjøre, er å lage avtaler. Driver man med e-sport, spilles det runder som i en fotballkamp. Det gjør at ungdommene vet når en runde begynner og slutter. Da er det lett å regne ut hva de rekker før middag, sier Monsen.

– Det kan høres enkelt ut, men i mange hjem bekymrer foreldre seg for at ungdommen bruker for mye tid på skjerm. Hva er ditt råd?

– Både barn, unge og voksne bruker mye tid på skjerm. Det handler ikke bare om gaming. Derfor er det viktig å snakke sammen, mener han.

I 2019 leste mange om Emil «Nyhrox» Pedersen fra Tønsberg som ble verdensmester i e-sportspillet Fortnite sammen med en østerisk medspiller. Premien var på nesten 13 millioner kroner. I dag lever Emil Pedersen av å spille.

– Har Emil Pedersen tent et håp hos flere om å kunne leve av gamingen?

– Det har han nok. Derfor snakker vi med ungdommene om det. Veldig mange spiller fotball, men ikke alle blir Erling Braut Haaland. Flere av ungdommene som kommer hit er blitt gode til å game. Men bare noen få kommer til å bli aktive utøvere.

– E–sportspillene er skytespill. Er det mulig å lære fag av drive med e–sport?

– Ikke direkte, så ærlige må vi være. Andre spill, som Minecraft, egner seg bedre.

Gaming som alternativ læringsarena

Det samme sier lærer og skoleleder Øystein Imsen, selv en erfaren gamer og ildsjelen bak gamingtilbudet på Voldsløkka. Da skolen skulle lage et eget skaperverksted, tenkte Imsen at rommet ville passe ypperlig til å ta gaming inn i skolehverdagen i samarbeid med Oslo kulturskole. Men helt sånn ble det ikke. Rektor Kjersti Svendsen, ville ha lys og luft på skaperverkstedet. Gaming krever nedblending.

Imsen traff også på andre problemer. For infrastrukturen som trengs i gamingrommet, er annerledes enn hva skolene har lagt opp til.

– Men fra neste høst håper vi å kunne etablere gaming som en alternativ læringsarena, samt få til et tettere samarbeid med skolen. Vi samarbeider allerede med Sagene IF, Schakkluben av 1911 og brettspillklubben Ares i tillegg til e-sportmiljøene, sier Imsen, fagleder for teknologi og spillkultur i Oslo Kulturskole.

Imsen får støtte fra rektor.

– Vi ser at flere av våre elever er interessert i gaming. Men så langt har vi brukt andre spill i undervisningen, som for eksempel Minecraft. Det er også slik at Oslo kulturskole selger kursplasser, mens tilbudet til våre elever skal være gratis. Og skal vi slippe elever inn i gamingrommet i skoletiden, så må vi ha lærekrefter der, sier hun.

Kan skape skolemotivasjon

De yngre elevene har også et spilltilbud i Oslo kulturskole. En gruppe møtes hver torsdag ettermiddag for å spille Dungeons & Dragons et fantasy-spill som ble lansert i i1974. Imsen er gamingmaster og leder fortellingen sammen med elevene. Men her er det ikke PC-skjermer og headset som gjelder. Barna sitter rundt et bord og har tatt i bruk brett, fantasifigurer, terninger, brikker og to tykke manualer. Bare Imsen selv har skjerm.

– Dette er et rollespill der skaperne av spillet har tatt utgangspunkt i bøker som Ringenes Herre av J.R.R. Tolkien, forklarer Imsen. Han har full kontroll på historiefortellingen.

Imsen har ledet prosjekter og internasjonale konkurranser i ungdomsskolen med dataspill, programmering og spilldesign. Han håper på et tettere samarbeid med skolen.

– Stadig flere elever rapporterer at de kjeder seg i skolen. Derfor haster det å finne fram til alternative læringsarenaer, nye metoder og flere samarbeidspartnere. En skole som Voldsløkka, som er samlokalisert med Oslo kulturskole, har et godt utgangspunkt, sier Imsen som blant annet har tenkt at cosplay, kan være noe å teste ut.

– Mange unge er opptatt av Cosplay. Det handler om å lage seg kostymer og kle seg ut som karakterer eller figurer fra en tegneserie, tv–serie, film, dataspill eller bok. Rundt omkring i Norge arrangeres det festivaler med flere tusen deltakere, sier Imsen.

Rektor i Oslo kulturskole område vest, Sjur Høgberg, er stolt av gamingtilbudet på Voldsløkka og tror det vil trekke til seg flere elever etter hvert.

– Jeg mener det bør være gode muligheter til å få til et tettere samarbeid med skolen slik at vi kan få en bedre utnyttelse av rom og utstyr også på dagtid, sier han.