– Skal skolen bli mer praktisk og variert, er første bud å lytte til lærere og ledere

Da storitngsmeldingen om en mer praktisk skole ble lagt fram i september, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap):

– Jeg tror ikke på noen quick fix. Det er heller ikke denne meldingen. Men den er et nytt steg for å snu utviklingen i norsk skole. 

Og så la hun til at hun ikke tror utviklingen snur over natten.

Torsdag ble stortingsmeldingen behandlet i Stortinget. Der var det bred støtte til mange av tiltakene som listes opp i meldingen. 

Det liker leder i Utdanningsforbundet, Geir Røsvoll. Han setter pris på innholdet i meldingen, målet med den og retningen som pekes ut. 

Les også:  Elever skal få gratis skolemat fra 2026

Men uten klare prioriteringer, tilstrekkelig med ressurser til kommunene og et nytt kvalitetsutviklingssytem, mener han det blir umulig å lykkes.

– Utdanningsforbundet har i lang tid bedt om en anerkjennelse av skolens brede samfunnsoppdrag. Det handler om at vi både skal danne og utdanne. Da er det helt nødvendig at skolen har ressurser og kompetanse til å se hele eleven. Vår jobb som lærere er å bidra til at eleven utvikler både kreative, praktiske, akademiske og fysiske ferdigheter, sier han.

– Skal regjeringen og stortinget lykkes med en mer praktisk og variert skole, må de investere i læreren. Det er læreren i klasserommet som skal løse oppgaven. At politikerne slår hverandre i hodet med ideologisk forankrede forslag kommer ikke til å løse noen ting. 

Savner penger

Allerede i forrige ungdomstrinnsmelding fra 2010, står det at elevenes motivasjon daler fra 5. til 10. trinn og at skolen må bli mer praktisk og variert. Nå, 14 år senere, foreslår politikerne det samme.

– Problembeskrivelsen og hva som trengs er påfallende likt. Hvorfor har ikke endringene kommet?

– Det er et veldig godt spørsmål og det er her den gordiske knuten ligger. Det som foreslås i innstillingen bidrar ikke direkte til å gjøre skolen mer praktisk og variert. Og uten tilstrekkelig finansiering og en klar satsing på lærerkompetanse, risikerer vi igjen at de gode intensjonene og forslagene til tiltak som ligger i stortingsmeldingen forblir på papiret, sier Røsvoll.

– Kan ende som papirtiger

På spørsmål om også grunnskolelærerutdanningene bør legges om, slik at lærerstudentene i større grad lærer å ta i bruk mer praktiske og varierte metoder, sier han:

– Ja, det også. Samtidig må de som underviser i praktiske og estetiske fag få mulighet til å skaffe seg nødvendig kompetanse. Det er et signal om at denne typen kompetanse er etterspurt. Dessuten er en praktisk skole dyrere enn en teoretisk. Det betyr at vi savner konkrete økonomiske forpliktelser fra regjeringens side. Kommer ikke det på plass, kan stortingsmeldingen ende som en papirtiger. 

UDF-lederen er også kritisk til at regjeringen peker på kommunene, når lærerkompetansen skal heves.

– Det mener jeg er en ansvarsfraskrivelse fra regjeringens side. For alle vet at i den økonomiske situasjonen kommunene står i nå, så vil de ikke prioritere dette. Her leker de peke–på–hverandre–leken. Det er en kraftig barriere for å realisere målene i stortingsmeldingen. Utdannings- og forskningskomiteen gir heller ingen tilrådning som bidrar til en løsning her, fastslår Røsvoll.

Han mener det må bygges kapasitet i universitets– og høgskolesektoren til videreutdanning og i tillegg må kommunene få tydelige forpliktelser på seg. Lærere som ønsker å videreutdanne seg, må få nødvendig økonomisk støtte, fastslår han.

– Regjeringen har bevilget 160 millioner til utstyr og innført en rentekompensasjonsordning som skal muliggjøre ombygging av skoler og støtteordninger for kompetanseheving er søkbare. Holder det?

– Det er bra at regjeringen har økt potten. Men fortsatt får kommunene alt for lite penger til at dette monner. Samtidig er samfunnet nå inne i en økonomisk situasjon der vi vet at kommunene vil vegre seg «big time» for å sette seg i mer gjeld enn de allerede har. Jeg tror det skal mye til før kommunene velger å ta opp lån for å investere i lærerkompetanse og infrastruktur som gjør det lettere å drive en mer praktisk og variert skole, sier Røsvoll.

Dagens nasjonale prøver snevrer inn målet

– Prøitz–utvalget beskriver dagens kvalitetsutviklingssytem som alt for stort og fragmentert. Er det til hinder for å få til en mer praktisk og variert skole?

– Utdanningsforbundet har landsmøtevedtak på at dagens nasjonale prøver må avvikles og erstattes av læringsstøttende prøver. Heldigvis ser det nå ut til at komiteens flertall har innsett at dagens prøver ikke har fungert etter hensikten. Men vi er skuffet over at komiteen ikke gir råd til Stortinget om å endre. Skal vi realisere et godt nasjonalt kvalitetsutviklingssystem, som regjeringen lover oss, så er det første som må skje at dagens nasjonale prøver avvikles, sier han.

– Høyre tar fortsatt til orde for å beholde nasjonale prøver som både gir informasjon til læreren og til skoleeier. Hva mener du om det?

– Uten en omlegging til nye læringsstøttende prøver, risikerer vi å fortsette med et system som er bygget på feil premisser. De nasjonale prøvene har bidratt til en målforskyvning i skolen og en begrenset forståelse av hva kvalitet er. Vi må erstatte dagens nasjonale prøver med vurderingsverktøy som er læringsstøttende og relevante for lærerne. Komiteen burde tilrådd regjeringen å intensivere arbeidet med å utvikle et nytt kvalitetsutviklingssystem. For det systemet vi har i dag, det har i over 20 år snevret inn det vi holder på med i skolen, sier Røsvoll.

Mener partiene hilser hjem

I innstillingen Utdannings- og forskningskomiteen leverte fra seg hadde flertallet bare klart å samle seg om seks tiltak. De handler om temaer som å utrede skolemat og laget rundt eleven, forlenge ordningen med mobbeombud og styrke PPT. 

– Er du overrasket over at de 72 forslagene i innstillingen spriker i så mange retninger?

– Nei, jeg er egentlig ikke så overrasket. For det vi ser her, er at hvert parti skal hilse hjem med ideologisk forankrede forslag. Det vi trenger i stedet, er at politikerne samler seg om å gi læreren støtte til å realisere skolens brede formål. Da må vi ha brede forlik som tar utgangspunkt i profesjonsfellesskapet, skoleledelsen, lærerutdannere og skoleforskere.

Røsvoll ber politikerne om å lytte til lærere og ledere i skolen:

– Nå må både regjeringen og komiteen innse at man har lyttet alt for lite til lærere og ledere i skolen. I stortingsmeldingen lover regjeringen å endre nasjonale prøver og  de peker på flere tiltak som kan gjøre skolen mer praktisk og variert. (Se faktaboks) Det viser at noen faktisk har lyttet. Samtidig er det alt for lite spor av læreren både i stortingsmeldingen og i det komiteens flertall har samlet seg om.

Røsvoll frykter de langsiktige konsekvensene av det:

– Jeg synes faktisk at dette er ganske skummelt. For sammen med regjeringen har organisasjonene vært med på å lage en strategi for å rekruttere flere lærere og gjøre læreryrket mer attraktiv. Da er første bud: Lytt til lærere og ledere i skolen. Hvis politikerne nå bare fortsetter å dundre på med sine ideologisk forankrede forslag, da kommer det ikke til å skje noen endringer, fastslår han.

Lemper ansvaret ut

Regjeringen vil ha mer praktisk og variert undervisning også i lesing, skriving og regning, ikke bare i praktiske og estetiske fag. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun peker på at vi aldri har hatt bedre utdannede lærere.

– Hvis ministeren overlater til lærerne å gjøre endringer og peker på metodefrihet og tillitsreform, betyr det at tillitsreformen er blitt et tveegget sverd?

– Det å overlate endringene til læreren, er en måte å lempe ansvaret ut på, fordi vi samtidig vet at ressurssituasjonen ute i kommunene er prekær og at lærerne har store klasser.

– Er det de svake resultatene på nasjonale prøver og frykten for flere nedslående resultater i TIMSS, PISA og andre internasjonale undersøkelser som gjør at politikerne ikke våger å endre?

– Det er veldig sterke krefter som ønsker å opprettholde dagens system. Derfor er jeg klinkende klar på at rangeringene som lages på bakgrunn av slike testresultater, har vært helt feil måte å beskrive kvalitet i skolen på. Dette må nå endres. Og det må gå igjennom i Stortinget, avslutter Røsvoll.