Foto: Mostphotos
Forslaget om å ta bort det siste året i grunnskolen vil gi en destruktiv dominoeffekt
Debatt: – Det eneste positive med forslaget er at fremtidens russ vil bli for unge til å kjøpe øl.
Lørdag 5. oktober var en gledens dag. Da kunne jeg lese at
kunnskapsministeren vurderer å kutte grunnskoleløpet fra 10 til 9 år. «Yes!»
tenkte jeg, endelig blir det gjort noe med det gamle sviket mot
seksåringene. De som var de største i barnehagen, samtidig som de kunne leve ut
barnets impulser i naturlig samspill både med hverandre og omgivelsene. Ingen
tvangsalfabetisering eller «sitte i ro på en stol mens fuglene synger ute»-lek. Små kropper fulle av energi kunne få lov å ta seg ut og la forestillingsevne
og fantasi få løpe relativt fritt, mens de grugledde seg til skolen der fremme
et sted.
I stedet ble de de yngste og laveste i en gigantisk flokk av
sjiraffer, der de altfor lenge før tiden måtte begynne å leke voksne, med lange
bein og alvorlige miner. Denne utvidelsen vi fikk av skoleløpet vi fikk i 1997
har med enkel hoderegning ridd oss som en mare i nesten tredve år nå.
Jeg har tatt mot mange åttendeklassinger som er utmattet av
kompetansemål, matriser og kriterier, faginteressen og skolelysten har sluknet,
ikke fordi de har vært utsatt for dårlige lærere, men fordi de har blitt
«skolske» for tidlig. Barneskolelærere må daglig trosse profesjonell
magefølelse og behandle barn som små voksne for å ikke bryte med læreplanens
ambisjoner.
Syvåringene våre har fremdeles ubygde slott i sandkassen,
det er fremdeles skogholt som trenger sin Livingstone og det er stadig ukjente
pirater som må nedkjempes.
Den nye førsteklassen har dessverre blitt stadig mer lik den
gamle førsteklassen, og vi har alle tapt på det. Seksåringen har blitt det
syvåringen var. Jeg tror faktisk seksåringen i dag får faglige utfordringer som
det før var vanlig å gi hen i både andre- tredje, og fjerdeklasse.
Nå vil altså kunnskapsministeren gjennomføre et tilsvarende
svik mot tiendeklassingen.
Gårsdagens høyrepolitikk = dagens arbeiderpartipolitikk
Med litt historie på plass, ser man hvor lite som egentlig
skiller de store partiene når det gjelder skole. Gårsdagens høyrepolitikk har
blitt dagens arbeiderpartipolitikk.
I 2001 het det ikke kunnskapsminister, men
utdanningsminister, og det var selveste Kristin Clemet. Hun foreslo den gang å
kutte grunnskolen med ett år, med samme argumentasjon som vi hører fra
kunnskapsministeren i dag: skoletretthet, «kvalitet og kunnskap i høysetet» og
samfunnsmessig gevinst (les: penger). (VG, 6. des 2001)
Tiendeklasse: et unikt modningsår
Jeg har hatt mange tiendeklasser gjennom 12-13 år i
ungdomsskolen. Tiendeklasse er et unikt modningsår, der elevene opplever at
mange av de tingene de har lært begynner å falle på plass til små og store
helheter. Vi trenger tiendeklasse til denne modningen, og til å fullføre
grunnskoleløpet på en ansvarlig måte. Niendeklassingen er ikke klar til å ta de
valgene som tiendeklassingen har.
De fleste tiendeklassingene har heller faktisk ikke modenhet
til å ta de valgene de må ta. Det ville bli en katastrofe om valg av utdannelse
og yrkesvei må gjennomføres allerede ved 15 års alder. Elevene trenger tre gode
år på ungdomsskolen. Tenker kunnskapsministeren at vi nå skal oppgradere dagens
syvendeklassing til ungdomsskoleelev? Dette forslaget virker ikke gjennomtenkt
i det hele tatt.
Det som lyser mot meg, er «11 milliarder i innsparing». Den
summen vil oljefondet tjene inn på to (2!) dager. At et forslag som kun har
negative pedagogiske konsekvenser og kun positivt økonomiske skulle komme fra
Arbeiderpartiet er svært skuffende. Her famles det i blinde for å løse
femtenåringens lesekode for å få oss opp på PISA-rankingen, mens baklomma
flyter over av oljepenger.
Destruktiv dominoeffekt
Forslaget om å ta bort det siste året i grunnskolen vil gi
en destruktiv dominoeffekt. Ungdomsskolen vil produsere årskull som er for unge
for videregående, og videregående vil få nye årskull som ikke er modne
for høyere utdannelse. I neste omgang vil alle leddene i skolesystemet, fra
grunnskole til videregående og høyere utdanning måtte justere de faglige
kravene for å få alle gjennom, slik at tilsiget av ny arbeidskraft holder seg.
Jammen der er vi jo dessverre allerede! Vi trenger ikke en
enda mer ekstrem utgave. Også i fremtiden skal vi ha fagarbeidere, lærere,
sykepleiere, leger og advokater som virker, gjennom at de har fått en
utdannelse og en praksis som de var reelt modne for og motiverte for da de
begynte.
Forslaget om å kutte i enden av grunnskoleløpet er som å
pålegge lærerne å trekke planter opp med tang for å få de lange nok, i stedet
for å få de til å vokse av seg selv med tilstrekkelig sol, næring og vann.
Elevene våre skal være voksne lenge. Nå må vi verne om restene av barndom- og
ungdomstida, slik at vi ikke tar fra de livsgnisten fra dem før de er
kjønnsmodne.
Forslaget om å korte grunnskoleløpet på denne måten er
upedagogisk, ugjennomtenkt, urealistisk og veldig. Vi trenger ikke flere svik
mot norske elever. Det eneste positive med forslaget vil være at fremtidens
russ vil bli for unge til å kjøpe øl.
Men stopp! Det er jo bare å flytte en aldersgrense.