Å kartlegge elever skaper ikke læring
Debatt: – Politikerne må bli enige om en stabil skolepolitikk, tuftet på hva lærerne selv mener.
Publisert
Byrådet i Oslo skal gjøre tre kartleggingsprøver
obligatoriske på nytt. 20 år med stadige beviser på at mål- og resultatstyring
ikke fungerer, er tydeligvis ikke nok. Utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden
fra Høyre mener det er viktigere enn noen gang å kartlegge elevenes
grunnleggende ferdigheter. Disse uttalelsene illustrerer flere slående
utfordringer i den norske skolen.
Det blir ikke en god skole av at de ulike politiske partiene alltid er mest opptatt ev egne kjepphester, i stedet for å lytte til kompetente lærere, som står i klasserommet hver eneste dag. Skolen vingler frem og tilbake, og skaper enorm slitasje og frustrasjon blant lærere. Men blir vi hørt? Svært sjelden. Så mens partiene knives om å sette sitt stempel på en medioker skolepolitikk, klør de seg samtidig i hodet, og lurer på hvorfor lærere slutter og studieplasser står tomme.
Hvem bør styre skolen?
Et raskt google-søk bekrefter min umiddelbare mistanke. Julie Remen Midtgarden er ikke lærer. Hvorfor mener hun at disse kartleggingsprøvene er viktigere enn noen gang å gjøre obligatoriske? 20 år med mål- og resultatstyring som ikke har fungert burde være grunn god nok til å la være. Hva med for en gangs skyld være opptatt av kvalitet i undervisningen, i stedet for å mane frem en undervisningsform ment til å gjøre elevene gode på kartleggingsprøver. Dette er jo etter hvert veldokumentert, senest i Andreas Stien-Leenderts sin bok «Skolen er ikke for alle». Jeg husker selv fra min tid som lærer i Osloskolen, det sterke fokuset på å få strykprosenten ned i matematikk. Alle man til pumpene, eksamenstrening i mange måneder. Strykprosenten gikk ned. Det året. Matematikkunnskapen, derimot, gikk ikke opp.
Store kvalitetsforskjeller
At det er Osloskolen som velger å innføre flere obligatoriske prøver i barneskolen (4. trinn og 6. trinn) illustrerer også en annen stor utfordring i den norske skolen, nemlig at kommunene styrer skolen. Det skaper unødvendig store forskjeller blant skoler i Norge. Det være seg økonomi, kartleggingsprøver eller lekser. Skal norsk skole reddes, er et steg i riktig retning at ansvaret føres tilbake til staten, og at det må foreligge brede politiske forlik når innholdet i skolen skal bestemmes. Helst bør partiene også forhøre seg med de som faktisk kan skole, før de vedtar noe som helst. En statlig skole vil også sikre en langt mer stabil økonomi for samtlige skoler, slik at skolen blir det den var ment å være, nemlig en enhetsskole.
Lei
Jeg har stått i klasserommet i over 20 år sammenhengende. Jeg har fått med meg hele inntoget av New Public Management. Kompetansemål, tester og rangeringer av skoler (og med det elever). Jeg har vært lojal mot det som har kommet, og har vært opptatt av å finne løsninger og se etter mulighetene som fremdeles finnes. Men jeg merker at motivasjonen synker litt hver gang politikere går ut i offentligheten og skal redde norsk skole med feil medisin. Jeg skal la være å sutre nå også, men jeg vil komme med en kraftig advarsel til politikerne. Hvis ikke dere snart blir enige om en stabil skolepolitikk, tuftet på hva lærerne selv mener, så er det kanskje ikke mulig å gjenreise norsk offentlig skole.
