I november 2023 gjennomførte Utdanningsforbundet i Hamar en medlemsundersøkelse blant lærere i kommunale barnehager og skoler (se faktaboks). Der ble de blant annet spurt om hvordan klassestørrelsene påvirker deres arbeid og elevenes hverdag.
Annonse
– Lærerne er veldig tydelige på at de kan gjøre en bedre jobb i klasserommet når det er færre elever pr. lærer, sier Frode Løvbak, leder for UDF Hamar.
Nesten samtlige svarer at de er bekymret for oppfølgingen av de sårbare barna og mener flere lærere vil vært svært positivt for opplæringen.
Resultater fra undersøkelsen til Hamar UDF
90% svarer at klassestørrelse i stor/svært stor grad påvirker muligheten til å strekke til i jobben.
94% svarer at klassestørrelse i stor/svært stor grad påvirker muligheten til å følge opp sårbare barn.
96% sier at klassestørrelse i stor/svært stor grad påvirker muligheten til å gi tilpasset opplæring.
60% sier at man i liten/svært liten grad er nok lærere i forhold elever på skolen i dag.
98% tror at flere lærere i skolen og økt lærertetthet vil påvirke elevenes opplæring positivt eller svært positivt.
Kilde: UDF Hamar, Rapport barnehage og skole 2023
Løvbak forteller at kommunen har lokale klassedelingsregler. Delingstallet ble økt fra 26 til 28 elever pr. klasse for barnetrinnet i 2016.
I 2022 økte tallet igjen, nå fra 28 til 30.
– Disse tallene er i beste fall veiledende. Noen skoler har gruppestørrelser som ligger under, mens noen ligger over. Det varierer også internt på skolen, sier han.
Ordfører i Hamar, Vigdis Stensby forteller at kommunen har valgt en løsning de mener ivaretar både elever og lærere.
Klasserommene skal være egnet til elevgruppen, og de har derfor blant annet vurdert rommenes areal, møblering og ventilasjon.
– Jeg forstår at det kan være utfordrende med store grupper når det det er mange oppgaver som skal ivaretas av lærerne for at elevene skal få et godt faglig og sosialt utbytte, sier hun.
Det å ikke strekke til å jobben er en sentral faktor som gir emosjonell belastning.
Undersøkelsen viser også at det er «svarte hull» i sykefraværsstatistikken fordi det fortsatt, til dels, er tabu-belagt å si til sykmelder eller arbeidsplassen at årsaken er emosjonell belastning. Man oppgir gjerne i stedet vond rygg eller et dårlig kne i stedet, skriver de.
Frode Løvbak mener de store klassene går ut over muligheten den enkelte har for å strekke til i jobben.
På Kragerø skole er de 32 elever i en av niendeklassene. Dette gir utfordringer forteller lærerne.
Linda Wullum sier at hun daglig kjenner på en frustrasjon over å ikke strekke til.
– Det er ofte vi burde vært innom, men så rekker vi det ikke. Det er vondt å måtte ta valg man vet går utover noen av elevene, sier hun.
Annonse
Vil gjeninnføre klassedelingstall
Skolenes landsforbund har tatt til orde for å gjeninnføre klare klassedelingstall på nasjonalt nivå. Tidligere var det slike regler, men de ble avskaffet i 2003.
– Det er begrenset hvor mange man kan dytte inn i et klasserom og likevel forvente super undervisning og kvalitetsoppfølging av hver enkelt elev, skriver forbundsleder Mette Johnsen Walker i et debattinnlegg på Utdanningsnytt.
Hun mener vi er i en tid hvor man ser en urovekkende utvikling i skolen, blant annet med vold og trusler, mobbing, skolevegring og utfordringer med psykisk helse.
– Da er et viktigere enn noensinne at elevgruppene/klassene ikke er større enn at det er mulig for læreren å ha oversikt og kontroll, skriver hun.
Ordfører Stensby sier hun ikke tror at gjeninnføring av nasjonale klassedelingstall nødvendigvis vil gi elevene bedre læringsforhold. Hun peker på at klassestørrelser må være avhengig av hvor mye plass man har.
– Vi har både nyere skoler med store rom og gamle skolebygg som kan ha mindre areal i klasserommet, sier Stensby.