Ill.foto: Mostphotos / Igor Stevanovic
Friheten til å være seg selv – om kjønnsidentitet i skolen
Debatt: Vi må gjøre skolen til et trygt fristed hvor alle elever kan være seg selv – det handler om livsviktig frihet!
Noah
har alltid tenkt på seg selv som gutt, selv om foreldrene gav han navnet Nora.
Når Noah forteller hvem han er på skolen, møter han blandede reaksjoner. For Noah
blir det i denne fasen viktig å kjenne på aksept og støtte fra medelever og
lærere. Det får han, fordi på denne skolen har elevene lært og snakket om
kjønnsmangfold. Kunnskap om kjønnsidentitet har dermed bidratt
til økt forståelse og aksept, noe som har redusert risikoen for mobbing,
diskriminering og utenforskap.
Kjønnsidentitet
Kjønnsidentitet
handler om hvordan en person selv opplever og forstår sitt eget kjønn. For
mange samsvarer dette med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen
(cis-personer), som kvinne eller mann. Andre kan ha en kjønnsidentitet som ikke
passer inn i denne todelingen, for eksempel som ikke-binære eller
transpersoner. Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold
(2023–2026) viser oss viktigheten av aksept for menneskers egen opplevelse av
kjønnsidentitet. Skolen skal være et trygt og inkluderende sted for alle hvor
mangfold ses på som en ressurs, slik skolens ulike styringsdokumenter gir
uttrykk for.
Samtidig
er anerkjennelse av og respekt for mangfold sentralt for menneskerettighetene.
En viktig del av en lærers kompetanse blir da å kunne håndtere mangfoldet i
elevenes kjønnsidentitet. Det kan nok oppleves som utfordrende for mange lærere
da vi lever i en tid hvor kjønnsidentitet kan vekke sterke meninger i
samfunnet. Det er ikke lett for alle å akseptere at folk har en annen
kjønnsidentitet enn det biologiske kjønnet de er født med.
Noen
ønsker at undervisning om kjønnsidentitet skal fjernes fra skolen, mens andre
argumenterer for mer undervisning om temaet. En del av debatten framstår i dag
som både vond og polariserende fra ulike sider, og ser ofte ut til å mangle
kritisk refleksjon. En slik polarisering vil gjøre det vanskeligere for skolen
å kunne ivareta sårbare og utsatte elever med en annen kjønnsidentitet.
Rom for kritikk
Det må
også være rom for å stille kritiske spørsmål om hvordan kjønnsmangfold og
kjønnsidentitet framstilles i lærebøker og gjennom ulike nettbaserte
undervisningsopplegg. I flere avisoppslag de siste årene har vi for eksempel
kunnet lese om en åtteåring som på skolen ble bedt om å skrive hvilket kjønn
han opplever seg som, om foreldre som reagerer på «skifte kjønn»-dager på
skolen, og om elever som blir bedt om å utforske og reflektere over egen
kjønnsidentitet. Slike opplegg virker lite gjennomtenkt fra skolenes side og
kan føre til unødvendig forvirring hos barn og unge.
Jeg mener at debatten framover bør handle om hvordan skolen
kan håndtere kjønnsmangfold på en trygg og profesjonell måte, og hvordan temaet
kan arbeides med for å utvikle et inkluderende læringsmiljø. En mulig vei
videre kan være at myndighetene utarbeider mer kvalitetssikret læringsmateriell
om kjønnsidentitet for skolene. Mitt inntrykk er at mange lærere i dag opplever
manglende kompetanse når det gjelder kjønnsmangfold, og føler usikkerhet rundt
hvordan de best kan møte dette på en god måte.
Skolen skal være et trygt fristed
Det
avgjørende for norsk skole framover vil være å sikre at alle elever føler seg
trygge og sett for den de er, uavhengig av om de identifiserer seg med det
kjønn de ble tildelt ved fødselen eller ikke. Når elever blir møtt av voksne
som anerkjenner at kjønn kan være mangfoldig både i opplevelse og uttrykk, kan
de føle seg mer sikre på sin egen kjønnsidentitet, samtidig som de lærer å vise
større forståelse og respekt for andres identiteter. Vi må gjøre skolen til et
trygt fristed hvor alle elever kan være seg selv – det handler om livsviktig
frihet!
Referanser
