Ill.foto: Mostphotos / Igor Stevanovic

Friheten til å være seg selv – om kjønnsidentitet i skolen

Debatt: Vi må gjøre skolen til et trygt fristed hvor alle elever kan være seg selv – det handler om livsviktig frihet!

Robert Mjelde Flatås Førstelektor i pedagogikk ved NLA Høgskolen

Publisert 26.02.2025 - 13:17 Sist oppdatert 26.02.2025 - 13:18

Noah har alltid tenkt på seg selv som gutt, selv om foreldrene gav han navnet Nora. Når Noah forteller hvem han er på skolen, møter han blandede reaksjoner. For Noah blir det i denne fasen viktig å kjenne på aksept og støtte fra medelever og lærere. Det får han, fordi på denne skolen har elevene lært og snakket om kjønnsmangfold. Kunnskap om kjønnsidentitet har dermed bidratt til økt forståelse og aksept, noe som har redusert risikoen for mobbing, diskriminering og utenforskap.

Kjønnsidentitet

Kjønnsidentitet handler om hvordan en person selv opplever og forstår sitt eget kjønn. For mange samsvarer dette med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen (cis-personer), som kvinne eller mann. Andre kan ha en kjønnsidentitet som ikke passer inn i denne todelingen, for eksempel som ikke-binære eller transpersoner. Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023–2026) viser oss viktigheten av aksept for menneskers egen opplevelse av kjønnsidentitet. Skolen skal være et trygt og inkluderende sted for alle hvor mangfold ses på som en ressurs, slik skolens ulike styringsdokumenter gir uttrykk for.

Samtidig er anerkjennelse av og respekt for mangfold sentralt for menneskerettighetene. En viktig del av en lærers kompetanse blir da å kunne håndtere mangfoldet i elevenes kjønnsidentitet. Det kan nok oppleves som utfordrende for mange lærere da vi lever i en tid hvor kjønnsidentitet kan vekke sterke meninger i samfunnet. Det er ikke lett for alle å akseptere at folk har en annen kjønnsidentitet enn det biologiske kjønnet de er født med.

Noen ønsker at undervisning om kjønnsidentitet skal fjernes fra skolen, mens andre argumenterer for mer undervisning om temaet. En del av debatten framstår i dag som både vond og polariserende fra ulike sider, og ser ofte ut til å mangle kritisk refleksjon. En slik polarisering vil gjøre det vanskeligere for skolen å kunne ivareta sårbare og utsatte elever med en annen kjønnsidentitet.

Rom for kritikk

Det må også være rom for å stille kritiske spørsmål om hvordan kjønnsmangfold og kjønnsidentitet framstilles i lærebøker og gjennom ulike nettbaserte undervisningsopplegg. I flere avisoppslag de siste årene har vi for eksempel kunnet lese om en åtteåring som på skolen ble bedt om å skrive hvilket kjønn han opplever seg som, om foreldre som reagerer på «skifte kjønn»-dager på skolen, og om elever som blir bedt om å utforske og reflektere over egen kjønnsidentitet. Slike opplegg virker lite gjennomtenkt fra skolenes side og kan føre til unødvendig forvirring hos barn og unge.

Jeg mener at debatten framover bør handle om hvordan skolen kan håndtere kjønnsmangfold på en trygg og profesjonell måte, og hvordan temaet kan arbeides med for å utvikle et inkluderende læringsmiljø. En mulig vei videre kan være at myndighetene utarbeider mer kvalitetssikret læringsmateriell om kjønnsidentitet for skolene. Mitt inntrykk er at mange lærere i dag opplever manglende kompetanse når det gjelder kjønnsmangfold, og føler usikkerhet rundt hvordan de best kan møte dette på en god måte.

Skolen skal være et trygt fristed

Det avgjørende for norsk skole framover vil være å sikre at alle elever føler seg trygge og sett for den de er, uavhengig av om de identifiserer seg med det kjønn de ble tildelt ved fødselen eller ikke. Når elever blir møtt av voksne som anerkjenner at kjønn kan være mangfoldig både i opplevelse og uttrykk, kan de føle seg mer sikre på sin egen kjønnsidentitet, samtidig som de lærer å vise større forståelse og respekt for andres identiteter. Vi må gjøre skolen til et trygt fristed hvor alle elever kan være seg selv – det handler om livsviktig frihet!