Sjekk ut våre podkaster!
MEST LEST
Styrking av praktiske og estetiske fag styrker trivselen
Debatt: – Vi får ingen god skole med effektiviseringsstyring.
Publisert
Sist oppdatert
Elevers mestringsfølelse har sammenheng med trivsel på skolen og i fagene. Etter hvert som elevene blir eldre, blir trivselen dårligere. Resultatene på Elevundersøkelsen er nedslående. Elever som ikke trives på skolen, får noen ganger en diagnose eller blir skolevegrere. Et forebyggende tiltak som inkluderer alle elever, er å styrke de praktiske og estetiske fagene. For eksempel kan innføring av praktiske valgfag på mellomtrinnet gi bedre skolehverdager med mestring, trivsel og motivasjon.
Læringstrykket blir større på mellomtrinnet, og andelen elever som skårer lavt, øker. Lærere rapporterer at de ikke setter i gang tiltak til disse elevene. Likevel svekkes lærertettheten etter hvert som elevene blir eldre, og fører til at skoler får mindre fleksibilitet. Det er derfor en forutsetning at styrkingen av de praktiske og estetiske fagene blir sett i sammenheng med lærernormen.
Musikkfaget
Musikk er et fag med høy trivsel. På musikkrommet får Ole med lærevansker og Lise som raserte klasserommet under et sinneutbrudd for noen timer siden, en pause fra ukens nederlag. Musikktimen blir en frisone. Elevene opplever mestring. «Hvor lenge er det til neste musikktime?» spør elever når jeg treffer dem på min vei. «Jeg elsker musikk!» sier den ene til den andre idet de går forbi.
Musikklærerens privilegium er en mulighet til å skape en annerledes relasjon til elevene som man kan dra nytte av i andre timer og situasjoner. I musikktimen er det reell elevmedvirkning (jf. læreplanens ideal) når elevene får utfolde seg med ulike instrumenter, spille i band, lytte og danse til musikken de liker best, komponere og spille inn lydfiler og musikkvideoer. På musikkrommet er det lett for alle å finne en plass, uavhengig av atferd og trivsel andre steder. Tilsvarende trivsel ser antakeligvis kroppsøvingslærere, mat og helse-lærere og kunst- og håndverk-lærere oftere i sine timer. At det er kvalifiserte lærere som kan faget de underviser i, er en selvfølge.
Hva om elevene fikk velge mer av det de liker best? Elevene har et fåtall timer i uken med praktiske- og estetiske fag, sammenlignet med den store overvekten av andre mer teoritunge fag. Motivasjon og trivsel blir bedre hvis elevene også får et tilbud om valgfag - allerede fra 5. trinn. «Jeg synes ikke det er så gøy med den strikkingen jeg holder på med nå», fortalte en gutt på mellomtrinnet til meg forleden dag. «Jeg skulle ønske jeg fikk spille gitar i flere timer». Han hadde nylig gjennomført seks ukentlige økter musikk i liten gruppe. Nå skulle han ha tekstilforming den neste perioden.
Jeg skulle også ønske jeg kunne tilbudt denne eleven og andre elever mer musikk. For å få dette til, trenger skolen større lærertetthet. Lærernormen vi styres av i dag, er for lengst foreldet og begrenser skolers fleksibilitet. Normen innebærer at det ikke skal være mer enn 15 elever pr. lærer i 1.-4. klasse. Fra 5. trinn er taket maks. 20 elever.
Hvis skolen satser på musikktimer der elevene får spille i band, fører lærernormen til at mer av lærerressursen blir bundet opp til dette. Når elevene blir eldre, velger mange skoler å slå sammen klasser, eller gjennomføre delinger av elevene i større grupper på tvers av klassene – særlig skoler som prioriterer praktiske- og estetiske fag. Samfunnsutviklingen taler mot redusert lærertetthet når elevene blir eldre. Vi finner motstridene forskning om klassestørrelser og lærertetthet.
Små klasser gir større handlingsfrihet
Elever går gjennom store forandringer på mellomtrinnet, og utfordringene i mange klasser eskalerer - mer i dag enn for bare noen år siden. Til tross for et åpenbart statlig ønske om effektivisering og vektlegging av forskning som legitimerer store klassestørrelser, er det udiskutabelt at en liten klasse gir rom for mer individuell oppfølging og større handlingsfrihet. Andre fordeler med små klasser, er at det blir lettere å opprettholde en god relasjon med elevene og et trygt læringsmiljø. Lærernes trivsel blir også bedre med færre kontaktelever. Dette kan motvirke lærerflukt og gjøre læreryrket mer attraktivt.
Undervisning i store grupper og oppretting av grupper på
tvers av klassene skaper utfordrende atferd: Dårlig atferd smitter! Det er
grunnlag for å undre seg om forskning om dette er lite tilgjengelig i Norge
grunnet de åpenbare økonomiske konsekvensene.
Skolers ledelse skal slippe å gjøre umulige prioriteringer; små klassestørrelser, styrking av elever som strever faglig eller praktiske- og estetiske fag. Elever hadde fått bedre trivsel med mer praktiske skolehverdager i form av musikk, dans, drama, kroppsøving, tegneforming, tekstil, leire, sløyd, mat & helse og uteskole m.m.
Dette er tiltak som gagner alle elevene: bedre trivsel gir motivasjon og lærelyst. Den norske skolen må ha seg frabedt å bli styrt etter politiske beslutninger og forskningsresultater med økonomisk motiv. Vi får ingen god skole med effektiviseringsstyring. Når slik unødvendig støy forsvinner, får lærerne tid til relasjonsbygging med tydelige forventninger. Og først da kan skoler erstatte dagens desperate brannslukning med forebyggende arbeid. Det vil igjen vise på elevundersøkelser, PISA-undersøkelser og nasjonale prøver.
