Jeg føler at den innsatsen vi gjør for samfunnsregnskapet er underkjent

All mulig heder og ære til forhandlingsdelegasjonen, som har fått i havn årets avtale. Viktige prinsipp har blitt tatt vare på: et sentralt gitt lønnssystem som verdsetter utdannelse og ansiennitet. 

Vi har i årene med KS som forhandlingsmotpart blitt behandlet som gjøkungen i det kommunale reiret, og det er ingen tvil om at de tenker og har tenkt at vi lærere er for mange, for dyre og for storforlangende. 

Som de med de lengst utdannelsene i KS-området skulle det bare mangle at vi lærere får uttelling for årene på skolebenken. År som har dyktiggjort oss for å utdanne og klargjøre barn og unge for videre skolegang og yrkespraksis. KS liker bedre sykepleierne enn oss, men de har det med å glemme at vår innsats i elevenes formative år har mye å si for yrkesvalgene videre. Å satse mindre på lærerne er å satse mindre på alle yrker. Til mer motivert, verdsatt og prissatt lærerne er, til bedre utført blir samfunnsoppdraget som handler om å hjelpe den enkelte til å finne sin beste plass i samfunnet.

Lønnskalkulator:  Slik blir den nye lønna di

Likevel er det et lønnsoppgjør for de store lærergruppene, mens de mer marginale men ikke mindre viktige fremdeles kommer i bakleksa. Voksenopplæringen ble årelatt da vi gikk inn i KS, og kveldstillegget gikk fra å være rett og rimelig til å bli et hånflir fra arbeidsgiver. De 28 kronene man har i dag i kveldstillegg pr time er så lite at det er absurd. Det var et håp i år om at noe skulle kunne kanskje burde komme på plass, i og med at Unio i sitt første krav ytrer at de ville komme tilbake til et mer spesifisert krav om kveldstillegg, men i endelig avtale står det kjølig at ingen av de andre kravene ble tatt til følge.

Vi er også fremdeles avskåret fra kontaktlærertillegg, slik at også etter årets oppgjør er voksenopplæringen en gruppe med svært høy faglig kompetanse, som er priset lavest av alle lærergrupper i grunnskole og videregående. Det som skjer i forhandlingsrommet forblir i forhandlingsrommet, så vi får jo aldri vite om det reelt sett har blitt ført en kamp for å utjevne denne lønnsmessige urettferdigheten som voksenopplæringen har levd med siden lærerne kom under KS. Jeg vil gjerne tro at det har blitt ført en kamp for voksenopplæringen, men jeg er ikke trygg på det. Det blir nok aldri tid til å snakke om oss.

Denne manglende tryggheten gjør at jeg føler at den innsatsen vi gjør for samfunnsregnskapet er underkjent. 

Å utdanne et norskfødt barn frem til å bli sykepleier, snekker eller et annet tilfeldig valgt yrke har en høy prislapp fra barnehage til SFO til grunnskole til videregående og frem til man mottar sin første lønnsslipp. Mange av innvandrerne våre kommer med store deler av dette løpet gjennomført. En ikke ubetydelig andel er bare en norskfaglig kompetanse unna det å kunne praktisere sin eksisterende utdannelse fra hjemlandet. Voksenopplæringen hjelper dem med dette, slik at legen som kjører taxi og farmasøyten som arbeider i barnehage får utnyttet kunnskapen og ferdighetene som disse har med seg. Det er billigere å få den legen ut av taxien enn å utdanne Ole (6) frem til å avgi Hippokrates ed.

Vi har fått en hederlig og stor satsing på fagskolene, som opplever eksplosiv økning i søkermassen. Tilsvarende satsing fortjener voksenopplæringen. 

Vi gjør en avgjørende innsats for å dyktiggjøre voksne for arbeidsliv og medborgerskap, men vi møter ingen interesse og engasjement politisk. Nå er det på tide å våkne. Om vi ikke gjør en styrket innsats for voksne som trenger mer skolegang for å få en skikkelig jobb, vil det bare holde en stor og kompetent gruppe mennesker i sjakk, og det er ikke bra verken for innvandrerregnskapet eller for det store regnskapet. Arbeidsevnen- og viljen er stor i denne gruppen, og det er vårt kollektive ansvar å gjøre det som skal til for å få dem i det arbeidet de har kompetanse til.

Jeg håper ikke lønnsoppgjøret indikerer at engasjementet for det vi i voksenopplæringen gjør og hva slags betydning vi har er like dødt i egen organisasjon, men til nå har jeg dessverre ikke sett en eneste kamp for oss som har endt i en seier. Enkeltpersoner i organisasjonens ulike nivåer har stanget mot den kompakte majoritet til ingen nytte.

Vi i voksenopplæringen er av dem som i beste fall blir nevnt i forbifarten eller har lynvisitter under «Eventuelt» i organisasjonens møteplaner på alle nivå. Og det er tidspunktet da halvparten av møtedeltakerne er på vei ut døren eller tenker på hva de skal ha til middag. 

Jeg verdsetter organisasjonen høyt på alle områder og vi er jo landets beste lærerorganisasjon, men hallo! Voksenopplæringen vil ha den samme verdsettingen som andre, ikke bare være en del av kjøttvekta i forhandlinger for De Store Viktige Medlemsgruppene.

På Kalnes videregående går fembarnsmoren Marifats drøm i oppfyllelse

DEBATT Lønnsoppgjør

Lærarane i vaksenopplæringa fell utanfor