Forbud er ikke farlig
Debatt: Vi må våge å snakke om lover, regler og konsekvenser. Nok er nok!
Hva
ville du gjort hvis du var lærer og det sto FITTE med store bokstaver over
hele tavla?
Hva ville du sagt til eleven som gikk ned fra tavla og gliste? Hva ville du gjort for at resten av klassen skulle få kommet i gang med timen?
Jeg hadde vært lærer i noen år og kjente at jeg var på rett plass. Alt jeg hadde lært og utdannet meg til ble tatt i bruk; både pedagogiske verktøy og fagkunnskap. God kontakt med elevene bekreftet at jeg betydde noe og gjorde en forskjell for mange.
Denne
ene høsten for mange år siden var jeg i gang med ny runde med håpefulle
åttendeklassinger. I klassen var det én elev som beslagla mye tid. Tid som jeg
skulle brukt til for- og etterarbeid og alle de andre elevene i klassen. Hvert
friminutt skrev jeg ned og dokumenterte uønsket atferd om trakassering av
medelever og meg.
Når ressursene forsvinner
Samme høst var skolens budsjett blitt strammet inn og prosjektgruppa var blitt lagt ned. I den gruppa var det plass til elever som ikke fant seg til rette stillesittende på en stol i et fullt klasserom. De fikk vise at de dugde til varierte arbeidsmetoder i prosjektarbeid og fikk oppleve mestring i en mindre gruppe for en periode med tett voksenkontakt. Gruppa forsvant med et pennestrøk, og de to tøffe, mannlige spesialpedagogene mistet jobben. Dominoeffekten forplantet seg til hele skolen den høsten.
Da jeg ble møtt med de store bokstavene på tavla, gikk jeg rolig bort til eleven som utbrøt bryskt: – Du har ikke lov å ta på meg! Så jeg tok sekken hans med ut på gangen, gikk til inspektøren og ba om hjelp. Det hjalp ikke, for ekstraressursene var borte.
Etter høstferien kasta jeg inn håndkleet og sa opp
jobben på grunn av systemsvikt og innsparinger. Det rammet både den ene og alle
de andre i klassen som måtte få ny kontaktlærer midt i skoleåret. Store
konsekvenser for mange på grunn av grenseløs atferd og en maktesløs lærer.
Vi
omgir oss med lover og regler hver dag for at samfunnet skal fungere. Det er
forbudt med håndholdt mobil i bil for eksempel, og blir du tatt, er boten på
10.200 kroner. Kjører du i 80 i 60-sonen får du en klekkelig bot som er den
samme enten du er student eller milliardær. Det er forbudt ifølge Norges lover,
og det får konsekvenser. Vi kjenner til regelverket før vi setter oss
inn i bilen.
Det
er på høy tid at det blir allment kjent at det er forbudt å bruke skjellsord
eller annen grovt krenkende ordbruk eller atferd mot lærere i grunnskolen og
videregående (straffeloven §265). Tenk det, det er forbudt og kan medføre bot. I
2009 fant lovgivende myndigheter det nødvendig å gi lærere et særskilt vern mot
uønsket atferd. Det er flott, og det bør være kjent før skoleåret starter.
Alvorlig med lærrmangel
Hvis
du nå tenker at det er langt farligere å kjøre fort og bruke mobil enn at
lærere slutter, vil jeg påstå at det i hvert fall er fare på ferde for samfunnet
at lærermangelen øker på grunn av krevende arbeidsforhold. Dessuten rammer det
alle andre elever når skolehverdag påvirkes negativt. Hvem vil ha sin sønn
eller datter i en klasse der vold, trusler og trakassering er hverdagskost?
Skolen skal åpne døra ut i samfunnet for alle elever, står det vakkert i læreplanen. Både kunnskap og sosiale ferdigheter skal gå hånd i hånd så vi kan sende lovlydige borgere ut skoleporten. I dag ser vi en bekymringsfull økning av ungdomskriminalitet, og politikere er enige om at noe må gjøres for å sette en stopper for denne samfunnsutviklingen.
Når
vold, trusler og trakassering av lærere øker, går det også utover de andre
elevene. Men det starter jo ikke med vold og trusler, det starter med upassende
språkbruk og grenseløs atferd i ung alder. Da må korrigering og tiltak komme
tilsvarende tidlig så ikke utviklingen får fortsette inn i ungdomsårene. Når
elever lærer at dårlig oppførsel ikke får konsekvenser, vil grensene stadig utfordres
og flyttes. Selv om strafferettslig alder er 15 år, skal yngre elever kjenne
til hva som er forbudt og foresatte må stilles til ansvar og få hjelp av andre
instanser når det er nødvendig.
Vi
må tømme verktøykassa og samtidig forsøke å finne fram noen nye for å få bukt
med vold og trusler som er et felles samfunnsproblem. Det må jobbes sammen på
tvers av etater, og skolen må få på plass tverrfaglig innsats så tidlig som
mulig. Konsekvensene av å ikke gjøre det, er at utviklingen får fortsette og
det vil koste samfunnet dyrt.
Nok er nok
Jeg
tror tiden er inne for å våge å snakke om lover, regler og konsekvenser. Vi må
sette ned foten og være tydelige på at nok er nok.
Hva
kan vi gjøre – helt konkret?
- Styrk forebyggende
tiltak tilpasset hver enkelt skole. La elevråd delta aktivt!
- Sørg for at ledelsen informerer om lærerens særskilte vern i straffeloven til alle elever og foresatte på foreldremøter hver høst. Vi har ingen lærere å miste!
- Nulltoleranse for uønsket atferd og anmeldelse ved lovbrudd.
- Styrk det alternative opplæringstilbudet for elever som har behov for andre arenaer for å lære – i alle kommuner!
- Øk kontaktlæreressursen så den gjenspeiler den økende arbeidsbyrden.
- Før avvik hver gang opplæringsloven eller arbeidsmiljøloven brytes. Ethvert avvik som ikke føres, er en tapt sjanse for forbedring.
Jeg kom meg heldigvis tilbake til verdens mest givende jobb etter et kort opphold i privat næringsliv. Bedre lønn og karriereutsikter kunne ikke veie opp for savnet etter å være lærer og få gjøre en forskjell. Jeg håper inderlig at vi sammen kan stoppe at lærere kaster inn håndkle og at vi kan få tilbake dem som har sluttet. Vi plikter å sørge for at skolehverdagen har læring og trivsel i fokus og at lærere får utføre jobben sin i trygge omgivelser. Vi trenger handling, og det haster!