– Nye lønnsregler skaper uro
på skolene

Ordningen han viser til er en endring i hovedtariffavtalen som gjør at lærere kan tjene over 100.000 kroner på å bytte jobb. Aano har snakket med lærere som sier de er bekymret for ordningen.

– De sier den har fått uheldige og kanskje utilsiktede konsekvenser. De jeg har snakket med, synes endringen i hovedtariffavtalen er god, men at overgangen til nye regler ikke er godt nok planlagt. 

– Hva er problematisk?

– Endringen fører til at lærere som tidligere ikke har fått all ansiennitet medberegnet i lønna, får det nå. Men for å komme dit må de få en ny stilling, eller gå over fra midlertidig til fast stilling.

– Uro på skolene

Årsaken er at den enkelte rektor på den enkelte skole ikke kan foreta denne ansiennitetsberegningen i eksisterende stillinger.

– Da vil løsningen for mange lærere være å bytte arbeidssted, og gjerne innen samme kommune, sier Aano.

Han mener at lærere som ikke hadde tenkt å bytte jobb, potensielt vil søke seg vekk fra skolen de jobber på fordi de kan få opp mot 100.000 kroner mer i lønn i året.

– Havner vi i en situasjon hvor mange velger å gjøre dette, kan det føre til stor uro på de enkelte skolene. Jeg stiller også spørsmål om det er gjort beregninger til kostnadene ved nyansettelser. De varierer veldig, og det er en kostnad som kommer i tillegg til lønnsøkningen.

Aano sier at det også handler om elevenes læring og om relasjoner til både elever og foreldre.

– Det er ikke bare en rektor og lærere som mister en kollega med kompetanse på et spesielt område. Mange elever knytter seg til sine lærere og det tar tid å bygge opp nye relasjoner.

– Økonomiske konsekvenser

Han har stilt seks spørsmål som skulle bli besvart i bystyremøtet mandag denne uken, men det ble utsatt (se spørsmålene nederst i saken).

– Jeg kritiserer ikke en eneste lærer for å benytte seg av muligheten til å få høyere lønn. Vi er i en situasjon der det ikke er noen å klandre, men jeg vil se om det går an å finne en smidigere løsning på dette.

– Tenker du da at de kan beholde stillingen og likevel få lønnstillegget?

Nye regler:

Lærere kan tjene over 100.000 kroner på å bytte jobb

– Jeg har ikke tenkt så langt. Jeg vil ikke forskuttere løsningen på dette alene. Det kan bli store økonomiske konsekvenser hvis man skal beregne ny ansiennitet på alle lærerne i en så stor kommune som Stavanger. Men jeg vil at vi skal tenke gjennom dette i fellesskap: administrasjonen, politikere og politisk ledelse.

Så minner han om at det kan tenkes at det er flere blant de 67 politikerne i bystyret i Stavanger som ikke kjenner denne problemstillingen.

– Når så mye er så uklart som i denne saken, og vi befinner oss i en situasjon med både uheldige og kanskje utilsiktede konsekvenser, så ser jeg det som min plikt å bruke min rolle for å få denne saken opp i offentligheten. På den måten kan vi kanskje bevege oss nærmere en løsning, og unngå unødig uro på skolene.

Her er spørsmålene Erlend Aano (MDG) vil ha svar på:

1. Har det blitt gjort en utredning og en beregning av de økonomiske kostnadene knyttet til det administrative ekstraarbeidet for rektor og skolen som helhet i det en lærer bytter jobb internt i kommunen?
Hvis nei, kan dere gjøre en slik overordnet beregning? Gjerne både for rekruttering og i det å miste en lærer. 

2. Har dere gjort en vurdering av hvor store menneskelige og relasjonelle konsekvenser knyttet til at det blir et potensielt stort antall lærere bytter skole, både for kolleger, elever og foreldre?
Hvis nei, kan dere gjøre en overordnet vurdering og beskrivelse av det? 

3. Hva er kostnaden for brutte relasjoner, uro i skolene, og frykten for lærerflukt? Hvordan påvirker det miljøet på skolene? 

4. Hva er konsekvensene av at etablert kompetanse i et lærermiljø forsvinner ut av enkeltskoler, uten noen som helst garanti for at den kompetansen som den enkelte skole trenger i sin kabal kan bli erstattet med det første? 

5. Hva er konsekvensene for kvaliteten i skolen, hvis signalene som lærere flere steder uttrykker blir en realitet, at det blir en lærerflukt mellom skolene, og i noen tilfeller ut av kommunen? 

6. Kan kommunen finne bedre og smidigere løsninger for å beholde kvalifisert kompetanse, for å unngå at vi havner i en situasjon hvor svært mange skoler mister kvalifiserte lærere som, naturlig nok, ønsker å få iberegnet den ansienniteten som hovedtariffavtalen gir dem rett i, men bare hvis de bytter jobb?

Kan få over 100 000 kroner for å utdanne seg til lærer