Årets søkertall til lærerutdanningen forteller oss at det er
for få unge som ønsker å bli lærere. I kjølvannet av at søkertallene blir
publisert står lærerutdanningen overfor et angrep. Mens andre profesjonsutøvere
snakker opp egen profesjon og utdanning, nærmest dyrker lærerne tankene om en
elendig utdanning og et altfor vanskelig yrke.
På Universitetet i Agder ble søkertallene
offentliggjort på fredag. Det er stor nedgang i søknaden på grunnskolelærerutdanning
i år igjen. En nedgangsprosent på 17,4 på Grunnskolelærer 1.-7. klasse og hele 36,5
prosent på Grunnskolelærer 5.-10- klasse, og dette skaper debatt. Debatten er
dessverre preget av lite fantasi.
Euronews
meldte i november 2022 om en lærermangel generelt i land som Tyskland,
Frankrike, Portugal, Sverige og Italia. Det stopper ikke der. Det vil være mangel på lærere i deler av Afrika og USA i årene som kommer.
Norge føyer seg inn i rekken. De eneste landene som ser ut til å stå imot denne
utdanningskrisen er Irland, Finland og Sør- Korea.
Lønn er
viktig
En
oversikt over lærerlønn i Europa viser at Norge kommer bedre ut i lønnskampen
enn Finland, mens kjøpekraften til irske lærere er hakket over
de norske. Lønn er
viktig. Lærere har en lang utdanning og de har et svært viktig samfunnsmandat.
Lønnen skal speile behovet. Finsk ungdom søker til lærerutdanning til tross for
dette.
Atferdsproblematikk
er en del av bildet. Det foreslås stadig nye tiltak for å disiplinere,
segregere og å gjøre lærere til en autoritet i klasserommet. Dette er ikke
spennende lesning, med mindre man vet at også Finland diskuterer atferdsproblematikken i
klasserom. Det er altså en økende utfordring i vårt naboland med stabile
søkertall til lærerutdanningen.
Det finske
skolesystemet synes å ta bedre vare på den autonome lærer, og har et større
lærerfokus enn det norske. Elevstemmen er sterk i Norge.
Årsaken til lavere søkertall
Vi skal
ikke slutte med å stille oss spørsmålet om hvorfor ungdom ikke velger
lærerprofesjonen i Europa, deler av USA og i deler av Afrika. Spørsmålet er
betimelig. Svaret er mer sammensatt. Søkertallene i verden gjør oss forvirret.
Vi kan
undre oss over konsekvensene. For, hva blir egentlig de langsiktige
konsekvensene av samfunn med skoler styrt av autodidakte?
Ifølge
enkelte lærere i Norge; ingen! På lærernes egne sider i sosiale medier er
svaret på søkertall svært enkelt; utdanningen er for dårlig. Den er rett og
slett elendig, skrives det av noen. Utdatert og rigid, og master er helt
unødvendig i lærerprofesjonen.
Nedsnakking
av egen utdanning
Det må
være mer praksis hevdes det videre. At det er en pussig vri å snakke ned en
utdanning man selv er en del av, får heller bare henge i lufta i denne
kronikken.
Gode
nyheter, lærere; vi går i den retningen. Fremtidens skole vil sannsynligvis
være tuftet på de autodidakte. De som prøver og feiler, og gjør det som
fungerer år etter år. De trenger ikke lese forskning, teori om læring,
diskutere profesjonens mandat og skolens utvikling, eller sette seg inn i hvordan
samfunnet og mennesket er i samspill.
Hva skal
de med den forskende tilnærmingen en masteroppgave gir? Faglig dybde gir ingen
ballast i lærerprofesjonen. Til tross for at hele 75% av studentene er fornøyde
med fagligheten en masterutdanning gir, fokuseres det på de 25% som ikke ser
verdien av det.
Som
lærerutdanner stiller jeg meg kritisk til mye, også den utdanningen vi tilbyr
våre studenter. Hva slags lærerutdannere i feltet møter de, for eksempel? Møter
de løsningsorienterte og kunnskapsrike lærere som stadig er i profesjonell
utvikling?
Kvalitet fremfor
kvalitet
Praksisstudium
er viktig, men ikke nødvendigvis kvantitet. Kvaliteten er avgjørende.
Læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium skal sikre helhetlig læring i
praksis, og da sammen med lærerutdannere i feltet. Lærerutdannere som ikke
snakker ned utdanningen på campus eller profesjonen i sitt hele.
Vi er
avhengige av en profesjonsgruppe som ikke snakker ned egen teoretisk utdanning.
Et syn som forfekter at lærerstudenter kun lærer ved å være i praksis,
devaluerer studentenes fagutdanning. Hverken du eller jeg ville gått til en
tannlege, lege eller advokat som har lært ved å prøve og feile på tidligere
pasienter/ kunder.
Medienes
ansvar
Media, med
NRK i førersetet, kan også stilles til ansvar. Det er relativt umusikalsk å
nærmest ha en føljetong om læreryrkets utfordringer rett før søknadsdatoen på
høyere utdanning. Intervju med en som har hørt om vold i klasserommet, men ikke selv opplevd det, er
tabloid og lite seriøst.
Vi ser
altså at søkertallene i store deler av verden er for lave til lærerutdanning. Jeg
har pekt på noen av årsaksforklaringene som debatteres jevnlig. Så er det slik
at utfordringen ligger kanskje ikke i kvaliteten på utdanningen, atferdsproblematikk,
lønn eller svak lærerstemme, men i de trendene samfunnet har generelt.
Nyere
forskning viser at de som velger læreryrket er altruistiske. Ligger svaret på de lave søkertallene i at ungdom
generelt ikke er altruistiske? Det foreligger muligens ikke et behov hos det
enkelte barn eller ungdom om å tjene samfunnet. Hverken i Norge eller ellers i
verden. En mangel på slike verdier påvirker også utdanningsvalget og valg av
yrke.
En varslet
krise
Vi må ta
innover oss at søkertallene er for lave. Norge vil ha en lærermangel i
fremtiden, og dette vil påvirke landets distrikt mer enn de større byene. Krisen
er varslet, og likevel uunngåelig. Det er vanskelig å sette i gang tiltak når
vi ikke kan peke direkte på én årsak, men må se på utviklingen i verden samlet.
Som
lærerutdanner vil jeg helt til slutt berømme de studentene vi møter i
grunnskolelærerutdanningen på campus. Det er våkne, kunnskapsrike,
relasjonssterke, varme, pliktoppfyllende og dedikerte fremtidige lærere Norge
får. De skolene som får tak i de som har en utdanning, er svært privilegerte.
