En profesjonsnær lærerutdanning

Nå skal profesjonsutdanningene ha mer søkelys på erfaringsbasert kunnskap, forskning som kan brukes «direkte i yrkespraksisen» og bli mer effektive. Er det det en profesjonsnær lærerutdanning betyr?

I den nylig utgitte stortingsmeldingen «Profesjonsnære utdanningar over heile landet» skriver regjeringen: «Profesjonsutdanningane skal ha ei tydeleg kopling til forsking, i tillegg til å vere baserte på erfaringskunnskap» (s. 34). Lærerutdanningen som en profesjonsutdanning innebærer en forankring i forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, noe som er tydelig forankret i profesjonsmeldingen og som det er bred enighet om. 

Samtidig fremheves det i meldingen at den erfaringsbaserte kunnskapen står for svakt, og at et mer profesjonsnær utdanningsløp er løsningen. Dette understrekes tydeligst når de skriver: «Ei profesjonsutdanning er forma ut slik at kunnskapen utdanninga gir, skal kunne brukast direkte i yrkespraksisen» (s. 9). Hvilken forståelse for kunnskap ligger til grunn for perspektivet som regjeringen argumenterer for i profesjonsmeldingen?

Forskningsbasert kunnskap som evidens for praksis

Forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap inneholder ulike forståelser (Bernstein, 2000). Forskningsbasert kunnskap kan ses på som direkte anvendbar i praksis, såkalt evidensbasert praksis. Målet i en slik forståelse er at kunnskapen som kommer fram fra forskning skal kunne gi svar eller oppskrifter på hva lærerstudentene skal og ikke skal gjøre i sin praksis i skolen.

Profesjonsmeldingens beskrivelse og ønske om forskning som er direkte anvendbar i praksis kan tyde på en slik forståelse, og understøttes av at meldinga også fremhever at studentene skal « … gjennomføre utdanninga mest mogleg effektivt» (s. 8) og at «Praksis er eit verkemiddel for å oppnå læringsutbytte…» (s. 88). Slik jeg forstår disse beskrivelsene, har de innslag av elementer av New Public Management, hvor effektivitet og kvalitet sidestilles. Er en effektiv lærerutdanning det samme som en lærerutdanning av høy kvalitet?

Forskningsbasert kunnskap som redskap for praksis

Samtidig eksisterer det andre perspektiver på forholdet mellom erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, hvor forskning bidrar med perspektiver til praksis (Bernstein, 2000).

Et slikt perspektiv innebærer at forskning gir ulike «briller» eller måter å se praksis på. En slik forståelse av forskning har søkelys på at lærerstudenten gis ulike perspektiver og teorier for å selv kunne ta faglige begrunnede valg i praksis. Det er en tilnærming som ikke sidestiller effektivitet og kvalitet, men som bygger på en forståelse hvor studenten gis tid og rom til å trene på å ta valg i yrkespraksisen. Slik vil studentene starte utviklingen av et profesjonelt skjønn for riktig handling i praksis og gjennom det fremme sin egen selvstendighet.

Profesjonsmeldingen har også elementer fra et slikt perspektiv når det eksempelvis fremheves at: «Samtidig må utdanningane ruste kandidatane for eit langt arbeidsliv, der behova for generelle ferdigheiter og evne til nyskaping og innovasjon er sentrale. Det betyr at utdanningane ikkje berre kan legge vekt på å møte dei kortsiktige behova til arbeidsgivarane» (s. 25).

Slik jeg ser det, sidestilles ikke effektivitet og kvalitet, men det vektlegges tid og rom for en langsiktig tanke omkring utdanning og fremtidens profesjonsutøvelse.

Kunnskapsforståelsen i de integrerte lærerutdanningene

Relasjonen mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap er viktig. Eksemplene ovenfor understreker viktigheten av å undersøke hva som legges til grunn når det er snakk om ulike former for kunnskap.

I et pågående forskningsprosjekt har jeg undersøkt hvilken kunnskapsforståelse som ligger til grunn i de nasjonale retningslinjene for de integrerte lærerutdanningene (lektorutdanningen og grunnskolelærerutdanningene) når de beskriver utdanningene sin praksisopplæring (Merket, 2024). Foreløpige funn viser at innen grunnskoleutdanningene brukes ikke begrepet erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap som evidens for praksis er mer fremtredende, mens innen lektorutdanningen brukes begrepet erfaringsbasert kunnskap.

Det innebærer en endring i kunnskapsforståelsen hvor forskning vektlegges i større grad og spesielt innen grunnskolelærerutdanningene, en forståelse av forskning som direkte anvendbar i praksis.

Det profesjonelle skjønnet

Når profesjonsmeldingen argumenterer for at kunnskap skal kunne brukes direkte i praksis, er det i tråd med utviklingen i kunnskapsforståelsen i de nasjonale retningslinjene for de integrerte lærerutdanningene. Forskningsbasert kunnskap som evidens for praksis er i fremgang, mens den erfaringsbaserte kunnskapen taper terreng.

Evidensbasert kunnskap kan ha sin plass i lærerutdanningen og bidra med viktig kunnskap, men jeg vil argumentere for at den økte vektleggingen av denne forståelsen av forskningsbasert kunnskap er problematisk for lærerprofesjonen fordi den reduserer studentene (og da fremtidens lærere) sitt profesjonelle skjønn.

Det profesjonelle skjønnet krever forskningsbasert kunnskap som et redskap som gir ulike briller som kan belyse ulike handlingsalternativer og som er basert på erfaringsbasert kunnskap. Et perspektiv på relasjon mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som komplementerende kunnskaper. Derfor vil jeg hevde at når profesjonsmeldingen skriver at erfaringskunnskapen er for svakt til stede og at utdanningen derfor må bli mer profesjonsnær, så er det en for enkel konklusjon.

Isteden vil jeg foreslå at det løftes fram en større diskusjon omkring forståelsen av kunnskapsbegrepet i lærerutdanningene og profesjonsmeldingen. En profesjonsnær lærerutdanning vil jeg hevde vektlegger både forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. En profesjonsnær lærerutdanning handler i et slikt perspektiv ikke om for mye eller for lite forskningsbasert eller erfaringsbasert kunnskap, eller om en mest mulig effektiv utdanning. 

Jeg vil hevde at en profesjonsnær lærerutdanning handler om en bevissthet omkring kunnskapsforståelsen som legges til grunn for utdanningen slik at studentene får startet utviklingen av sitt profesjonelle skjønn og robustheten som trengs for å takle kompleksiteten som ligger i yrkespraksisen.

Referanser

• Bernstein, B. (2000). Pedagogy, symbolic control and identity. Rowman & Littlefield Publishers Inc.
• Meld. St. 19 (2023–2024). Profesjonsnære utdanningar over heile landet. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20232024/id3032273/
• Merket, M. (under publisering, 2024). Kampen om kunnskap i lærerutdanning: En analyse av kunnskapsformer i de integrerte utdanningene i Norge. 

Lærerstudentenes motivasjon synker mye gjennom studietiden

Forskingsministeren jaktar god lærarutdanning