Foto: Joakim S. Enger
En leselysten skole
Debatt: – Jeg etterlyser et samarbeid for å øke leselysten hos norske barn.
Jeg hadde en drøm. Da jeg våknet, visste jeg at her lå det noen
veldig gode ideer – ideer til barneskoler for å gi leselyst.
Jeg var på en barneskole. I gangene på denne skolen var det
plassert en bokkasser her og der (med skanner og lånekortene i perm). Ved
kassene stod det plakater som:
Skolebibliotekar og assistenter
Skolen hadde skolebibliotekar i full stilling, som hadde tid
til å lese høyt for alle klassene på skolen hver uke, og til leseklubber etter
skoletid. I leseklubbene leste barna de samme bøkene og snakket sammen om hva
de likte og hva de trodde kunne skje videre, og sånn utviklet barna litterær
forståelse. Det var også tid til å lære opp elever som assistenter.
Bibliotekassistentene ryddet bøker på plass i hyllene. De eldste assistentene
sjekket at bøkene stod på riktig plass. Slik ble de kompetente på bibliotekets
system, og så det var lett å finne igjen bøkene.
Noen assistenter gikk omkring til klassene og spurte om det
var noen bøker barna ønsket seg til skolebiblioteket. De kunne komme med
forslag til klassene. I november gikk de rundt til klassene og hjalp barna å
lage ønskelister med bøker, ønskelister som barna kunne ta med seg hjem. Til
denne jobben hadde de lagd en liten kasse med helt nye bøker som de hadde med
seg til klassene.
Skolebibliotekaren hadde tid til å samarbeide med lærerne,
slik at de fikk bestilt inn klassesett med bøker om spesielle temaer, og holdt
orden på disse bøkene mens skolen lånte dem.
Lesevenner
Skolebibliotekaren samarbeidet også med skolens frivillige lesevenner,
sammen med kontaktlærerne. Lesevennene var en gjeng med frivillige som enten
leste for ett og ett barn, eller satt sammen med ett og ett barn og hørte
barnet lese for dem. Så snakket de sammen om vanskelige ord, og om hva de syns
var gøy å lese. En gjeng kom om morgenen klokka halv ni, og startet skoledagen
for barna med lesing en til en, i en halvtime. En annen gjeng kom når
skoledagen sluttet, og barna hadde spist et måltid. Da vanket det en voksen pr
barn igjen, og konsentrasjon om en bok.
Kveldsåpent
Hver tirsdagskveld var det «Åpent skolebibliotek» fra kl 17
til 1930. De eldste bibliotekassistentene var der alltid, og barn var velkomne
sammen med foreldre og besteforeldre. Skolebibliotekaren var der annenhver
tirsdag.
Slik ble skolebibliotekaren et kjent ansikt for foreldre,
søsken og besteforeldre. Da var det lett å sende en e-post når en lurte på noe.
Bokbudsjettet
Siden mange av boklånene ble fikset av barna selv med
skannere og en perm med bibliotekskort, hendte det at bøker ble registrert på
feil låner og forsvant. Skolen hadde budsjett til å erstatte tapte bøker.
Dessuten er romslig budsjett til bokinnkjøp i det hele tatt.
Skriveglede fulgte av leselyst
Fokuset på skolen var leselyst og leseglede i mange ulike
sjangre. Det ble det også skrivelyst av. Derfor hadde skolebiblioteket noen
bøker som var lagd av skolens elever – enten hele klasser som lagde bildebok
sammen, eller barn som skrev hele fortellinger og illustrerte selv. Det kunne også
være fagbøker om dyr eller fantasifigurer. Av og til ble det satt opp
teaterstykker på denne skolen, og noen ganger var det egenproduksjon fra manus
til kulisser og framførelse. Det ble uvanlig mange skuespillere, forfattere og
bildekunstnere av elevene på denne skolen. Men det ble også uvanlig mange
nysgjerrige og interesserte lærlinger og studenter.
Det oppstod en type fagkvelder på skolen, der tidligere
elever kom og fortalte barna fra 5. til 7. klasse om jobbene sine, eller om
spennende temaer fra utdannelsen sin. En annen type fagkveld var på SFO for
barna fra 1. til fjerde klasse. Dit kom det barnebokforfattere, lyrikere,
illustratører og filmskapere. Det kunne også komme folk som hadde skrevet
biografier om berømte barnebokforfattere, som Astrid Lindgren og Roar Dahl.
En drøm inspirert av noen
Jeg kunne ha drømt at rektor på skolen gjorde som rektor på
Gamlebyen skole i Oslo: Leste høyt for barna som avslutning på skolens bokuke. Hurra
for Gamlebyen skoles satsing på lesing og skolebibliotek! Vi kommer til å se
glade, nysgjerrige og språksterke barn som leser bøker frivillig der. Andre
rektorer og kommuner bør studere dette gode forbildet.
Og jeg drømmer på høylys dag om at kommunen er pådriver i
leselyst-utvikling, og satser på skolebibliotek i budsjettene sine. Og om at
kommunen blir stolt av kompetansen til skolebibliotekarene, og ønsker å legge
til rette med gode arbeidsforhold også for dem. På noen engelske skoler kommer pensjonister
og leser for og med skolebarna en halvtime før skoledagen begynner. Jeg har
erfaring som veldig velkommen lesevenn for barn i 2. klasse på en skole i
Bærum. Barna gjør pensjonisten glad, og mange barn trenger flere voksne å lese
for og snakke om bøker med for at de skal like å lese.
Jeg etterlyser et samarbeid for å øke leselysten hos norske
barn. Lærebøker på papir hjelper litt, men et slikt samarbeid om barns leselyst
ville hjelpe mye!
