Ill.foto: Joakim S. Enger
Leselyststrategien: En god begynnelse, men langt fra målet
Debatt: – Økte bevilgninger til skolebibliotekene er flott, men vi ønsker oss lønnede bibliotekarer på hver eneste skole.
I slutten av mai la regjeringen
frem Leselyststrategien 2024-2030: Sammen om lesing. Norske barn og unge har
lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før. Dette er noe regjeringen
ønsker å snu.
Utdanningsforbundets
fagnettverk i norsk er begeistret for et felles løft for mer lesing. Vi ønsker
oss en sterkere kultur for lesing og mer fokus på hvordan vi sammen kan øke
leselysten og løfte leseferdighetene hos barn og unge. Av den grunn er det også
på høy tid at lesing blir satt på dagsordenen, og ikke minst prioritert med
øremerkede midler i skole og barnehage.
Vi mener likevel, i likhet med
Foreningen !Les, at disse midlene ikke strekker til. Vi legger da til grunn at
vi også kjenner til Kunnskapsdepartementets bevilgning på 10 millioner kroner
til Lesesenteret. Disse midlene skal bidra til at lærere får tilgang til mer
kunnskap om god leseopplæring gjennom for eksempel kurs og videreutdanning, men
vi mener uansett at dette ikke er nok. Vi støtter Foreningen Les! i at den
negative utviklingen av barns leseferdigheter er svært bekymringsfull, noe som
også kommer frem av strategien.
Det trengs et felles kompetanseløft
Det å styrke lesing som
grunnleggende ferdighet er ikke noe man bør overlate til skolene og den enkelte
lærer. Selv om strategien legger frem at man nå skal jobbe systematisk med
elevenes leseopplæring, mener vi at det trolig vil kreve et felles kompetanseløft
med tydelige retningslinjer som er med å gjøre alle skoler ansvarlig uavhengig av skoleøkonomi, engasjement for lesing eller kompetanse knyttet til
leseopplæring.
For å ta skolebiblioteket som
et eksempel, ønsker regjeringen å øke tilskuddene fra 20 millioner kroner til
totalt 50 millioner kroner i 2024. Det er positivt med en økning, men slik vi
tolker satsingen, er ønsket om bedring større enn givergleden i denne
sammenhengen.
Resultatene knyttet til lesing
har de siste årene vært nedadgående, og vi mener at det kreves mer enn trykte
lærebøker og en nasjonal satsning for å snu pilene. Lesing blir også vektlagt i
den nye opplæringsloven som trer i kraft fra høsten av. Paragraf 3-4d og 15-5
vektlegger tidlig innsats og at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek.
Samtidig vet vi at ikke alle elever har tilgang til et skolebibliotek, og vi
vet at kvaliteten på tilbudene varierer.
For å innfri målene om en
sterkere kultur for lesing, er det liten tvil om at skolebibliotekene spiller
en viktig rolle. Dermed er det ikke godt nok at tilbudene står og faller på
lokale ildsjeler, eller at noen lærere får redusert stillingsprosent for å
jobbe noen timer på biblioteket. Det har stor betydning for både lærere og
elever at biblioteket er bemannet med en kompetent bibliotekar. Da vil lærere
som føler seg usikre på hvordan de skal hjelpe elevene med å velge riktig
litteratur, få hjelp og støtte av noen som innehar denne kompetansen.
Lønnede bibliotekarer på hver skole
Oppsummert mener vi at
satsingen er en tjenlig start, og at vi nå er i gang med noe som potensielt kan
motvirke de endringene resultatene viser. Øremerkede midler til trykte
lærebøker er supert, men hjelper nok ikke alene. Økte bevilgninger til skolebibliotekene
er flott, men vi trenger at alle elever har tilgang på et operativt bibliotek
og ønsker oss lønnede bibliotekarer på hver eneste skole. Vi må tørre å satse
stort og vi må virkelig sette alle kluter til, både i opplæringen og i
samfunnet ellers, for å nå de målene som strategien skisserer. Sammen om
lesing er således en god begynnelse!