Prisene vil øke med 4,1 prosent i år, ifølge TBU

– Fra 2015 og fram til i år har det vært en svakt negativ til flat utvikling i reallønna, sier leder Geir Axelsen for Teknisk beregningsutvalg (TBU).

I 2023 gikk reallønna ned – altså at lønnsmottakere sitter igjen med mindre poenger å handle for når prisveksten har tatt sitt – med 0,4 prosentpoeng.

Axelsen la fredag fram utvalgets foreløpige grunnlag for lønnsoppgjørene denne våren. Med en anslått prisvekst i år på 4,1 prosent, kan det ligge godt til rette for at trenden skal snus. I Norges Banks siste prosedyre, ligger det inne en forventning om at lønnsveksten i Norge i 2024 blir på 5 prosent.

Over 4,1 prosent

Det betyr at lønnsveksten i år må overstige 4,1 prosent for at folk reelt sett skal få mer å rutte med.

Og siden rentebanen til Norges Bank tar høyde for en lønnsvekst på 5 prosent i år, må den overstige 5 prosent for at lønnsveksten skal legge ytterligere press på renta, såfremt ikke andre forhold avviker vesentlig fra forventningene.

– Det er stor usikkerhet rundt prognosen, og usikkerheten knytter seg særlig til kronekursen og energipriser. Historisk har både oljepriser, gasspriser og, ikke minst i senere år, elektrisitetspriser hatt stor innvirkning, sa Axelsen.

Slik var utviklingen i fjor:

* Industriarbeidere endte med en flat utvikling og hadde 0,0 prosent endring i reallønn, mens industrifunksjonærer fikk en reallønnsnedgang på 1,4 prosent.

* Ansatte i Virke-bedrifter i varehandel fikk svekket kjøpekraften med 0,9 prosent, og for ansatte i finanstjenester var nedgangen på 1,1 prosent.

* I offentlig sektor gikk reallønnen noe opp. Statsansatte fikk en reallønnsvekst på 0,4 prosent, mens veksten var på 0,5 prosent for kommuneansatte.

* Lønnsveksten var på 3,8 prosent for administrerende direktører i privat sektor, 2,6 prosent i industrien, og 4,3 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning.

Det hører også med til bildet at industribedriftenes lønnskostnadsandel – den delen av bedriftens utgifter som går med til å betale ut lønninger – har sunket fra gjennomsnittlig 80 prosent de siste 20 årene til 71,6 prosent i fjor. Det betyr at bedriftene og eierne har tok en større del av kaka i fjor, på bekostning av andelen til de ansatte.

TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi når de skal forhandle om årets lønnsoppgjør.

Økt reallønn til alle

Det er allerede etablert en utstrakt forventning om betydelig lønnsvekst i år i brede lag av yrkeslivet. Fellesforbundet har allerede vedtatt «økt kjøpekraft» som grunnlag for sitt krav. Selv om det i år er et hovedoppgjør, er det bare penger som ligger på forhandlingsbordet, ifølge forbundsleder Jørn Eggum.

Leder Mette Nord i LOs største forbund, Fagforbundet, er glad for at kommune- og sykehusansatte fikk reallønnsøkning i fjor, men mener TBU-tallene bekrefter at det er behov for å gi økt kjøpekraft til alle grupper også i årets oppgjør.

– Tallene for lønnsutviklingen i fjor viser at vi i årets lønnsoppgjør må sikre at hele laget av arbeidstakere får økt kjøpekraft, og at de med minst får mest, sier Mette Nord.

Mens LO ikke har for vane å tallfeste sine krav offentlig på vei inn i oppgjørene, går YS nå ut og krever en lønnsvekst på over 5 prosent i de kommende hovedoppgjørene.

– Nå må det være vanlige folks tur. De som skaper verdiene må få sin rettmessige andel av verdiskapningen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

KS fornøyd med fjoråret

– Det er gledelig at ansatte i kommuner og fylkeskommuner samlet sett fikk reallønnsvekst i fjor. Det var vårt mål i lønnsoppgjøret, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i kommunenes interesseorganisasjon KS etter å ha sett TBU-tallene.

Årslønnsveksten var 5,6 prosent, mens prisveksten var 5,5 prosent, poengterer han. Partene i KS’ tariffområde ble i fjor enige om en forhandlingsløsning som var høyere enn den anslåtte frontfagsrammen. Grunnen var at både staten, sykehusene og industrien hadde hatt høyere lønnsvekst enn kommunesektoren over tid.

Men en svale gjør ingen sommer, framholder hans motpart på arbeidstakersiden i kommunene – hovedorganisasjonen Unio, Norges største for universitets- og høyskoleutdannede med rundt 40.000 medlemmer.

Det er gledelig med et års reallønnsvekst, men Unions medlemmer har i år etter år blitt hengende lengre og lengre etter andre grupper, ifølge leder Ragnhild Lied.

– I 2024 må denne trenden snu. Unio forventer derfor at lønnsoppgjøret i 2024 gir reallønnsvekst og en lønnsutvikling for våre grupper som kan bidra til å løse utfordringene offentlig sektor står overfor, sier hun.

Lærere og barnehagelærere var lønnsvinnere i fjor

UDF-lederen før lønnsoppgjøret: – Lønn har stor betydning for yrkesvalget til ungdom

(©NTB)