Hva teller egentlig i praktisk-muntlig eksamen i naturfag?

En ungdomsskoleelev som trakk oppgaven "systemer" til sin eksamen og møtte vanskeligheter med å finne et passende praktisk innslag, kaster lys over problemene med hvordan vi definerer og vurderer praktiske innslag i denne eksamenstypen.

I år ble fagnettverket i naturfag gjort oppmerksom på en interessant erfaring med en ungdomsskoleelev som trakk oppgaven "systemer" til sin praktisk-muntlige eksamen. Eleven valgte å fokusere på nervesystemet og hormonsystemet, men møtte vanskeligheter da hen skulle finne et praktisk innslag som passet temaet. 

Forslaget om å bruke modellering av en nevrologisk lidelse som praktisk innslag ble avvist av læreren, som ikke anså det som tilstrekkelig praktisk.

Eleven fikk hjelp med å finne praktiske innslag kvelden før eksamen, men klarte ikke å koble dem direkte til sin presentasjon. Kandidaten viste noe praktisk fra andre deler av læreplanen for å dekke flere kompetansemål, noe som førte til trekk av læreren i sluttvurderingen, fordi det praktiske innslaget ikke hang sammen med foredraget. Dette skapte diskusjon i fagnettverket om hva som egentlig regnes som praktisk innslag i en slik eksamen. Her kan vi undre oss: er vi faglærere for fastlåste i tanken om at praktisk innslag kun innebærer eksperimenter med faste stoffer, væsker og gasser? Hva med modellering, programmering, feltarbeid og simuleringer? Hvem definerer egentlig hva et praktisk innslag er? Hvor tydelig er egentlig læreplanen i naturfag?

Prosessen for eleven ble gjenfortalt som frustrerende, og historien viser hvor viktig det er med en tydelig definisjon av hva som utgjør en praktisk del av en muntlig-praktisk eksamen. Hvor samstemte er vi faglærere i planlegging og gjennomføring av praktisk-muntlig eksamen?

Faglærere vi har vært i kontakt med er frustrerte og peker på store variasjoner i oppgaveutformingen mellom skoler og kolleger, samt vanskeligheter med å finne gode, mer sentrale vurderingskriterier som kan rettferdiggjøre vurderingen av kandidatene på tvers av skoler, kommuner og fylker. Dette problematiseres ytterligere av det lave timetallet i faget opp gjennom hele skoleløpet, som gjør det utfordrende å skape et gjennomgående praktisk fag. Det er lite tid til å forberede og gjennomføre fagets praktiske art, og ofte ender forsøk på praktiske innslag opp med å bli gjennomgått teoretisk uten tilstrekkelig tid til faktisk gjennomføring. Hvordan stiller vi da elevene i stand til å gjennomføre egne forsøk og praktiske innslag på en eksamen?

Disse erfaringene peker på behovet for en mer samstemt tilnærming til gjennomføring og vurdering av praktiske ferdigheter i naturfag. Det er viktig at vurderingskriteriene gjenspeiler elevenes evne til å koble teori og praksis, og at de åpner for kreativitet og ulike tilnærminger i gjennomføringen. Vi har et behov for å snakke sammen om hva vi ønsker et praktisk naturfag skal være, hva som er et praktisk innslag, og hvordan vi som faglærere ønsker å vurdere elevenes praktiske ferdigheter. Dette tror vi vil bidra til en mer rettferdig og motiverende eksamensprosess for elevene.