Elevene kan fortsatt delta på julegudstjenester

På Dagsnytt 18 onsdag 20.november agiterte Christian Lomsdalen mot skolebarns deltakelse i julegudstjenester med opplæringsloven i hånd, til tross for at deltagelsen ble presisert å være frivillig. Lomsdalen er styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF), så det er grunn til å ta ham på alvor i denne saken. Men var det ikke det samme HEF som jublet over at familiene som gikk til sak mot den norske stat i 2004 fikk medhold fra FNs menneskerettighetskomité i at KRL-faget den gangen var i strid med menneskerettighetene? Nå er det HEF som kan komme på kant med menneskerettighetene, hvis de nekter foreldrene å la sine barn å delta på julegudstjenester. I begge sakene står respekten for foreldreretten sentralt.

Behov for klargjøring av rollefordelingen mellom skolen og kirken

Saken om barnas deltagelse ved julegudstjenester handler om foreldrenes rett til å bestemme over oppdragelsen av sine egne barn. I dette tilfelle konkretisert til muligheten til å takke ja eller nei på en forespørsel fra skolen – ved rektor – om deres barn skal delta på en planlagt aktivitet i samarbeid mellom den lokale skolen og den lokale kirken.

Det er riktig at skolen i henhold til opplæringsloven ikke skal drive med forkynnelse eller religionsutøvelse, men rett forstått er ikke dette til hinder for at det arrangeres julegudstjenester. 

Begrunnelsen for dette er enkel. Det er kirken som arrangerer julegudstjenester, ikke skolen. Opplæringslovens relevans for saken faller dermed bort, siden julegudstjenestene ikke foregår i regi av skolen. Dermed blir anklagene om at skolen driver religionsutøvelse helt urimelige. I henhold til foreldreretten er det naturligvis da foreldrene som avgjør om deres barn skal delta eller ikke, ikke skolen og dens organer.

Men samtidig vil det både av historiske og kulturelle grunner være både urimelig og autoritært av skolen – ved rektor – å nekte foreldrene å barna å delta på et slikt tilbud. Skolen er også en del av nærmiljøet og skal uansett ikke motarbeide foreldrenes ønsker for sine barns oppdragelse, heller ikke når disse fremstår som helt konkret deltagelse i en planlagt aktivitet. Dette er kloke rektorer klar over.

Siden det er foreldreretten som gjelder, er det heller ikke noe grunnlag for konfliktfylte diskusjoner på skolene. Skolens rolle er begrenset til å administrere elevdeltakelse i gudstjenesten for de som skal delta, og til å legge forholdene til rette for et likeverdig alternativt pedagogisk opplegg på skolen for de elevene som ikke skal delta på gudstjenesten.

Frivillig deltagelse og påmelding

Ved at det innføres en ordning med påmelding, der foreldrene eller andre foresatte aktivt gir beskjed om at deres barn skal delta på julegudstjenester, vil også behovet for fritak falle bort, siden de elevene som ikke er påmeldt, naturlig nok ikke skal delta.

Deltakelse i kirkens gudstjenester er frivillig, enten man er voksen eller barn. Det kan ikke være annerledes når kirken inviterer skolens elever til gudstjeneste. Men selv om det er kirken som har regien i sine gudstjenester, er det ingen grunn til at det ikke kan være aktiv medvirkning fra skolens og elevenes side, i samarbeid med kirken. Kirken har da også lang erfaring med å tilpasse sin gudstjenesteordning til barn i ulike aldre.

Ut fra gitte betingelser og en klar rollefordeling mellom skolen og kirken, og med et aktivt foreldresamarbeid, er det dermed ingen grunn til at tradisjonen med skolegudstjenester ikke bør videreføres, enten de foregår i forbindelse med jul, påske eller 17. mai. Dette vil også være i tråd med det politiske ønsket om at det norske samfunnet skal være et livssynsåpent samfunn, der skolen som samfunnsintegrerende institusjon er ment å spille en sentral rolle. Dette burde vel også Human-Etisk Forbund kunne se verdien av?

DEBATT Skolegudstjenester

Usant om skolegudstjenester fra Human-Etisk Forbund

DEBATT Skolegudstjenester

Politisk motivert feilopplysning fra KrF