Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Likevel
opplever mange elever at skolen ikke tar tak i utfordringer som mobbing,
ekskludering eller manglende tilrettelegging. Opplæringsloven § 12-4 pålegger
skolene en aktivitetsplikt og en dokumentasjonsplikt, men hva skjer når disse
pliktene ikke blir fulgt?
Skolens ansvar for å
sikre elevers trygghet
Den nye opplæringsloven, som bygger på Prop. 57 L (2022–2023),
understreker at skolens ansvar ikke bare er å reagere når problemer oppstår,
men også å arbeide systematisk for å forebygge og følge opp tiltak. Prop. 57 L
er regjeringens forslag til den nye opplæringsloven, vedtatt av Stortinget i
2023. Den skjerper skolens plikt til å dokumentere og følge opp saker om
mobbing, ekskludering og manglende tilrettelegging, og tydeliggjør at skolene
må jobbe systematisk for å sikre et trygt skolemiljø.
Dette innebærer at skolen må følge med på elevenes skolemiljø,
undersøke saker og sette inn tiltak. I tillegg skal skolen lage en skriftlig
plan som dokumenterer hvilke tiltak som settes inn, hvem som har ansvaret, og
hvordan tiltakene skal evalueres.
Dersom en skole ikke oppfyller disse pliktene, har de brutt loven.
Dette gjelder både i enkeltsaker der elever ikke får den hjelpen de har krav
på, og i mer systematiske brudd på regelverket. Foresatte og elever har rett
til å klage på slike brudd, og Statsforvalteren har et ansvar for å behandle
klager i enkeltsaker - ikke bare føre tilsyn på systemnivå.
Statsforvalteren, som fører tilsyn med skolemiljøsaker, og
Utdanningsdirektoratet, som har det overordnede ansvaret for opplæringsloven,
må sikre at lovverket faktisk blir fulgt opp i praksis - både i enkeltsaker og
på systemnivå. Dersom skoler gir feilaktig informasjon, unnlater å dokumentere
alvorlige forhold eller på annen måte feilrepresenterer situasjonen, må
Statsforvalteren slå ned på dette. Det er avgjørende at klagesaker behandles på
et riktig grunnlag og at elever ikke mister sine rettigheter på grunn av
mangelfull eller feilaktig dokumentasjon fra skolen.
Når skolens
dokumentasjon ikke stemmer med virkeligheten
En stor utfordring er at skolens møtereferater, notater, rapporter
og vedtak ofte ikke gjenspeiler virkeligheten. Foresatte og elever kan oppleve
at:
- Sakens
faktum som kritikk fra foresatte, bekymringer, elevens stemme og innspill
utelates fra møtereferater.
- Evalueringer
av tiltak blir gjennomført på en overfladisk måte.
- Skolen
fremstiller tiltak som vellykkede, selv om eleven fortsatt strever.
Dette kan føre til at elever blir stående uten nødvendig hjelp,
fordi dokumentasjonen gir inntrykk av at alt er i orden. Prop. 57 L peker på behovet for bedre kontroll med hvordan skolene dokumenterer sitt
arbeid, men så lenge dette ikke følges opp i praksis, er elevenes rettigheter i
fare.
Tallene fra VG 11.02.25 i artikkelen Kampen mot mobbingen: Skolens aktivitetsplikt brytes i
åtte av ti saker viser at skolens aktivitetsplikt brytes i åtte av ti saker. Dette
er skremmende, men tallene dekker kun sakene som faktisk får medhold. Det vi
ikke ser, er hvor mange saker som aldri kommer så langt fordi skolens
dokumentasjon ikke gjenspeiler virkeligheten.
Når skolen utelater kritikk fra
foresatte, bekymringer, endrer møtereferater eller konkluderer med at tiltak «fungerer», mister eleven enhver mulighet for rettferdig behandling.
Mange saker blir avvist nettopp fordi dokumentasjonen ikke gir et riktig bilde.
Dette er et systemproblem som må tas på alvor.
VG-artikkelen viser til at flere statsforvaltere peker på krevende
samarbeidsforhold mellom skole og hjem i skolemiljøsaker. Likevel nevner ikke
Statsforvalteren i Agder utfordringen knyttet til skolens dokumentasjons- og
aktivitetsplikt, til tross for at de er godt kjent med problemstillingen. Mange
foresatte opplever at møtereferater ikke gjenspeiler virkeligheten, at tiltak
evalueres overfladisk, og at kritiske innspill utelates. Når dette aspektet
ikke belyses, bidrar det til å opprettholde den manglende tilliten mellom skole
og hjem - et problem flere Statsforvaltere ellers peker på i artikkelen. At
Statsforvalteren i Agder ikke løfter dette frem i sin uttalelse, er en
unnlatelse som overser en vesentlig del av problemet.
Når foresatte blir
fremstilt som «vanskelige»
Mange foresatte som opplever at skolen ikke dokumenterer riktig,
blir tvunget til å følge en strategi kjent som kontrahering. Dette betyr
at de:
- ber
om skriftlige bekreftelser på avtaler, tiltak og evalueringer
- krever
at møtereferater gjenspeiler virkeligheten og ikke endres i etterkant
- sørger
for at alle henvendelser til skolen skjer skriftlig for å ha bevis på hva som
er sagt og avtalt
Men kontrahering er ikke bare noe foresatte "velger" -
det er en lovfestet rettighet. Som part i saken etter forvaltningsloven har
foresatte rett til innsyn og medvirkning. I tillegg gir personopplysningsloven
foresatte rett til å be om retting av feil i dokumentasjon.
Konsekvensen? Mange foresatte blir stemplet som «vanskelige» eller «for krevende» når de insisterer på at
skolen skal følge loven. Noen opplever til og med at skolen forsøker å vri
saken til å handle om foresatte, i stedet for å ta ansvar for barnets
skolemiljø. Dette er en alvorlig problemstilling, fordi det flytter fokuset
bort fra barnets behov og over på foresatte.
Flere foreldre har sett seg nødt til å dokumentere møtene med
skolen ved hjelp av lydopptak, nettopp fordi møtereferater ofte ikke
gjenspeiler det som faktisk ble sagt. Dette er et tydelig tegn på at systemet
ikke fungerer slik det skal.
Når skoler unndrar
opplysninger fra tilsynsmyndighetene
De aller fleste skoleansatte ønsker å gjøre en god jobb og følger
regelverket. Men det skjer faktisk at noen skoler tilbakeholder eller fordreier
informasjon når de redegjør/rapporterer til tilsynsmyndighetene, som
Statsforvalteren eller Utdanningsdirektoratet. Dette kan innebære at skolen:
- utelater
eller endrer innhold i møtereferater og annen dokumentasjon før den sendes til
tilsynsmyndighetene
- unngår
å nevne kritiske innspill fra foresatte og eleven selv
- fremstiller
tiltak som mer effektive enn de faktisk er, for å unngå å bli pålagt tiltak
Konsekvensene av dette er alvorlige. Når skolen ikke gir et
sannferdig bilde av saken, blir det svært vanskelig for tilsynsmyndighetene å
vurdere om eleven faktisk får oppfylt sine rettigheter. Dersom skolen
fremstiller situasjonen som løst, selv om den ikke er det, risikerer eleven å
bli stående uten nødvendig hjelp.
Prop. 57 L (2022–2023) er tydelig på at skolens aktivitetsplikt
også innebærer en plikt til å gi korrekt og fullstendig informasjon. Når skoler
bevisst tilbakeholder opplysninger eller feiltolker situasjonen, kan dette ikke
bare føre til feilaktige vedtak hos Statsforvalteren, men også utgjøre et brudd
på både opplæringsloven og forvaltningsloven.
Statsforvalteren har et ansvar for å slå ned på dette og sikre at
skoler ikke slipper unna med feilaktig dokumentasjon. Dersom en skole gjentatte
ganger leverer misvisende eller mangelfull informasjon, bør det få konkrete
konsekvenser. Tilsynsmyndighetene må i større grad undersøke sakene grundig,
stille kritiske spørsmål til skolens dokumentasjon og kreve at feil rettes opp.
Hvis skoler fortsetter å gi uriktig informasjon, må det få sanksjoner.
Hva er konsekvensene?
Når skolen svikter i å oppfylle aktivitets- og
dokumentasjonsplikten, får det alvorlige konsekvenser:
- For
eleven: Økt risiko for mobbing, utenforskap, redusert selvtillit og depresjon.
Forskning viser at over halvparten av de som strever med skolevegring har vært
utsatt for mobbing. (Kilde: Fagfellevurdert: Betydning av skolerelaterte faktorer og
mobbing for elever som strever med skolevegring / Psykologi i kommunen nr. 4
2020 - Temanummer: Skolevegring)
- For
foresatte: En kamp mot systemet hvor de må fungere som «advokater» for sitt eget barn, samle bevis og kreve møter – og likevel oppleve at de ikke
blir hørt.
- For
samfunnet: Flere elever faller fra videregående opplæring og får problemer i
arbeidslivet senere. Nav rapporterer at psykososiale skoleproblemer er en
vanlig årsak til unge uføre.
- For
tilsynssystemet: Når skoler feilinformerer eller tilbakeholder informasjon,
blir det vanskelig å avdekke lovbrudd og sikre at elevene får den hjelpen de
trenger.
Tiden er inne for en
reell endring
For å sikre at aktivitets- og dokumentasjonsplikten faktisk
beskytter elevene, må det innføres:
- Større
åpenhet rundt skolens dokumentasjon, inkludert innsynsrett for foresatte og
mulighet for å korrigere feil.
- Bedre
systemer for evaluering av tiltak, slik at skoler ikke kan hevde at tiltak
fungerer uten en grundig vurdering.
- Krav
om at møtereferater skrives i sanntid, godkjennes av alle deltakere og signeres
i møtet, for å hindre etterfølgende endringer og feilaktige framstillinger.
- Raskere
og mer effektive sanksjoner fra Statsforvalteren når skoler ikke følger
lovpålagte plikter, inkludert ved tilbakeholdelse eller feilrapportering av
informasjon i skolemiljøsaker.
- Tydelig
oppfølging av skolens dokumentasjonspraksis i tilsynsarbeidet, slik at skoler
som gjentatte ganger feilinformerer eller utelater viktige opplysninger, blir
stilt til ansvar.
Elever skal ikke måtte kjempe for å få den tryggheten de har rett
på. Skolenes aktivitets- og dokumentasjonsplikt må være mer enn en formalitet -
den må fungere i praksis.
