Skolenes aktivitets- og dokumentasjonsplikt må fungere i praksis

Debatt: – Elever skal ikke måtte kjempe for å få den tryggheten de har rett på.

Publisert

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Likevel opplever mange elever at skolen ikke tar tak i utfordringer som mobbing, ekskludering eller manglende tilrettelegging. Opplæringsloven § 12-4 pålegger skolene en aktivitetsplikt og en dokumentasjonsplikt, men hva skjer når disse pliktene ikke blir fulgt?

Skolens ansvar for å sikre elevers trygghet

Den nye opplæringsloven, som bygger på Prop. 57 L (2022–2023), understreker at skolens ansvar ikke bare er å reagere når problemer oppstår, men også å arbeide systematisk for å forebygge og følge opp tiltak. Prop. 57 L er regjeringens forslag til den nye opplæringsloven, vedtatt av Stortinget i 2023. Den skjerper skolens plikt til å dokumentere og følge opp saker om mobbing, ekskludering og manglende tilrettelegging, og tydeliggjør at skolene må jobbe systematisk for å sikre et trygt skolemiljø.

Dette innebærer at skolen må følge med på elevenes skolemiljø, undersøke saker og sette inn tiltak. I tillegg skal skolen lage en skriftlig plan som dokumenterer hvilke tiltak som settes inn, hvem som har ansvaret, og hvordan tiltakene skal evalueres.

Dersom en skole ikke oppfyller disse pliktene, har de brutt loven. Dette gjelder både i enkeltsaker der elever ikke får den hjelpen de har krav på, og i mer systematiske brudd på regelverket. Foresatte og elever har rett til å klage på slike brudd, og Statsforvalteren har et ansvar for å behandle klager i enkeltsaker - ikke bare føre tilsyn på systemnivå.

Statsforvalteren, som fører tilsyn med skolemiljøsaker, og Utdanningsdirektoratet, som har det overordnede ansvaret for opplæringsloven, må sikre at lovverket faktisk blir fulgt opp i praksis - både i enkeltsaker og på systemnivå. Dersom skoler gir feilaktig informasjon, unnlater å dokumentere alvorlige forhold eller på annen måte feilrepresenterer situasjonen, må Statsforvalteren slå ned på dette. Det er avgjørende at klagesaker behandles på et riktig grunnlag og at elever ikke mister sine rettigheter på grunn av mangelfull eller feilaktig dokumentasjon fra skolen.

Når skolens dokumentasjon ikke stemmer med virkeligheten

En stor utfordring er at skolens møtereferater, notater, rapporter og vedtak ofte ikke gjenspeiler virkeligheten. Foresatte og elever kan oppleve at:

  • Sakens faktum som kritikk fra foresatte, bekymringer, elevens stemme og innspill utelates fra møtereferater.
  • Evalueringer av tiltak blir gjennomført på en overfladisk måte.
  • Skolen fremstiller tiltak som vellykkede, selv om eleven fortsatt strever.

Dette kan føre til at elever blir stående uten nødvendig hjelp, fordi dokumentasjonen gir inntrykk av at alt er i orden. Prop. 57 L peker på behovet for bedre kontroll med hvordan skolene dokumenterer sitt arbeid, men så lenge dette ikke følges opp i praksis, er elevenes rettigheter i fare.

Tallene fra VG 11.02.25 i artikkelen Kampen mot mobbingen: Skolens aktivitetsplikt brytes i åtte av ti saker viser at skolens aktivitetsplikt brytes i åtte av ti saker. Dette er skremmende, men tallene dekker kun sakene som faktisk får medhold. Det vi ikke ser, er hvor mange saker som aldri kommer så langt fordi skolens dokumentasjon ikke gjenspeiler virkeligheten. 

Når skolen utelater kritikk fra foresatte, bekymringer, endrer møtereferater eller konkluderer med at tiltak «fungerer», mister eleven enhver mulighet for rettferdig behandling. Mange saker blir avvist nettopp fordi dokumentasjonen ikke gir et riktig bilde. Dette er et systemproblem som må tas på alvor.

VG-artikkelen viser til at flere statsforvaltere peker på krevende samarbeidsforhold mellom skole og hjem i skolemiljøsaker. Likevel nevner ikke Statsforvalteren i Agder utfordringen knyttet til skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt, til tross for at de er godt kjent med problemstillingen. Mange foresatte opplever at møtereferater ikke gjenspeiler virkeligheten, at tiltak evalueres overfladisk, og at kritiske innspill utelates. Når dette aspektet ikke belyses, bidrar det til å opprettholde den manglende tilliten mellom skole og hjem - et problem flere Statsforvaltere ellers peker på i artikkelen. At Statsforvalteren i Agder ikke løfter dette frem i sin uttalelse, er en unnlatelse som overser en vesentlig del av problemet.

Når foresatte blir fremstilt som «vanskelige»

Mange foresatte som opplever at skolen ikke dokumenterer riktig, blir tvunget til å følge en strategi kjent som kontrahering. Dette betyr at de:

  • ber om skriftlige bekreftelser på avtaler, tiltak og evalueringer
  • krever at møtereferater gjenspeiler virkeligheten og ikke endres i etterkant
  • sørger for at alle henvendelser til skolen skjer skriftlig for å ha bevis på hva som er sagt og avtalt

Men kontrahering er ikke bare noe foresatte "velger" - det er en lovfestet rettighet. Som part i saken etter forvaltningsloven har foresatte rett til innsyn og medvirkning. I tillegg gir personopplysningsloven foresatte rett til å be om retting av feil i dokumentasjon.

Konsekvensen? Mange foresatte blir stemplet som «vanskelige» eller «for krevende» når de insisterer på at skolen skal følge loven. Noen opplever til og med at skolen forsøker å vri saken til å handle om foresatte, i stedet for å ta ansvar for barnets skolemiljø. Dette er en alvorlig problemstilling, fordi det flytter fokuset bort fra barnets behov og over på foresatte.

Flere foreldre har sett seg nødt til å dokumentere møtene med skolen ved hjelp av lydopptak, nettopp fordi møtereferater ofte ikke gjenspeiler det som faktisk ble sagt. Dette er et tydelig tegn på at systemet ikke fungerer slik det skal.

Når skoler unndrar opplysninger fra tilsynsmyndighetene

De aller fleste skoleansatte ønsker å gjøre en god jobb og følger regelverket. Men det skjer faktisk at noen skoler tilbakeholder eller fordreier informasjon når de redegjør/rapporterer til tilsynsmyndighetene, som Statsforvalteren eller Utdanningsdirektoratet. Dette kan innebære at skolen:

  • utelater eller endrer innhold i møtereferater og annen dokumentasjon før den sendes til tilsynsmyndighetene
  • unngår å nevne kritiske innspill fra foresatte og eleven selv
  • fremstiller tiltak som mer effektive enn de faktisk er, for å unngå å bli pålagt tiltak
  • Konsekvensene av dette er alvorlige. Når skolen ikke gir et sannferdig bilde av saken, blir det svært vanskelig for tilsynsmyndighetene å vurdere om eleven faktisk får oppfylt sine rettigheter. Dersom skolen fremstiller situasjonen som løst, selv om den ikke er det, risikerer eleven å bli stående uten nødvendig hjelp.

Prop. 57 L (2022–2023) er tydelig på at skolens aktivitetsplikt også innebærer en plikt til å gi korrekt og fullstendig informasjon. Når skoler bevisst tilbakeholder opplysninger eller feiltolker situasjonen, kan dette ikke bare føre til feilaktige vedtak hos Statsforvalteren, men også utgjøre et brudd på både opplæringsloven og forvaltningsloven.

Statsforvalteren har et ansvar for å slå ned på dette og sikre at skoler ikke slipper unna med feilaktig dokumentasjon. Dersom en skole gjentatte ganger leverer misvisende eller mangelfull informasjon, bør det få konkrete konsekvenser. Tilsynsmyndighetene må i større grad undersøke sakene grundig, stille kritiske spørsmål til skolens dokumentasjon og kreve at feil rettes opp. Hvis skoler fortsetter å gi uriktig informasjon, må det få sanksjoner.

Hva er konsekvensene?

Når skolen svikter i å oppfylle aktivitets- og dokumentasjonsplikten, får det alvorlige konsekvenser:

  • For eleven: Økt risiko for mobbing, utenforskap, redusert selvtillit og depresjon. Forskning viser at over halvparten av de som strever med skolevegring har vært utsatt for mobbing. (Kilde: Fagfellevurdert: Betydning av skolerelaterte faktorer og mobbing for elever som strever med skolevegring / Psykologi i kommunen nr. 4 2020 - Temanummer: Skolevegring)
  • For foresatte: En kamp mot systemet hvor de må fungere som «advokater» for sitt eget barn, samle bevis og kreve møter – og likevel oppleve at de ikke blir hørt.
  • For samfunnet: Flere elever faller fra videregående opplæring og får problemer i arbeidslivet senere. Nav rapporterer at psykososiale skoleproblemer er en vanlig årsak til unge uføre.
  • For tilsynssystemet: Når skoler feilinformerer eller tilbakeholder informasjon, blir det vanskelig å avdekke lovbrudd og sikre at elevene får den hjelpen de trenger.

Tiden er inne for en reell endring

For å sikre at aktivitets- og dokumentasjonsplikten faktisk beskytter elevene, må det innføres:

  • Større åpenhet rundt skolens dokumentasjon, inkludert innsynsrett for foresatte og mulighet for å korrigere feil.
  • Bedre systemer for evaluering av tiltak, slik at skoler ikke kan hevde at tiltak fungerer uten en grundig vurdering.
  • Krav om at møtereferater skrives i sanntid, godkjennes av alle deltakere og signeres i møtet, for å hindre etterfølgende endringer og feilaktige framstillinger.
  • Raskere og mer effektive sanksjoner fra Statsforvalteren når skoler ikke følger lovpålagte plikter, inkludert ved tilbakeholdelse eller feilrapportering av informasjon i skolemiljøsaker.
  • Tydelig oppfølging av skolens dokumentasjonspraksis i tilsynsarbeidet, slik at skoler som gjentatte ganger feilinformerer eller utelater viktige opplysninger, blir stilt til ansvar.

Elever skal ikke måtte kjempe for å få den tryggheten de har rett på. Skolenes aktivitets- og dokumentasjonsplikt må være mer enn en formalitet - den må fungere i praksis.

Powered by Labrador CMS