Skolen er dessverre ikke et trygt
sted for alle. Mobbetallene i Elevundersøkelsen har blitt en årlig stadfestelse
av et problem vi sliter med å komme til livs. Det er ikke slik at norsk skole
er spesielt dårlige på arbeid med skolemiljø og inkludering. Tvert om vet vi at
mange skoler og mange skoleansatte legger ned en betydelig, faglig innsats i å
bekjempe mobbing og bygge samhold. Det er heller ikke slik at problemet er
verre i Norge enn i andre land.
Dette hjelper imidlertid ikke de
mange barna som får skolehverdagen ødelagt, eller i verste fall utsettes for en
psykisk skade som vil prege mye av livsløpet.
«Krenkjande oppførsel»
Et av de viktigste verktøyene i
det daglige arbeidet mot mobbing og annen krenkende oppførsel, er
opplæringsloven. I den nye loven angis de samme eksemplene som tidligere på hva
som utgjør «krenkjande oppførsel», nemlig mobbing, vold,
diskriminering og trakassering. Det er viktig å presisere at dette bare er ment
som eksempler. Kunnskapsdepartementet spesifiserer i odelstingsproposisjonen at
blant annet «rasisme, utestenging, ekskludering og seksuell trakassering» også vil være omfattet, selv om de ikke er omtalt spesifikt.
Både lovutvalget og Kunnskapsdepartementet
påpeker at eksemplene som gis, er ment å indikere «en viss terskel» for hva som skal regnes som krenkende oppførsel. Det skal med andre ord være forhold
som er på nivå med mobbing, vold, diskriminering og trakassering. At elever er
uenige i en handling eller opplever den som ubehagelig, eksempelvis hvis en
lærer gir beskjed om at eleven skal slutte å plage en annen elev, er ikke i seg
selv nok til å være en krenkelse. Det betyr at loven stadig er avhengig av at
rektor gjøre en god og ryddig jobb med å skille faktiske krenkelsessaker fra
saker som ikke er omfattet av loven.
Samtidig understreker lovutvalget «at
det ikke skal være en høy terskel for hva som anses som krenkelser overfor
elever. Barn og unge er mer sårbare enn voksne, og når de er på skolen, er de i
en situasjon som de er pålagt å være i, eller som er nødvendig for at de skal
kunne få den opplæringen de har rett til.»
«Subjektive» opplevelser
Elevens opplevelse må stadig stå i
sentrum. Det har vært en del kritikk i offentlig debatt av at elevers
subjektive opplevelser kan tillegges for mye vekt. Det er svært viktig å huske
hvorfor utgangspunktet skal og må være å lytte til eleven som kan ha blitt
utsatt for krenkende oppførsel. Eleven vil både sitte på mest informasjon om
hva som faktisk har skjedd sett fra elevens perspektiv, og på den beste
forståelsen av hvordan hen har opplevd det som har skjedd.
Det overordnede fokuset må alltid
være å stanse eventuelle krenkelser og sørge for et trygt og godt skolemiljø
for eleven, samtidig som man bestreber seg på å ivareta skolemiljøet,
arbeidsmiljøet og rettssikkerheten til andre involverte, både skoleansatte og
medelever.
Et av de største problemene i
skolers møte med mobbing og annen krenkende oppførsel, er bagatellisering. Det
skjer også mye i en hektisk skolehverdag som ingen lærer vil få med seg. Hva
som for en lærer kan fortone seg som små hendelser, kan fra elevens perspektiv
være alt annet enn «små», og til og med ødeleggende for elevens
skolehverdag. Det kan skyldes at de skjer så ofte, eller at de rammer mye
hardere enn andre kanskje vil forstå, eller at de skjer på toppen av en
historikk med annen krenkende oppførsel. I tillegg kommer alt som skjer i
sosiale medier, og som skoleansatte ofte vil ha enda mindre mulighet til å få
med seg.
En elev som eksempelvis utsettes
for stadige, men nokså subtile avvisninger fra fellesskapet, kan oppleve at det
er ødeleggende både for selvtillit, verdighet og trygghet. En lærer som bare
får med seg noe av det som skjer, kan lett undervurdere opplevelsen – ikke
fordi læreren ikke ønsker å forstå, men fordi det er umulig for en lærer å få
med seg alt som skjer i en elevgruppe. Det er nettopp derfor det er viktig å ha
som utgangspunkt å lytte til eleven – fordi det er eleven selv som vet.
Det er også viktig å ha med seg at
begrepet «subjektiv» raskt kan være misvisende, og i verste fall
tilsløre betydningen av å lytte til elevens perspektiv. Elevens «subjektive» opplevelse kan godt være akkurat den opplevelsen mange
av oss ville ha hatt av den samme situasjonen.
Samtidig har både lovutvalget og
Kunnskapsdepartementet presisert at elevers subjektive opplevelser ikke
nødvendigvis skal være avgjørende i en krenkelsessak: «Departementet viser
til at det skal gjennomførast ei objektiv heilskapsvurdering av om ein elev har
vorte krenkt. Det inneber at
ein ikkje kan byggje utelukkande på den subjektive forståinga eleven har av
situasjonen. Som nemnt over må synspunkta til den som blir skulda for å ha
krenkt ein elev, anten det er ein elev eller lærer, også takast i betraktning.»
En annen årsak til at elevens
perspektiv er så viktig, er at selv om det virkelig skulle være snakk om en
elev som har misforstått en situasjon eller tatt en uskyldig hendelse i verste
mening, kan eleven ha en faktisk opplevelse av utrygghet. Selv om ingen egentlig
kan klandres for opplevelsen, er det viktig å forstå elevens perspektiv, så man
kan sette inn tiltak for at eleven skal oppleve trygghet. Selv om det ikke er
snakk om krenkende oppførsel, vil aktivitetsplikten stadig gjelde.
Som departementet skriver: «Retten
[til et trygt og godt skolemiljø] blir ikkje avgrensa av årsaka til at eleven
opplever at skolemiljøet ikkje er trygt og godt. Det avgjerande for vurderinga er korleis
eleven subjektivt opplever å ha det medan hen er på skolen,
skolefritidsordninga eller leksehjelpe tilbodet. Dette i motsetning til
vurderinga om ei krenking har skjedd, som er ei objektiv vurdering.»
Meldinger om krenkende oppførsel fra skoleansatte
Mange lærere har tatt opp at
opplæringslovens vern mot krenkelser har blitt en utfordring og i verste fall
en belastning i rollen som lærer. Lektor Erik Winther fortalte i en kronikk
på NRK Ytring tidligere i år om risikoen for å få en klage mot seg selv
hvis det læreren gjør er å reagere på at en elev sjikanerer en annen elev.
Paragraf 12-5 i den nye opplæringsloven
viderefører skoleansattes skjerpede plikt til å melde fra hvis en som arbeider
på skolen, opptrer krenkende overfor en elev, og at rektor i slike saker også
skal melde fra til kommunen eller fylkeskommunen. Det er imidlertid tatt inn en
ny bestemmelse om at rektor ikke er pålagt å melde videre hvis meldingen er «åpenbart grunnløs». Dette vil blant annet være hvis meldingen «klart
ikke er sann» eller hvis den «gjelder et forhold som klart ikke er en
krenkelse etter loven», som lovutvalget skriver. Som Udir skriver på sin
nettside: «Irettesettelse av en elev, faglig uenighet eller uenighet
om vurdering av elevens arbeid, kan være eksempler på situasjoner som ikke er
krenkelser etter loven.»
Det er grunn til å tro at endringen
vil beskytte lærere bedre mot urettmessige anklager og motvirke at det går med helt
unødig tid til saksbehandling. Slik sett kan bestemmelsen spille en positiv
rolle i noen tilfeller, og spare lærere for en belastning de burde spares for.
Samtidig er det en risiko for at reelle
saker blir feilaktig avvist av rektor. En del av utfordringen vil ligge i at alle
de eksemplene Udir gir – «en irettesettelse av en elev, faglig uenighet
eller uenighet om vurdering av elevens arbeid» – faktisk også kan
være uttrykk for forskjellsbehandling eller mobbing av en type som når
terskelen. Hvis en elev eksempelvis jevnlig irettesettes hardere enn andre
elever eller irettesettes på en måte som i seg selv er krenkende, eller hvis
den faglige vurderingen bærer preg av at læreren har et forutinntatt og
negativt syn på eleven, er det snakk om forhold som kan være helt ødeleggende
for elevens skolemiljø.
Lovutvalget som foreslo unntaket
fra meldeplikten til kommunen eller fylkeskommunen, skriver følgende om hva
slags saker som kan regnes som åpenbart grunnløse: «Et
eksempel som har vært nevnt for utvalget, er saker der en lærer irettesetter en
elev som vipper på stolen, og eleven hevder seg krenket. Utvalget antar at
slike saker er sjeldne unntak. Utvalget foreslår likevel under tvil at det
innføres en terskel for rektors varslingsplikt, slik at rektor kan unnlate å
varsle dersom varslet er åpenbart grunnløst. Utvalget vil understreke at det er
ment å være en svært lav terskel for varsling, og at rektor bare unntaksvis kan
unnlate å varsle slike saker videre til kommunen.» Videre: «Dersom
rektor er i tvil eller det krever mer enn en rask undersøkelse å vurdere
varslet, skal rektor varsle kommunen.»
Uansett hva rektor kommer fram
til, vil eleven eller foresatte kunne melde saken til statsforvalteren, så
lenge de har tatt saken opp med rektor først. Dette er regulert nærmere i
opplæringsloven paragraf 12-6.
Den voksnes ansvar
Det er selvsagt heller ikke slik
at spørsmålet om en lærer har opptrådt «krenkende», er det eneste som
er viktig. Hvordan en lærer gir tilbakemeldinger til eleven, kan uansett være
avgjørende for en elevs skolemiljø, men er ofte vanskelig å definere objektivt.
Elever vil eksempelvis kunne si at «læreren liker meg ikke» ut fra en
opplevelse av at læreren ikke har tro på dem eller kanskje tolker dem i verste
mening. Den voksne og profesjonelle må alltid ta på seg ansvaret for at det
blir en dialog hvor eleven blir ivaretatt så godt som mulig.
Også når man som lærer trenger eksempelvis
å få en elev til å endre atferd, er det viktig at elevens verdighet blir
ivaretatt i situasjoner hvor læreren har mye makt og mange andre elever er til stede
som «publikum». Og en lærer må kunne si «unnskyld» for at
kommunikasjonen ble vanskelig eller dårlig, selv når det ikke er snakk om
juridisk sett krenkende behandling.
Rektors avgjørende rolle
Uansett hvordan vi utformer
bestemmelsene knyttet til skolemiljø og krenkende oppførsel, vil det i mange
tilfeller være snakk om krevende vurderingssaker. Selv om eleven ikke har det
siste ordet, kan det ikke være noen tvil om at elevens perspektiv i flertallet
av sakene må være en avgjørende del av vurderingen, når det primære formålet
med de aktuelle lovbestemmelsene nettopp er å ivareta elevene.
Rektors ansvar er å gjennomføre
lovbestemmelsene på en måte som ivaretar elevene på en god måte, og helst bedre
enn det som ofte er tilfellet i dag, uten at det går på bekostning av rettssikkerheten
til skoleansatte eller andre elever. Akkurat så vanskelig, og akkurat så viktig.
