Slik kan barnehagene få over 10 000 nye barnehagelærere

Bemanningssituasjonen i mange barnehager er kritisk, ifølge Utdanningsforbundet. 

Nå lanserer de en modell i tre punkter som kan sikre barnehagene 10 700 nye årsverk med barnehagelærere.

Prislapp: 5,3 milliarder, ifølge Utdanningsforbundets regnestykke.

Dette er grepene de ønsker politikerne skal ta:

• Styrke dagens barnehagelærernorm til 1:6 (minst én pedagogisk leder per 6 barn under tre år) og 1:12 (minst én pedagogisk leder per 12 barn over tre år). I dag er normen 1:7 og 1:14.
• Sikre alle ordinære barnehager én ekstra barnehagelærer.
• Ett nytt barnehagelærerårsverk per åtte barnehagelærerårsverk i de større barnehagene.

– Dagens regjering har en uttalt ambisjon om 60 prosent barnehagelærere i barnehagene. Da må pedagognormen styrkes, og det må fullfinansieres med friske midler til kommunene og private drivere. Tiltakene i vår modell er derfor både realistiske og nødvendige for å få dette til, sier Ann Mari Milo Lorentzen som sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet og leder Kontaktforum barnehage.

– Sykefravær er også kostbart

De foreslåtte tiltakene fra Utdanningsforbundet vil gi 10 700 nye barnehagelærerårsverk inn i barnehagene. Kostnaden på 5,3 milliarder er beregnet ut fra at ett årsverk har en kostnad på 730 000 kroner i året, og at rundt 6000 av årsverkene vil være helt nye årsverk. De resterende vil innebære å bytte ut assistenter med barnehagelærere, noe som utløser en mindre merkostnad.

– Dette er tenkt som en helhetlig modell, så de forskjellige punktene må sees i sammenheng med hverandre, sier Lorentzen.

Hun sier prislappen på en slik satsing selvsagt blir et høyt pengebeløp.

– Men det er også enormt kostbart for samfunnet med det høye sykefraværet i barnehagene og med ansatte som forsvinner for tidlig ut av yrket. Disse tiltakene vil kunne bøte på det, sier Lorentzen.

– Må ha varige løsninger

Nå håper hun bemanning i barnehagene også blir et mye diskutert tema i den kommende kommunevalgkampen.

– Vi håper på gode diskusjoner om de politiske ambisjonene for innholdet i barnehagene, ikke bare hva det vil koste. Dette er et tema som diskuteres stadig mer, og jeg tror ingen politikere lenger kan si at de ikke vet hvordan tilstanden er i barnehagene nå, sier Lorentzen og viser til en rekke eksempler fra de siste par årene om barnehager som er så presset på bemanning at de har måttet stenge eller redusere åpningstidene.

– Er det noen kommuner som går foran på dette området?

– Flere kommuner har prosjekter med økt bemanning, og alle ser da positive resultater. Men vi må ha varige løsninger på plass, for bemanning i barnehagene kan ikke foregå gjennom prosjekter i år etter år, sier Lorentzen.

Reservestyrke på 18 000

Flere kommuner har imidlertid problemer allerede nå med å få tak i nok barnehagelærere, og framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge ikke produserer nok barnehagelærere til å kunne få 60 prosent av dem i alle barnehager.

Utdanningsforbundet viser til at det er en reservestyrke på 18 000 barnehagelærere i Norge, fordi kun seks av ti barnehagelærere faktisk jobber i barnehage. 

– Men er det realistisk å få disse inn i barnehagene igjen?

– Undersøkelser viser at det barnehagelærere i størst grad etterlyser i barnehagene, er flere barnehagelærere og større fagmiljøer. Vi tror mange kan tenke seg tilbake, hvis de fikk tid og lov til å være barnehagelærere i barnehagene. Å gjøre barnehagene mer attraktive som arbeidsplass vil virke rekrutterende, sier Lorentzen som også tror det kan påvirke søkertallene til barnehagelærerutdanningene som har vært i fritt fall de siste par årene.

Få med deg alt om valget