Minstenormen for lærertetthet brytes ved to av tre skoler i Trondheim

Finansbyråd i Trondheim, Kjetil Reinskou uttaler i Adresseavisen 9. desember at «det males et for negativt bilde av trondheimsskolen,» og påstår videre at gruppestørrelsen har vært relativt stabil de siste 15 årene. Det er tull.

Sikringsbestemmelsen om lærertetthet ved skoler i Norge kom i 2018, og den gir føringer om en lærertetthet på minimum 1:15 for 1.-4. trinn og 1:20 for 5.-10. trinn. Endelig skulle elevene i norsk skole sikres et minimum av tilgang til en lærer, uavhengig av kommunens økonomi.

I de fleste kommuner ble skolebudsjettene økt da normen kom. I Trondheim mottok imidlertid rektorene tilnærmet samme økonomiske ramme som før, men nå med krav om å tilsette flere lærere. Flittige økonomer hadde endret på mer enn posten for lærerressurser: Mens tildeling til pedagogisk ressurs økte, ble andre poster redusert. 

Rektorene måtte si opp miljøpersonell, og minstenorm for lærertetthet fikk skylda. Staten har ikke gitt oss nok midler, sa lokalpolitikerne. Utdanningsforbundet Trondheim avdekket hvordan statlige midler som var tildelt for å øke lærertettheten i perioden 2015-2018, var brukt på andre ting. Når lovkravet om økt lærertetthet kom, ble kostnaden følgelig større enn for andre kommuner.

Forverret ressurssituasjon

Siden den gang har ressurssituasjonen i trondheimsskolene blitt verre, mye som følge av økte ansvarsområder og lovkrav uten at ramma er økt. Tildeling av ressurser til individuelt tilrettelagt opplæring ble endret i 2023. Med ønske om en mer rettferdig fordeling tildeles midlene nå flatt, basert på skolenes elevtall, uavhengig av antall elever med vedtak om individuell tilrettelegging. Problemet er at potten er for liten. Rettferdigheten ligger i at alle får for lite. Samtidig har antall elever med behov for individuell tilrettelegging økt, i Trondheim som i resten av Europa.

Hvordan står det så til med størrelsen på undervisningsgruppene? Gruppestørrelsen som påvirkes av minstenorm for lærertetthet, skal etter intensjonen gjelde ordinær undervisning. Skolen fordeler lærertimene slik de finner hensiktsmessig. Ofte har det gitt mindre grupper på 15-20 i praktisk-estetiske fag, mens teoriundervisning har foregått i større grupper på 20-30, avhengig av elevenes alder. Individuelt tilrettelagt opplæring og oppfølging av minoritetsspråklige skal komme i tillegg.

Når midler til individuell tilrettelegging er altfor små i forhold til antall elever med behov, tvinges imidlertid rektorer til å bruke av ressursene tildelt ordinær undervisning for å ivareta enkeltelever. Særlig elever med et sterkt negativt atferdsutrykk må tildeles en ressurs, dette for å ivareta sikkerheten til enkelteleven, medelever og ansatte. Det går på bekostning av elever i ordinær undervisning. På papiret kan det se ut som en klasse på 40 elever har to lærere, men i realiteten deler 39 elever på den ene, mens den andre læreren har 100 % oppfølging av en enkeltelev. Gruppestørrelsen har gått opp for ordinæreleven.

I Trondheim tildeles nå skolene så knappe ressurser at to av tre skoler bryter minstenormen for lærertetthet. Økonomer, KS og enkelte politikere tar til orde for at løsningen er å fjerne normkravet. De vil omfordele ressursene. Det vil sikkert få noen tall til å se bedre ut. Men det vil selvfølgelig ikke bedre situasjonen for Trondheims elever. Det er nemlig ikke sånn at noen skoler har for mange lærere. Ingen skoler i Trondheim har flere ressurser enn de trenger, som de kan gi fra seg til andre skoler.

Trondheims finansbyråd burde vite bedre enn å bagatellisere utfordringene vi står i og kalle fortellingene fra byens skoler for overdrevne. Lederne, de tillitsvalgte, ansatte, organisasjonene og foreldrene svartmaler ikke. Gruppestørrelsen for elever i ordinær undervisning har gått opp. Tilbudet om individuell tilrettelegging har gått ned. Uro og vold øker. Mobbing øker. Utenforskap øker.

Minstenormen viktigere enn noen gang

Når det gjelder minstenorm for lærertetthet, så er den viktigere enn noen gang, nettopp på grunn av den dårlige kommuneøkonomien! Den kan ikke velges bort. Adekvat lærertetthet i ordinær undervisning skal ikke erstatte andre yrkesgrupper i skolen eller individuelt tilrettelagt opplæring. Det er totalen av de tre som til sammen vil gi oss en god fellesskole. Skoleeier må ta sitt ansvar og sørge for god og forsvarlig undervisning til elevene.

Vi er mange som er enige i at staten burde gi mer penger til kommunene, men da må også kommunene bruke dem på de lovpålagte oppgavene først. Regjeringens redningspakke til kommuneøkonomien ga Trondheim kommune 157 millioner kroner for 2025. Byrådet velger å bruke 38 millioner av disse til å unngå prisjustering av eiendomsskatten, og de setter 46,6 millioner av redningspakken på disposisjonsfond. Og skolesektoren, hvor økonomien allerede er så dårlig at to av tre skoler bryter minstenorm for lærertetthet, beordres til å kutte ytterligere 37 millioner kroner.

Vil ha lærernorm på kommunenivå, ikke skolenivå

DEBATT Trondheimsskolen

La oss fullføre det gode løftet i skolen