– Forskjellen er veldig stor. Nå har vi tid til å drøfte elever, samarbeid og prosjekter. Ikke minst har vi mer tid til å følge opp elevene i samarbeidet mellom skole og hjem, forteller Frode Langstrand (49). 

Han har jobbet på Skjervøy barneskole i 21 år og er kontaktlærer på 7. trinn, for en klasse på 13 elever.

Siden august har han hatt tre timer hver uke til å følge opp elever og kontakte foreldre, samt andre oppgaver som kontaktlærere har. Tidligere hadde han bare en time til rådighet. 

Det var i det knappeste laget.

– Det var veldig begrensa hva jeg rakk over. Vi lærere har fått større arbeidsmengde de siste årene. Å gå til kontoret var forbundet med stress. Det var så vidt jeg så kollegaene mine, sier han.

At en skoleklasse skal ha en kontaktlærer, med et spesielt ansvar for både de praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjøremålene, er nedfelt i opplæringslova. Men hvor mye tid kontaktlærerne skal ha til å utføre dette arbeidet, nevner loven ikke noe om.

Dermed er det opp til partene i arbeidslivet, eller hver enkelt kommune, fylkeskommune eller andre arbeidsgivere, å komme fram til en god balanse. 

I Skjervøy kommune i Troms kom endringen av arbeidstid som en del av en kommunens strategi for å rekruttere og beholde lærere i barneskolen.  

Et annet tiltak var å være til stede på flere av utdanningsstedene. For den ferske kontaktlæreren Lea Jones Clasen (26) ble dette avgjørende da hun skulle søke på sin første lærerjobb. 

– Jeg ville prøve noe nytt, og da sto disse på stand. De solgte det veldig bra inn, sier Jones, som nå er kontaktlærer i 1. klasse på Skjervøy barneskole.

Opprinnelig er hun fra Bærum og tok lærerutdanningen på NTNU i Trondheim. 

At Skjervøy ligger i tiltakssonen, som gir skattelette og nedskriving av studielån, var viktig for henne. Den nye ordningen med tre kontaktlærertimer var derimot ikke avgjørende.

– Jeg tenkte ikke så mye på det. Men jeg ser nå at det er nødvendig å ha så mye tid til å følge opp elever. Jeg tror ikke jeg hadde klart å gjøre en like god jobb hvis jeg ikke har hatt like mye tid, sier hun.

Skjervøy kommune har lenge slitt med lærermangel, i likhet med mange distriktskommuner. 

Mange av stillingene var derfor besatt av ukvalifiserte lærere. Kristin Bakkehaug Isaksen er kontaktlærer ved Skjervøy barneskole og sitter i kommunestyret for Krf. Hun forteller at situasjonen var kritisk.

– Det ble mer arbeid på de kvalifiserte lærerne, da vi måtte følge opp veldig mange elever, sier hun.

I fjor høst måtte skolen kutte ut flere fellesaktiviteter på grunn av lærermangelen.

– Blant annet måtte vi legge vekk de månedlige fellessamlingene, hvor en klasse står for underholdningen. Vi hadde ikke kapasitet til det, sier hun.

I fjor høst krevde derfor Krfs partigruppe i Skjervøy at noe måtte gjøres. De satte ned arbeidsgrupper, hvor skoleledere og rektorer blant annet foreslo å gi kontaktlærere flere timer på kontoret. Som sagt, så gjort.

En strategi ble vedtatt og budsjettert. To assistentstillinger ble omgjort til en ekstra lærerstilling på barneskolen. Timene kontaktlærerne får til å være på kontoret, har deretter blitt dekket av flere lærere. 

– Foreløpig gjelder dette bare barneskolen, da det er der trykket har vært størst de siste årene, sier hun. 

Satsingen fungerte. Ved skolestart i år hadde kommunen ansatt rundt ti nye lærere på barneskolen. Håpet er at de ekstra timene til kontaktlærerne vil gi en mykere start, og at det vil få lærere til å stå i jobben lenger. 

At det er mange ferske lærere i kommunen, gjør det lettere å være ny, forteller Lea Jones Clasen. Hun flyttet til Skjervøy sammen med to venner fra studiet, som hun nå bor i kollektiv med. 

– Det hadde vært skumlere om jeg var den eneste nye. Vi har det veldig hyggelig sammen, sier Jones.

De tre venninnene fikk jobb på samme skole i Vesterålen

Sletter studielånet til låntakere i 212 kommuner