«Jeg kunne like gjerne vært en assistent», sier nyutdannede barnehagelærere

Det er tidligere gjort en del forskning som beskriver de nyutdannede barnehagelærernes usynlige lederskap, svake profesjonelle posisjon og anerkjennelse av praktisk kunnskap i barnehagen (Bergsvik et al., 2005; Eik, 2014; Helgøy et al., 2010; Steinnes 2013; Ødegård 2011). 

Med samme interesse har vi gjort studien «Jeg kunne like gjerne vært en assistent» – en studie av nyutdannede barnehagelæreres posisjonering i barnehagen (Halland & Winje, 2022)

Vegrer seg fra å si ifra

Vår studie validerer og supplerer tidligere forskning på feltet, og det er spesielt interessant å se vår studie i lys av Hanne Kirsten Nilsens (2015) forskning. Hun finner at nyutdannede barnehagelærere inntar en lav posisjon i barnehagen, de fremstår som usikre ledere i frykt for ikke å bli anerkjent av sine medarbeidere, de «vegrer seg» for å si fra, og de «er redde» for å ta opp ulike forhold med sine medarbeidere i redsel for samarbeidsklimaet.

Vi, som Nilsen (2015), finner at de nyutdannede barnehagelærerne inntar en lav posisjon, og at de avfinner seg med dominerende «erfaringsdiskurser» i barnehagen. 

«Erfaringsdiskurs» forstår vi, i likhet med Bodil Ekholm og Anna Hedin (2013), som barnehagepersonalets tanker, tale og handlinger knyttet til de praksiser og det klimaet som er i barnehagen. Dette innebærer inngrodd vanetenkning, vanetolkning og taus kunnskap som sitter både i personalets kropper og i barnehagens vegger. 

I vår studie uttrykker de nyutdannede barnehagelærerne: «Det koker ned til rang, hierarki, alder, ansiennitet og hvilken erfaring du har», «De som har jobbet i 10–15 år, har høy stemme» og «Jeg kunne like gjerne vært en assistent». Slik vi tolker det, oppstår det en maktforskyvning som skiller de med lang (her: barnehagepersonale som er etablert i erfaringsdiskursen) og de med kort erfaring (her: nyutdannede barnehagelærere, som enda ikke er innenfor den etablerte erfaringsdiskursen) i barnehagen. 

Det kan se ut som det er de individene med lang erfaring som får dominere i barnehagen. De nyutdannede barnehagelærerne kan møte dette ved å underlegge seg og følge de rådende «erfaringsdiskursene» som «sitter i veggene», eller de kan utfordre dem ved å yte motstand. Flesteparten av de nyutdannede barnehagelærerne vi intervjuet, ser ut til å underlegge seg de rådende «erfaringsdiskursene» i stedet for å utfordre dem. 

De sier: «Jeg er forsiktig med å gi beskjed fordi jeg synes det er så vanskelig når jeg er så ny» og «Jeg prøvde å spøke og si noe uten å være vanskelig, men da ble det full belæring. Kan derfor ikke si noe.»

Maktforskyvningen opprettholdes

Maktforskyvningen opprettholdes når de med kort erfaring avfinner seg med de dominerende «erfaringsdiskursene», og når de med lang erfaring ikke slipper til de nyutdannede barnehagelærerne. Når dette skjer, ser det ut som de nyutdannede barnehagelærerne resignerer og blir usynlige. De bruker ikke sin kunnskap og erfaring, men inntar en svak posisjon i barnehagens voksenfellesskap. 

Dette kan, på den ene siden, vitne om at de nyutdannede barnehagelærerne ikke er rede til å være i en lederposisjon. De er ikke rede til å yte motstand eller å stå i det uforutsigbare som ligger i et lederskap, uten å vite hva utfallet blir. De er heller ikke rede til å synligjøre sin kunnskap i møte med de mer erfarne i barnehagen. 

På den andre siden kan vi forstå barnehagen som en organisasjon med en redsel for det nye og uforutsigbare, kanskje fordi det nye krever relæring, som vil si å lære igjen, eller å forstå egen kompetanse i nye sammenhenger (Gotvassli, 2020). 

Det kan også handle om at de med erfaring ikke er bevisste nok på til å ta innover seg nye perspektiver, nye løsninger og den nye kunnskapen som de nyutdannede barnehagelærerne bringer med seg inn i barnehagen. 

På bakgrunn av dette avveier de nyutdannede barnehagelærerne sin fremtoning i barnehagens voksenfellesskap. De sier: «Du må avveie om du våger å stå i det, eller om du skal la være», «Det er nok en stille motstand av og til» og «Noen kan jo føle seg tråkket på».

Blir møtt med mothandlinger

De nyutdannede barnehagelærerne har behov for kollegaer og praksisfellesskap som kan støtte, ta imot, forstå og engasjere seg i deres initiativer. 

Noen nyutdannede barnehagelærere uttrykker: «Når jeg har vært borte fra jobb, har assistenten endret tilbake til slik det var før» og «Har jeg kommet med forslag om noe, har jeg fått beskjed om at det ikke fungerer. Dette har vi prøvd før!». 

Slik vi tolker utsagnene, blir de nyutdannede barnehagelærerne møtt med «mothandlinger» fra det erfarne voksenfellesskapet. Dette på tross av at de nyutdannede barnehagelærerne har utdanning og er ansatt i pedagogiske lederroller. 

Den nyutdannede, på sin side, burde som leder vært rustet til å møte «mothandlinger» med handlinger, men det viser seg at det erfarne voksenfellesskapet ikke lar seg engasjere av de nyutdannedes initiativer. 

De nyutdannede barnehagelærerne avfinner seg derfor med å være den som ikke får bidra i utformingen av barnehagens pedagogiske praksis, og glipper muligheten til å være med på å definere hva som er meningsfullt og verdifullt i barnehagens pedagogiske arbeid. 

De blir stilltiende, de hever ikke stemmen og handler ikke på sine faglige overbevisninger.

Noen få yter motstand

I likhet med Hanne Kristin Nilsen (2015) finner vi en liten gruppe nyutdannede barnehagelærere som posisjonerer seg som handlingsdyktige og sikre ledere. De tar ansvar for å rydde opp i vanskelige situasjoner og gjør dette på en effektiv og hensiktsmessig måte. 

De våger å gå inn i «erfaringsdiskursene», røske i dem og ta risikoen med å gå inn i det uforutsigbare. Slik får de virke med, og dominansen mellom de med kort og lang erfaring i barnehagen jevner seg ut. 

De nyutdannede barnehagelærerne sier: «Jeg er rustet til å protestere», og «Jeg måtte kjempe for at de skulle høre på meg for å få i gang ny tenkning». Dette kan vitne om at det er rom for meningsutveksling i barnehagen, og at de nyutdannede barnehagelærerne våger å gjøre mothandlinger og inntar en likeverdig posisjon i barnehagens erfarne voksenfellesskap. 

På denne måten utvides de dominerende «erfaringsdiskursene», og de nyutdannede barnehagelærerne blir medskapere og får bidra i utviklingen av barnehagens pedagogiske praksis. 

De uttrykker: «Jeg føler meg trygg og gir beskjed. Jeg klarer å stå i situasjoner hvor ting ikke er som de skal være. Jeg føler at jeg blir hørt når jeg kan argumentere med teoretisk kunnskap» og «Jeg er tydelig og begrunner med faglige argumenter». De nyutdannede barnehagelærerne handler på sine overbevisninger, de møter motstand, de yter motstand, og de handler med sin faglige og teoretiske kunnskap. 

De trer frem med sin faglige kompetanse og bidrar i arbeidet med å gjøre barnehagen til en lærende organisasjon. 

Når de nyutdannede barnehagelærerne blir anerkjent av de med lengre erfaring enn dem selv, slår dette inn i barnehagens praksis. Denne gruppen nyutdannede barnehagelærere fremstår med en sterkere posisjon enn de som avfinner seg med «erfaringsdiskursene».

Får personlig praksis

Vi mener utgangspunktet for at barnehagen skal være en lærende organisasjon, er at erfaringskunnskap og forskningskunnskap er likestilt. 

Barnehagen kan ikke utvikle seg ved kun å forholde seg til de dominerende «erfaringsdiskursene», fordi vi da vil få en personlig praksis i barnehagen som gjerne ikke er i tråd med styringsdokumentene for barnehagen, som gir føringer på hvordan verdigrunnlaget skal praktiseres og på barnehagens innhold (Kunnskapsdepartementet 2005, 2017).

 Litteratur

Bergsvik, E., Nordvik, G. & Grimsæth, G. (2005). Den første tiden i yrket. NordiskPedagogik, 25(1), 67–77.

Eik, L. T. (2014). Ny i profesjonen. En observasjons- og intervjustudie av førskolelæreres videre kvalifisering det første året i yrket [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Ekholm, B. & Hedin, A. (1993). Det sitter i veggene! Barnehageklimaets betydning for barn og voksnes utvikling. Ad Notam Gyldendal.

Gotvassli, K. Å. (2020). Strategisk kompetanseutvikling i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk.

Halland, S. Aa. & Winje, A. K. (2022). «Jeg kunne like gjerne vært en assistent» – en studie av nyutdannede barnehagelæreres posisjonering i barnehagen. Nordisk barnehageforskning, 19 (3). 

Kunnskapsdepartementet (2005). Lov om Barnehager. 

Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplanen for barnehager. 

Nilsen, H. K. (2015). Hvordan posisjonerer barnehagelærere seg som ledere for medarbeidere iA barnehagen gjennom skriftlige fortellinger fra yrkessituasjonen? Nordisk barnehageforskning, 11(8), 1–15. 

Steinnes, G. S. (2013). Frå assistent til nyutdanna førskulelærar. Tidsskriftet FoU i Praksis, 7(1), 43–60.

Ødegård, E. (2011). Nyutdannede pedagogiske lederes mestring og appropriering av barnehagens kulturelle redskaper. En kvalitativ studie av nyutdannede førskolelæreres kompetansebygging det første året i yrket [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.