Ill: Tone Lileng
Hvorfor nasjonale faglige anbefalinger om bekymringsfullt skolefravær?
Debatt: – Bekymringsfullt skolefravær er et symptom på at noe ikke er som det skal.
Årsakene til skolefravær er
flere og sammensatte, og fravær kan ha store konsekvenser både for individet,
familien og samfunnet. Dette er et tema som engasjerer og berører mange, senest
i et innlegg i Utdanningsnytt 11.mars. Her blir det blant annet stilt spørsmål ved
hvorfor det skal opprettes en ekspertgruppe om skolefravær når en angivelig
ikke tar hensyn til de bakenforliggende årsakene til fraværet.
La det ikke være noen som
helst tvil: Bekymringsfullt skolefravær er et symptom på at noe ikke er som det
skal. Det er kommunens plikt å følge opp elever med fravær, uansett årsak. Når
en elev har fravær, må skolen undersøke årsaker og sette inn tiltak så raskt
som mulig. For å kunne gi riktig hjelp til riktig tid, kan skolen trenge støtte
fra og samarbeid med andre tjenester. Derfor samarbeider Utdanningsdirektoratet
med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Statped, Helsedirektoratet og
Folkehelseinstituttet om å lage kunnskapsbaserte anbefalinger om hva skolen og
tjenestene rundt barn og unge bør gjøre for å forebygge og håndtere fravær,
uavhengig av årsak
I januar 2025 ble det
nedsatt en bredt sammensatt rådgivende ekspertgruppe. Gruppen skal bidra med
kunnskap og erfaring inn i arbeidet med å utvikle kunnskapsbaserte
anbefalinger. Deltakerne dekker et vidt spekter av kvalifikasjoner og
kompetanse, og inkluderer representanter fra de som berøres av tematikken i
sitt hverdagsliv (barn og unge, elever og foreldre), de som er i målgruppen for
de faglige anbefalingene i sin yrkesutøvelse (ansatte i skole og PPT, skoleeier
samt andre relevante tjenester), og personer med særlig fagkompetanse om
skolefravær. Barn og unges perspektiver og erfaringer vil være viktig her.
Derfor har vi gjennomført intervjuer med ungdommer som har erfaringer med
skolefravær, i tillegg til at skoleelever er med i ekspertgruppen.
Skolen er den viktigste
arenaen for å forebygge, oppdage og følge opp fravær. Arbeidet med å skape et
inkluderende, trygt og godt skolemiljø er derfor det mest sentrale tiltaket for
å forebygge fravær. Mange skoler gjør en god jobb og har etablerte rutiner,
retningslinjer og veiledere. Vi har også et omfattende regelverk som gir
elevene rettigheter og som pålegger skolen plikter. Samtidig vet vi at mange
skoler strever med å omsette regelverket til god praksis. Det er derfor både et
ønske og et behov for økt kompetanse og forståelse av regelverket, samt
tydelige, nasjonale anbefalinger om skolefravær.
Hovedmålgruppen for
anbefalingene som nå er under utarbeidelse, er ansatte ved skoler, PPT og
skoleeiere. Anbefalingene vil også være nyttige for ansatte i øvrige
velferdstjenester for barn og unge, og skal støtte og ramme inn de ansattes
skjønnsmessige vurderinger for å utføre oppgaver som er regulert i lov og
forskrift
Anbefalingene vil være et
digitalt produkt med korte, handlingsrettede råd rundt noen utvalgte
utfordringsområder. Under hvert råd kan man få tips til hvordan rådet kan
følges i praksis. Det blir også beskrevet hva slags kunnskapsgrunnlag som
ligger til grunn, og hvilke vurderinger som er gjort.
Den rådgivende
ekspertgruppen gir oss råd om hvilke områder det er viktigst å gi anbefalinger
om. Vi har også arrangert et digitalt innspillsmøte for alle interessenter. Dette
har gitt oss innspill både fra foreldre og barn, unge og elever, fra praksis,
og fra forskere og fageksperter. Disse innspillene bruker vi nå når vi skal
avgrense hva anbefalingene skal handle om. Utfordringene som løftes fram
spenner fra elevens medvirkning, skole-hjem-samarbeid og elevers trygghet og
tilhørighet til faglig, sosial og organisatorisk tilrettelegging og ledelse,
organisering og koordinering av samarbeid både i skolen og mellom skolen og
andre tjenester.
Det finnes mange veiledere
om fravær i Skole-Norge, og mye ressurser brukes på å lage og oppdatere rutiner
og veiledere, og på å finne god praksis. Udir har også publisert egne
råd om fravær.
I prosessen med å utvikle nasjonale
faglige anbefalinger bruker vi retningslinjemetodikk. Anbefalingene skal være basert
på systematisk oppsummert og kvalitetsvurdert forskning. Metoden brukes
internasjonalt blant annet av Verdens helseorganisasjon, og nasjonalt av Bufdir
og Hdir.
Det vil være transparent
begrunnet hvilke studier som blir inkludert og hvilke som blir ekskludert. Ut
fra relevant oppsummert forskning og annet kunnskapsgrunnlag hjelper
ekspertgruppa oss med å vurdere hva slags anbefalinger det kan være aktuelt å
gi. På denne måten vil vi legge grunnlaget for et nasjonalt kunnskapsgrunnlag som
sikrer kvalitet og kunnskapsbaserte vurderinger.
Retningslinjemetodikk innebærer
en transparent og gjennomsiktig prosess. Vi er nå i gang med å prioritere tema
og spørsmål. Her har både den rådgivende ekspertgruppa og de drøyt 50
innleggene på forrige ukes innspillsmøte kommentert hva vi bør gi anbefalinger
om.
De faglige nasjonale anbefalingene
skal være ferdig til mai 2026 og vil da bli publisert for offentlig høring.
Arbeidet kan følges på udir.no.
