Sosial utjevning er viktig for å ivareta barndommens egenverdi

 I et innlegg i Første steg nummer 3 2024 konkluderer seniorrådgiver i Utdanningsforbundet Jon Kaurel med følgende: «Uten en kraftig satsing som sikrer økt bemanning i form av flere barnehagelærere, og en samtidig avvisning av forventningene om at barnehagen skal sikre sosial utjevning, er det vanskelig å se for seg en barnehage i stand til å ivareta sitt demokratisk vedtatte formål om å anerkjenne barndommens egenverdi.»

Dette er et sjokkerende budskap fra Kaurel. Vi er selvsagt helt enig i at barndommens egenverdi fremmes gjennom god bemanning i barnehagen – og særlig i form av flere barnehagelærere. Når det kommer til oppmuntringen om å avvise sosial utjevning for å sikre barndommens egenverdi er vi helt uenige.

Svakere ordforråd

I tråd med internasjonal forskning, så viser også vår forskning at barn som kommer fra hjem med lav utdanning og inntekt i gjennomsnitt har et betydelig svakere ordforråd sammenlignet med andre barn. De har også en mer krevende og impulsiv atferd, og økt risiko for å komme i konflikt med lærere. Dette rapporterer barnelærerne i studien vår.

Disse forholdene kan også ha bidratt til et annet nedslående funn, nemlig at barn fra familier med lav utdanning og inntekt har mer utfordringer i jevnalder-relasjoner. Merk at alle funn er på gruppenivå (gjennomsnitt), og at det ikke er slik at alle barn fra familier med lav utdanning og inntekt har disse kjennetegnene. 

Men over til det viktige spørsmålet: skal vi la være å gi ekstra støtte til barn med utfordringer fordi det kan true barndommens egenverdi? Nei. Her må vi tenke helt omvendt.

Ulike definisjoner

For hva er barndommens egenverdi, egentlig? Det kan være flere definisjoner av dette begrepet, men de fleste vil tenke at det handler om at barnet må bli sett og anerkjent som et selvstendig individ som påvirker omgivelsene gjennom kroppslige og verbale ytringer, lek og aktivitet. 

Tilhørighet og fellesskap er også viktige stikkord. Rammeplan for barnehager utdyper at barndommens egenverdi handler om «Å bidra til at alle barn som går i barnehage, får en god barndom preget av trivsel, vennskap og lek …» (s. 8).

Og hva er så sosial utjevning? Også her finnes det flere definisjoner, men det sentrale i flere av disse definisjonene er å sikre at sosial bakgrunn (for eksempel foreldres utdanning og inntekt) ikke skal hindre individet – i denne sammenhengen barnet – i å trives og ta del i samfunnet. Rammeplanen pålegger derfor barnehager å bidra til å utjevne sosiale forskjeller (s. 11).

Ansatte kan utgjøre en forskjell

Det at barnehagen bidrar til å utjevne sosiale forskjeller er viktig for å ivareta barndommens egenverdi for alle barn. Dette gir også mening og anerkjennelse til barnehagelærerprofesjonen. 

Barnehagelæreren kan utgjøre en viktig forskjell for barna som trenger det mest. En slik anerkjennelse av barnehagelærere sitt viktige arbeid kan også bidra til å motivere for yrket og dermed for god bemanning i barnehagen.

Barn som vokser opp under hjemmeforhold uten god nok utviklingsstøtte og dermed får et svakere språk, mer krevende atferd og utfordringer i relasjoner til venner – bør støttes i sin utvikling i barnehagen slik at de får større sjanse til å delta i lek og aktivitet sammen med andre barn. Lek og vennskap er viktig for alle barn, og det er vanskelig å se for seg en barndom med egenverdi hvis barnet er utestengt fra dette fellesskapet.

 Litteratur

Størksen, I., Lenes, R., og ten Braak, D. (2024). Betydningen av mors og fars inntekt og utdanning på kognitiv, sosial og akademisk utvikling i barnehagen og videre læring. Nordisk barnehageforskning, 21(3), 267–287. https://doi.org/10.23865/nbf.v21.607

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf