Dette er utfordringer med forskningssamarbeid i barnehagen

Alle samarbeid er unike, men vi kan likevel lære av hverandre. I denne artikkelen presenteres erfaringer med samarbeid mellom aktører fra barnehagefeltet og fra et forskningsmiljø. Til tross for at samarbeidet har møtt på utfordringer, har vi hatt stort utbytte av å samarbeide med hverandre.

Når forskning skal svare på konkrete samfunnsutfordringer, innebærer dette ofte at forskere samarbeider med aktører fra praksisfeltet. Begge parter har behov for å finne løsninger på gitte utfordringer, og partnerne er gjensidig avhengige av hverandre for å kunne svare på utfordringene. Målet er altså felles, men mens forskerne retter seg etter stramme forskningsdesign, er praksisfeltets interesse å finne løsninger på utfordringene og iverksette løsningene i praksis raskest mulig.

SPRELL-prosjektet

I denne artikkelen vil vi ta utgangspunkt i utviklingsprosjektet SPRELL[i] som skal svare på to konkrete samfunnsutfordringer: 

1) ikke alle barn har like muligheter for deltakelse i språk- og leseaktiviteter, og 2) samarbeid mellom barnehager og flerspråklig familier er utfordrende. 

Tre partnere har inngått et formelt samarbeid for å svare på disse utfordringene: et forskningsmiljø (prosjekteier), oppvekstavdelingen i en kommune (barnehageeier) og et kommersielt foretak. I denne teksten vil vi konsentrere oss om samarbeidet mellom de to første. En fast kontaktperson fra samarbeidskommunens oppvekstavdeling – en person som kjenner både kommuneadministrasjonens indre liv og barnehagehverdagen i kommunens over 60 barnehager – har en sentral posisjon i prosjektets lederteam. SPRELL, som er et fireårig prosjekt, startet opp høsten 2021.

Gjennomføring

SPRELL var organisert i fire arbeidspakker. I den første ble det utviklet et digitalt bibliotek med språkvalgmuligheter (Tunkiel, & Hoel, 2023). Barn, barnehagelærere og forskere har samarbeidet om hvilke bøker som skulle inngå i biblioteket.

I den andre arbeidspakken ble det gjennomført nasjonale spørreundersøkelser om lesepraksiser i barnehager og hjem (Stangeland, 2023), samt oppfølgende intervju med barnehagelærere. Her var representanter fra barnehagefeltet sentrale i å sikre spørsmålenes validitet i de to undersøkelsene.

Den tredje arbeidspakken var en sju ukers intervensjon (forsøk i barnehager). I SPRELL var intervensjonen et planlagt tiltak som forskerne gjorde for å se hvordan boklesing på morsmål påvirker barnas læring og utvikling. De samme bøkene ble lest regelmessig i flerspråklige barns hjem (på morsmål) og i barnehagen (på norsk). Her deltok 200 barnefamilier og de barnehagene som barna gikk i. Halvparten av barna ble tilfeldig valgt til å delta i en kontrollgruppe, som holdt på med en annen aktivitet enn lesing hjemme.

I den fjerde og siste arbeidspakken, som utforsket samarbeid mellom barnehager og flerspråklige foreldre, ble ulike strategier og metoder for samarbeid prøvd ut, og disse ble diskutert og vurdert i gjentatte gruppesamtaler hvor både barnehageansatte og forskere deltok.

Mange barnehageansatte, barn og foreldre har altså vært involverte, og under prosjektnavnet SPRELL, har de drevet med svært ulike aktiviteter, avhengig av hvilke(n) arbeidspakke (r) de har vært involverte i.

Utfordringer og løsninger

Noen av samarbeidsutfordringene vi har møtt, har vært knyttet til det fastsatte tidspunktet for prosjektoppstart, som sammenfalt med covid-pandemien. I etterkant av pandemien opplevde barnehagene økt sykefravær, remigrasjon av tidligere stabile tilflyttergrupper og deretter ble det streik. Det var en tøff start for samarbeidet, men fordi barnehagesektoren var løsningsorienterte, holdt prosjektgjennomføringen stødig tempo.

For at en barnehage skal forplikte seg til forskningssamarbeid, uavhengig av hvilke samarbeid barnehageeier har inngått, fordres det at barnehageledelsen er enige i prosjektets mål, og anser deltakelse i prosjektet som nyttig, viktig og interessant (Lai, et al., 2020). 

En ansatt forteller at det å «kunne knytte forskningen sammen med det barnehagen allerede har som praksis» veier positivt når barnehager blir spurt om å forplikte seg til samarbeid over tid. Samfunnsutfordringene som SPRELL skal svare på, har hatt stor gjenklang i samarbeidskommunens barnehager.

Til tross for dette: fire år er lang tid i et barns liv, og mye skjer i en barnehage i løpet av et år. Fra praksisfeltet meldes det blant annet at det kan være vanskelig å holde innsatsen oppe over lang tid. Alle prosjekt medfører blant annet ekstra møtevirksomhet, at man skal forholde seg til flere mennesker, evalueringer og gi innspill. Samtidig vil det være endringer i personalgruppen, gjennom nyansatte, men også endrede roller for ansatte som tidligere har deltatt. Dette vil kunne bidra til manglende kontinuitet. Over tid vil også forskningen ‘kollidere’ med andre store prosjekt barnehagene deltar i.

For barnehagene handler det å delta i lengre forskningsprosjekt om å opprettholde kapasitet over tid (Omdal & Roland, 2020), både når det gjelder forskningsaktiviteter, endringer i personalet og barnegruppen. Tidsmessig sammenfall og konflikter med andre satsinger og prosjekt i kommunen er også en utfordring.

En fast kontaktperson

I SPRELL-prosjektet har den faste kontaktpersonen fra barnehagefeltet vært sentral i løsning av slike tidsmessige utfordringer. Denne personen har holdt barnehageeier løpende orientert om progresjonen i prosjektet. Personen har vist stor interesse for de ulike forskningsaktivitetene i barnehagene og har stadig rekruttert nye deltakere, som for eksempel tilflyttere, nyansatte og ansatte som har vært ute i permisjon. 

Den faste kontaktpersonen har også vært en uvurderlig portåpner i arbeidet med å rekruttere familier og barnehager fra andre kommuner til studien, der det ble behov for flere deltakere enn de som var i samarbeidskommunen.

Forskning tar tid

For et forskningsmiljø er derimot fire år ganske kort. Det tar tid å utvikle gode forskningsredskap, det tar tid å samle inn data, det tar tid å skrive frem resultater fra forskningsprosesser og publisere forskningsartikler. Forskningen representerer dermed en treghet i samarbeidsprosjektet. 

Mens praksisfeltet vil smi mens jernet er varmt og bruke de mulighetene som ligger i prosjektet til å sette i gang tiltak – mens motivasjonen er til stede og redskapene er tilgjengelige – vil forskningsmiljøet følge det oppsatte forskningsdesignet, telle antall deltakere, dele deltakere i grupper og rekruttere noen ekstra for sikkerhets skyld.

En samarbeidsutfordring mellom forskergruppa og barnehagefeltet ble tydelig i gjennomføringen av intervensjonen (forsøket). I flere barnehager syntes både personalet og foreldrene det var vanskelig at ikke alle barna fikk delta, for det å ha tilgang til et flerspråklig digitalt bibliotek ble vurdert som attraktivt og lærerikt for alle barna. Men forskningsdesignet forutsatte at halvparten av deltakerne ble tilfeldig trukket til å delta i en kontrollgruppe, altså en sammenligningsgruppe for de familiene som fikk tilgang til biblioteket. Dette var avgjørende for studiens gyldighet. For å bøte på denne skjevheten fikk alle samarbeidsbarnehagene og foreldrene gratis tilgang til det digitale biblioteket etter intervensjonen.

Ulike ønsker

Underveis i prosjektgjennomføringen har det også skjedd at barnehageansatte har gjort seg positive erfaringer med bruk av det digitale biblioteket som de ønsker å dele med flere umiddelbart, mens forskerne har manet til å avvente med å dele erfaringer, for å legge til rette for enda mer utforsking og enda flere erfaringer. På denne måten kan forsking oppleves som veldig tungvint.

I tillegg kan det være vanskelig for deltakere i praksisfeltet å ha overblikk over det komplekse prosjektet og skille de ulike arbeidspakkene fra hverandre. Pakkene er forskjellige og kan stenge for motivasjon til å bli med videre. 

Arbeidspakkeinndelingen, som er så nyttig for forskergruppa, kan være vanskelig å følge med på for praksisutøverne, fordi hver arbeidspakke har ulike føringer. I tillegg kan resultater fra de ulike arbeidspakkene la vente på seg.

Vi har i samarbeid prøvd å løse utfordringer når de har oppstått. Her har raushet og fleksibilitet i relasjonene betydning. Regelmessig kommunikasjon og avklaringer betyr mye for progresjon i prosjektet, og derfor har vi erfart problemer når de jevnlige møtene har falt ut. 

Men, trygge relasjoner i kommunikasjonen har vært sentralt. Det kan også skape utfordringer når nye forskningsdeltakere skal inn i prosjektet. Her er faglig nysgjerrighet blant barnehageansatte av uvurderlig betydning, som for eksempel når praksisfeltet ser verdien av forskningsdeltakelse for utvikling av refleksjon og god kvalitet i egen barnehage (Jernes, & Alvestad, 2017).

Avslutning

Barnehagers deltakelse i forskningsprosjekt byr på utfordringer, men også store gleder og faglig utbytte. 

Vi antar at barnehagelærernes engasjement vil kunne bidra til et varig kvalitativt godt arbeid i barnehagen, altså en form for bærekraftig god pedagogikk. I tillegg kan det virke som om entusiastisk deltakelse i forskning vil kunne motivere til å bli med i nye prosjekter. Barnehagene uttrykker muligheter med prosjektdeltakelse, de lærer mer og utvikler eget arbeid. Gjennom prosjektet har vi funnet løsninger på utfordringene, og vi er enige om at gevinstene av å delta i samarbeidsprosjekt overgår ulempene.

Litteratur

Jernes, M., & Alvestad, M. (2017). Forskende fellesskap i barnehagen – utfordringer og muligheter. In A. Berge & E. Johansson (Eds.), Teori og praksis i barnehagevitenskapelig forskning (pp. 71-84). Universitetsforlaget.

Lai, M. K., McNaughton, S., Jesson, R., & Wilson, A. (2020). Research-practice Partnerships for School Improvement: The Learning Schools Model. Bingley UK: Emerald Publishing Limited.

Omdal, H., & Roland, P. (2020). Possibilities and challenges in sustained capacity-building in early childhood education and care (ECEC) institutions: ECEC leaders’ perspectives. European Early Childhood Education Research Journal, 28(4), 568–581.

Stangeland, E. B., Campell, J. A., Kucirkova, N., & Hoel, T. (2023). Shared book reading: a Norwegian survey of reading practices in families. Scandinavian Journal of Educational Research 

Tunkiel, K., & Hoel, T. (2023). Ikke hvem som helst kan oversette bildebøker for flerspråklige barn. Periskop. 

 [i] SPrELL er et akronym for Samtalebaserte lesePraksiser i barnehage og hjem for Erfaringer med Litteratur og Læring av språk. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og ledes av Universitetet i Stavanger