Jeg tror mange kan ha et for snevert syn på hva kunst i barnehagen kan være

Den amerikanske psykologen og pedagogen John Dewey forbinder kunst og estetikk med noe som kan forgå eller oppstå i hverdagslige sammenhenger (Olsson & Øksnes 2013, s. 106). Han beskriver det estetiske som en opplevelse av helhet, harmoni og integrasjon som fullbyrder og avrunder en erfaring. 

Det var nettopp en slik erfaring jeg fikk da jeg observerte en lekehendelse i en barnehage på en småbarnsavdeling.

«Rundt og rundt-leken»

Sovetiden er snart over og Linna (1 år og 6 måneder) har nettopp våknet og sitter på fanget mitt. Samtidig følger jeg med på Maren (1 år og 7 måneder) som sitter ovenfor oss ved bordet og leker med en putteboks. Plutselig hører jeg latter og hyl. Idet jeg snur meg, ser jeg Vegard, Sebastian og Ali (2,5–3 år) løpe rundt en benk på avdelingen. Jeg holder på å si noe, men jeg velger å observere istedenfor. 

De løper rundt og rundt etter hverandre uten å stoppe. Jeg hører latter og hyl fra Sebastian og Ali. Fra Vegard kommer det ingen latter, men han har et bredt smil om munnen, mens han løper like fort som de andre. Guttene løper etter hverandre i en sirkel rundt benken i samme retning. Dette holder de på med i ca. 20–30 sekunder. Guttene er helt oppslukt i denne løpeaktiviteten, og det virker ikke som de enser meg eller de andre i det hele tatt. De er bare opptatt av hverandre, deres kropper som løper, og benken som de løper rundt og rundt. 

En assistent kommer inn på avdelingen. Jeg forter meg å si: «Jeg lar dem løpe fordi jeg ser at de har det veldig gøy sammen.» Assistenten ser bort på meg og nikker og sier: «Ja, nå leker de sammen alle tre.»

Det hele var som en sakte film, der jeg gir meg hen til opplevelsen og åpner opp for det som møter meg. Jeg får en følelse av erindring. Dette har jeg opplevd før! Jeg tenker tilbake til barndommen da jeg og min lillesøster hadde en lek som jeg nå vil kalle «rundt-og-rundt-leken». Dette øyeblikket jeg hadde med min søster, har tydeligvis satt spor hos meg.

Fra inter-aksjoner til intra-aksjoner

Fra et posthumanistisk perspektiv vil man fra å vektlegge interaksjoner, altså relasjoner barn–barn og barn–voksen som viktig i læring, nå også inkludere andre ting som blant annet møbel og kropp (Barad 2007). Det som skjer i det jeg kaller en estetisk erfaring, men også en leke- og læringssituasjon, er at mennesker som Ali, Sebastian og Vegard og deres kropper, lyd, lukt, lys og benk/hylle og gulvet er med på å påvirke hverandre gjensidig i en strøm av intensitet og makt (Nyhus, 2016, s. 96). 

Ifølge posthumanisten Karen Barad (2007) vil både menneskelige og ikke-menneskelige elementer være performative agenter som betyr at de er med å påvirke og virke med i situasjonen. Kroppen blir til i samspill med andre materialiteter. Kroppen vil for eksempel bli til i det den møter gulvet, lukten, lyset, forestillinger, diskurser, andres kropper og mennesker (Nyhus 2016). Kanskje benken skapte noen tanker og forestillinger hos barna som gjorde at de handlet som de gjorde?

På tide med et nytt perspektiv?

Det har lenge vært søkelys på det relasjonelle ved læring, og det er på tide at alle former for materialiteter som kropp og følelser og ting får betydning i leke- og læringsprosesser (Nyhus, 2016). På den måten vil barn som Ali, Vegard og Sebastian på lik linje med voksne være med og bidra eller ikke bidra i situasjonen. 

I et slikt perspektiv kan det være vanskelig å se hvordan og når estetiske erfaringer kan oppstå. Kanskje kan et posthumanistisk perspektiv hjelpe oss med å se kompleksiteten ved både lek og estetisk læring i barnehagen? For vet vi egentlig når læring oppstår?

Ifølge Sandvik (2021, s. 30) hevder Whiteheads at vi har en tendens til å dele livet inn i fortid, nåtid og fremtid, og utfordrer oss på den måten til å se øyeblikk og hverdagshendelser i et større perspektiv. Var det slik at barna som løp rundt benken hadde erfart noe felles tidligere? Kunne denne erfaringen ha noe med at vi «løp ut av votten» i eventyret Skinnvotten en gang? Og hadde prosjektet inspirert til felles lek?

Å bli berørt og beveget

Filosofene Deleuze og Guattari forstår kunst som noe som virker med og skaper affekt (Jensen 2021, s. 202). Affekt handler om å bli berørt eller beveget og knytter seg til kroppslige relasjoner og følelsesmessige bevegelser. Benken har fått barnas kropper til å bevege seg slik de gjorde og sammen skapt affekt. 

Dette samsvarer med Deleuzes tenkning om tilblivelsesøyeblikk der benken kan skape en virvel av bilder og forestillinger hos barna (Sandvik 2016, s. 159). 

Idet barna sanser, lukter, hører og berører blir det en forandring i dynamikken – altså en ny tilblivelse. I disse øyeblikkene kan affekt oppstå. På den måten kan kroppen eller barnet bli på nytt og på nytt. Denne måten å se leke- og læringsprosesser på vil tilføre en ny dimensjon til hva for eksempel estetisk læring og kunst kan være eller bli i fortellingen.

Tiden står stille

De fleste kjenner seg nok igjen i det å bli så oppslukt i en aktivitet at det er vanskelig å avslutte. Vi kan glemme tid og sted og få en følelse av «flow». Jeg opplevde lekesekvensen som en sakte film. Andre kan beskrive det som at tiden stod stille.

Er kunst for alle? Ja, mener jeg! Men skal vi inkludere de yngste barna i kunsten, må vi se dem som kroppssubjekter. 

Barn er naturlig estetiske og er både kroppslig og sansemessig til stede i verden. Det blir derfor viktig å legge merke til hva barn gjør, ikke bare hva de sier. Ved å være fullt til stede i øyeblikket, undre seg, stoppe opp og være nysgjerrig på barns uttrykksmåter og tillegge alle former for materialiteter og diskurser en betydning i kunstmøter og estetiske prosesser kan vi se verden på en litt annerledes og spennende måte! Og kanskje kan vi åpne opp for nye måter å se kunst og barn på?

Litteratur

Barad, K. (2007). Meeting the Universe Halfway: Quantum Physics and the Entanglement of Matter and Meaning. Durham: Duke University Press.

Olsson, M. R. & Øksnes, M. (2013). «Estetikk? Det er jo alt, egentlig!». Et forsvar for hverdagsestetikken i barnehagen. I: M. Bakken & S. B. Hommersand (red). Barn, kunst og kultur, s. 103–113. Oslo: Universitetsforlaget.

Sandvik, N. (2021). Når himmelen faller ned: bortført av estetiske krefter på et barnehagekjøkken. I: Ø. Elle & M. R. Nyhus (red.) Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0–3 år). Fagbokforlaget.

Jensen, M. (2021). Poetiske rom for tilblivelser. I: Ø. Elle & M. R. Nyhus (red.) Kunstmøter og estetiske prosesser med de yngste barna (0–3 år). Fagbokforlaget.

Sandvik, N. (2016). Bortenfor skillet mellom lek og læring: tilblivelsesøyeblikk, preferanser og fascinasjoner. I: N. Sandvik, N. Johannesen, A. S. Larsen, M. Røe Nyhus & B. Ulla (red). Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi, s. 88–111. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Nyhus, M. R. (2016). Læring sett som flyt mellom menneskelige og alle andre former for materialiteter: Bak antroposentriske forståelser av læring. I: N. Sandvik (red.) Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner. Læring møter filosofi, s. 88–111. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.