Eleven som forsker − bibliotekaren som veileder

Å jobbe med informasjonskompetanse er en viktig del av arbeidet i skolebibliotekene. Samtidig viser all erfaring at et godt samarbeid med lærerne er avgjørende for at skole­bibliotekarene skal kunne bidra med sin fagkompetanse i elevenes læringsprosess. Hvert år gjennomfører elever i programfaget sosiologi og sosialantropologi ved Elve­bakken videregående skole et forskningsprosjekt hvor de skal skrive en lengre fagrapport om et selvvalgt emne, og hvor forskningsprosessen er en viktig del av læringen.

Målet for opplæringen er ifølge læreplanen blant annet at elevene skal kunne finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger. Videre skal elevene kunne «vurdere samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og tenkemåter, og bruke disse for å utforske sosiale og kulturelle fenomener og gjennomføre samfunnsfaglige undersøkelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020).

For å bidra til en best mulig oppnåelse av disse læringsmålene samarbeider skolebibliotekar og faglærere om veiledning i elevenes forskningsarbeid. I år inngår dette selvstendige forskningsarbeidet som en del av den nasjonale forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen. 

Målet med prisen er å skape engasjement rundt forskning innenfor humaniora og samfunnsvitenskap og å oppmuntre elever i videregående skole til å studere videre innenfor disse fagområdene. Elevene kan bruke sin ungdommelige nysgjerrighet og utforskningsglede til å fordype seg i et selvvalgt emne. Forskningsprosjektet, som pågår i om lag tre måneder, skal munne ut i en rapport på rundt femten sider. Elvebakken videregående skole har deltatt i forskningskonkurransen ved flere anledninger, og elevene ved skolen har ofte gjort det svært godt. Blant annet vant Elise Harwiss førsteprisen i 2022, og jeg vil bruke arbeidsmåten vår dette året som eksempel.

Organiseringen av prosjektarbeidet

Hvordan man organiserer og arbeider med forskningsprosjektet, varierer fra skole til skole. Noen elever jobber i grupper, mens andre leverer individuelle fagrapporter. Hos oss oppfordres elevene til å jobbe sammen i par eller i grupper på tre elever, men de kan også velge å gjøre hele arbeidet alene. I løpet av den perioden de jobber med prosjektet, skal elevene bestemme tema, formulere en problemstilling, velge metode og gjennomføre undersøkelser – enten de velger kvalitativ eller kvantitativ metode – og skrive selve rapporten. De skal bearbeide materialet de har innhentet, og sette det inn i en faglig kontekst ved å bruke relevant teori. For mange elever er det første gang de skriver en så lang og omfattende fagtekst.

Elevene introduseres for forskningsprosjektet i begynnelsen av skoleåret, slik at de får mulighet til å tenke ut et faglig emne de har lyst til å utforske. Når det nærmer seg oppstart, møtes skolebibliotekar og lærere for å legge rammene for samarbeidet: bli enige om vurderingskriterier og hvem som skal gjøre hva, og for å legge en tidsplan.

I januar starter selve arbeidet med en kickoff i skole­biblioteket. En representant fra sekretariatet til Holbergprisen i skolen kommer på besøk og gjør rede for hvilke forventninger juryen har til fagrapportene, og hvilke formelle krav som må innfris. Hen inspirerer også elevene med historier om prisvinnere fra tidligere år. At det kommer noen utenfra som oppmuntrer elevene i arbeidet med prosjektet, er svært viktig både for elevene og for oss ansatte. Ved å arrangere avsparket i skolebiblioteket, blir elevene bevisste på at skolebibliotekaren er en viktig medspiller i forskningsarbeidet, og de blir oppmerksomme på hvilken rolle skolebibliotekaren har i samarbeid med lærerne.

Skolebibliotekaren inn i undervisningen

I begynnelsen av forskningsprosessen kommer jeg også på besøk i klasserommet for å orientere om hvordan skole­bibliotekaren kan bistå elevene. Mens lærerne har ansvar for det faglige innholdet i oppgavene, kan skolebibliotekaren veilede elevene i fagskriving, informasjonssøk og i å formulere et forskningsspørsmål. Alle elevene har allerede vært gjennom et grunnleggende kildekurs i skolebiblioteket i samfunnskunnskapundervisningen på vg1. Dette bygger jeg videre på nå som de skal i gang med et selvstendig forsk­ningsprosjekt.

I presentasjonen min, som varer rundt tjue minutter, pleier jeg å snakke om de ulike fasene i forskningsprosessen: idémyldring, litteratursøk, empiriinnhenting, skriving og redigering. Jeg vektlegger alltid at det gjelder å komme i gang så fort som mulig. Min erfaring er at mange elever synes det er overveldende å skulle formulere et selvstendig forskningsspørsmål, og derfor bruker de veldig lang tid på å komme i gang. De er vant til å få utdelt en oppgave som de skal løse, men i dette prosjektet må de selv formulere forskningsspørsmålet. Jeg forsøker å formidle hvor viktig det er å skrive ned alle ideer og ta notater, og jeg forteller dem hvor og hvordan de bør søke etter informasjon. Mange elever er vant til googlesøk, men ikke til å gjennomføre systematiske søk i ulike databaser eller bruke digitale ressurser som Nasjonalbiblioteket eller A-tekst.

Etter å ha vist elevene ulike måter å søke etter informasjon på og ulike steder hvor de kan søke, gjør jeg rede for skriveprosessen, redigeringsfasen og de formelle kravene til form og referanseføring. Alle disse punktene pleier naturligvis også lærerne å snakke om og gjennomgå, men etter at skolebiblioteket ble involvert i prosjektet, har faglærerne merket at det har blitt et bredere tilfang av oppdatert fag­litteratur og bedre og mer variert bruk av kilder i forskningsrapportene. En viktig oppgave for skolebibliotekaren er nettopp å holde seg orientert på et bredt felt av litteratur innenfor ulike fagområder. Dette er viktig for å kunne tilby tilpasset veiledning innenfor de mange ulike spørsmålene som elevene utforsker i sine prosjekter, og jeg sørger for at vi til enhver tid har en oppdatert og interessant samling faglitteratur.

Etter presentasjonen min i klasserommet tar vi med elevene til skolebiblioteket, slik at de kan gjøre seg kjent med faglitteraturen. Jeg pleier å lage en utstilling med relevante bøker. I oppstartsfasen er det særlig viktig å lære elevene å bruke faglitteraturen aktivt. Jeg pleier blant annet å forklare at det er lurt å bruke innholdsfortegnelsen og registeret i bøkene for å orientere seg i innholdet, og at det kan være nyttig å se på hvilke kilder forfatteren refererer til, for å finne ut mer om emnet og lese videre.

Inspirasjon til å forske

Både lærerne og jeg oppfordrer elevene til å låne bøker og la seg inspirere av faglitteraturen. Det kan ofte være en aha-opplevelse for elevene å se utvalget i skolebiblioteket. For at dette skal fungere, er det naturligvis viktig at den litteraturen vi har, er relevant for faget. Skolebiblioteket ved Elvebakken videregående skole har en oppdatert og god samling med bøker om både teori, metode og fagskriving. Ledelsen ved skolen har sett betydningen av å ha et godt skolebibliotek, og derfor er også innkjøpsbudsjettet relativt godt. Samtidig er det viktig å påpeke at vi er et lite fagbibliotek, og at vi ikke kan tilby alt. Derfor henviser vi naturligvis elevene til gode digitale ressurser eller til større fag- og forskningsbibliotek.

Når jeg lager utstillinger, benytter jeg meg av de eksponeringsmulighetene vi har i bibliotekrommet: et langbord, hyllelister på en av veggene og utstillingsstativ. Jeg lager plakater slik at det kommer fram at dette er faglitteratur knyttet til Holberg-prosjektet. På den måten blir det lettere for elevene å se hva som finnes, og det skaper oppmerksomhet om arbeidet blant andre elever og ansatte som kommer innom skolebiblioteket. Utstillingen i skolebiblioteket får lov til å stå en stund, slik at elevene kan komme tilbake når de er i gang med arbeidet, og låne det de har behov for.

Mange elever er ikke klar over hvor mye inspirasjon de kan få av å orientere seg i hva som har blitt skrevet før. Kanskje de kan finne et forskningstema som ingen har gitt seg i kast med ennå? Det var tilfellet da Elise Harwiss vant førsteprisen i Holbergprisen i skolen i 2022 med forskningsrapporten Pårørendes rolle i heroinassistert behandling. Dette var nybrottsarbeid. I fagjuryens begrunnelse kunne vi lese:

«Harwiss viser at det er betydelig avstand mellom ambisjoner og realiteter i ivaretagelse av de pårørende til noen av de sykeste rusmiddelavhengige pasientene. Rapporten viser tydelig hvordan Helsedirektoratets retningslinjer om å ivareta pårørendegrupper verken kommer til uttrykk i selve behandlingsopplegget eller i forskningen på dette.» (Holbergprisen i skolen, 2022)

Harwiss løftet fram pårørendeperspektivet i heroinassistert behandling og fant ut at de pårørende ikke var tiltenkt en større rolle i behandlingsprogrammet, og at deres rettigheter dermed ikke ble tatt hensyn til.

Når elevene har funnet et tema de vil fordype seg i, og valgt metode for hvordan de vil gå fram for å besvare forskningsspørsmålet sitt, får vi besøk av en forskerkontakt. Forskerkontakten er plukket ut av sekretariatet til Holbergprisen i skolen og kommer til skolen for å veilede elevene fra et forskerperspektiv. Møtene med forskerkontakten blir holdt rundt langbordet i skolebiblioteket. Forskerkontakten snakker med hver elevgruppe som samarbeider, og alle som jobber individuelt, og kommer med råd og innspill til hvordan de kan komme videre i arbeidet og løse oppgaven. Hen leser tekstene deres og gir konstruktive tilbakemeldinger. Å få inn en ekstern veileder er nyttig for å få et blikk utenfra, og både lærere og skolebibliotekar er til stede under møtene.

I løpet av de tre månedene forskningsarbeidet pågår, legger lærerne opp til at noe av undervisningen foregår i skolebiblioteket. Slik senkes terskelen for å be om hjelp fra skolebibliotekaren, og elevene får lettere tilgang til ressursene i biblioteket. Jeg pleier å gå en runde for å snakke med elevene for å høre hvor langt de har kommet i prosessen, og for å gi veiledning og innspill til de som har behov for det.

Innsending til konkurransen

Når alle elevene er ferdige med sine rapporter, leser og vurderer faglærerne arbeidene til sine respektive elever. Dette er et vanlig vurderingsarbeid. Alle elevene får karakter på fagrapporten. Samtidig plukker faglærerne ut et knippe av de mest interessante forskningsrapportene, som vi leser alle tre, som en slags fagjury. Til sammen tre oppgaver kan sendes inn til selve konkurransen, og sammen diskuterer vi oss fram til hvilke tre oppgaver som skal få delta.

Nå starter den heftige innspurten i arbeidet. Fristen for innlevering til den interne vurderingen er alltid litt i forkant av innleveringen til Holbergprisen i skolen. Dette gir elevene en intensiv uke til å flikke på struktur, språk og innhold i tekstene. De får tett oppfølging, og vi strekker oss langt for å veilede dem på de tidspunktene som passer for elevene. For å få til dette møtes vi gjerne digitalt. For selv om oppgavene allerede er svært gode, er det alltid noe man kan gjøre bedre. Det er stadig noe som kan skrives om, strammes opp eller gjøres tydeligere i teksten. Dessuten skal alle de formelle kravene innfris, elevene skal finne egnet bilde til forsiden av oppgaven, og de skal sørge for at kildelisten er riktig, og at innholdsfortegnelsen samsvarer med innholdet. Alt dette krever tid, oppfølging og veiledning. Rett før innleveringsfristen gjøres den siste finpussen, og elevene må selv sende inn den aller siste versjonen av oppgaven sin.

Å gjennomføre et selvvalgt forskningsarbeid er en oppgave som vi gir elevene hvert år, men som blir særlig motiverende når de i tillegg får muligheten til å delta i Holbergprisen i skolen. En slik forskningsprosess over tid er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe med dybdelæring i skolen. Elevene får muligheten til å fordype seg faglig i et emne som de brenner for og er nysgjerrige på. De prøver og feiler i metodevalg, tidsbruk og fagskriving. Men de får også helt nye innsikter og viktig erfaring med å jobbe selvstendig og med å utvikle et stort arbeid på egen hånd. Fra et bibliotekfaglig ståsted er det viktig at elevene lærer seg å bruke skolebiblioteket som en ressurs i faglig sammenheng. Dette kommer godt med når de skal skrive oppgaver i andre fag og i videre studier.

Litteratur

Holbergprisen i skolen. (2022). Elvebakken videregående skole. Hentet 11. januar 2023 fra

https://holbergprize.org/nb/holbergprisen-i-skolen/prisvinnere/elvebakken-videreg-ende-skole-5

Utdanningsdirektoratet. (2022). Kompetansemål – Læreplan i sosiologi og sosialantropologi (POS04-01).

Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/pos04-01/kompetansemaal-og-vurdering/kv494#go-to-top-target

Om forfatteren

Ingrid Svennevig Hagen er skolebibliotekar og faglig leder for læringssenteret ved Elvebakken videregående skole. Hun har hovedfag i allmenn litteraturvitenskap fra NTNU, og har jobbet som skolebibliotekar ved ulike videregående skoler siden 2005. Ingrid er opptatt av å skape et aktivt og ambisiøst skolebibliotek som i samarbeid med lærerne skal bidra til elevenes læring.