Å jobbe med informasjonskompetanse er en viktig del av
arbeidet i skolebibliotekene. Samtidig viser all erfaring at et godt samarbeid
med lærerne er avgjørende for at skolebibliotekarene skal kunne bidra med sin
fagkompetanse i elevenes læringsprosess. Hvert år gjennomfører elever i
programfaget sosiologi og sosialantropologi ved Elvebakken videregående skole
et forskningsprosjekt hvor de skal skrive en lengre fagrapport om et selvvalgt
emne, og hvor forskningsprosessen er en viktig del av læringen.
Målet for opplæringen er
ifølge læreplanen blant annet at elevene skal kunne finne og vurdere
informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger. Videre skal
elevene kunne «vurdere samfunnsvitenskapelige teorier, metoder og tenkemåter,
og bruke disse for å utforske sosiale og kulturelle fenomener og gjennomføre
samfunnsfaglige undersøkelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020).
For å bidra til
en best mulig oppnåelse av disse læringsmålene samarbeider skolebibliotekar og
faglærere om veiledning i elevenes forskningsarbeid. I år inngår dette
selvstendige forskningsarbeidet som en del av den nasjonale
forskningskonkurransen Holbergprisen i skolen.
Målet med prisen er å skape engasjement rundt forskning innenfor humaniora og
samfunnsvitenskap og å oppmuntre elever i videregående skole til å studere
videre innenfor disse fagområdene. Elevene kan bruke sin ungdommelige
nysgjerrighet og utforskningsglede til å fordype seg i et selvvalgt emne.
Forskningsprosjektet, som pågår i om lag tre måneder, skal munne ut i en
rapport på rundt femten sider. Elvebakken videregående skole har deltatt i
forskningskonkurransen ved flere anledninger, og elevene ved skolen har ofte
gjort det svært godt. Blant annet vant Elise Harwiss førsteprisen i 2022, og
jeg vil bruke arbeidsmåten vår dette året som eksempel.
Organiseringen av prosjektarbeidet
Hvordan man organiserer og arbeider med forskningsprosjektet,
varierer fra skole til skole. Noen elever jobber i grupper, mens andre leverer
individuelle fagrapporter. Hos oss oppfordres elevene til å jobbe sammen i par
eller i grupper på tre elever, men de kan også velge å gjøre hele arbeidet
alene. I løpet av den perioden de jobber med prosjektet, skal elevene bestemme
tema, formulere en problemstilling, velge metode og gjennomføre undersøkelser –
enten de velger kvalitativ eller kvantitativ metode – og skrive selve
rapporten. De skal bearbeide materialet de har innhentet, og sette det inn i en
faglig kontekst ved å bruke relevant teori. For mange elever er det første gang
de skriver en så lang og omfattende fagtekst.
Elevene introduseres for forskningsprosjektet i begynnelsen
av skoleåret, slik at de får mulighet til å tenke ut et faglig emne de har lyst
til å utforske. Når det nærmer seg oppstart, møtes skolebibliotekar og lærere
for å legge rammene for samarbeidet: bli enige om vurderingskriterier og hvem
som skal gjøre hva, og for å legge en tidsplan.
I januar starter selve arbeidet med en kickoff i skolebiblioteket. En representant fra
sekretariatet til Holbergprisen i skolen kommer på besøk og gjør rede for
hvilke forventninger juryen har til fagrapportene, og hvilke formelle krav som
må innfris. Hen inspirerer også elevene med historier om prisvinnere fra
tidligere år. At det kommer noen utenfra som oppmuntrer elevene i arbeidet med
prosjektet, er svært viktig både for elevene og for oss ansatte. Ved å
arrangere avsparket i skolebiblioteket, blir elevene bevisste på at
skolebibliotekaren er en viktig medspiller i forskningsarbeidet, og de blir
oppmerksomme på hvilken rolle skolebibliotekaren har i samarbeid med lærerne.
Skolebibliotekaren inn i undervisningen
I begynnelsen av forskningsprosessen kommer jeg også på
besøk i klasserommet for å orientere om hvordan skolebibliotekaren kan bistå
elevene. Mens lærerne har ansvar for det faglige innholdet i oppgavene, kan
skolebibliotekaren veilede elevene i fagskriving, informasjonssøk og i å
formulere et forskningsspørsmål. Alle elevene har allerede vært gjennom et
grunnleggende kildekurs i skolebiblioteket i samfunnskunnskapundervisningen på
vg1. Dette bygger jeg videre på nå som de skal i gang med et selvstendig forskningsprosjekt.
I presentasjonen min, som varer rundt tjue minutter, pleier
jeg å snakke om de ulike fasene i forskningsprosessen: idémyldring,
litteratursøk, empiriinnhenting, skriving og redigering. Jeg vektlegger alltid
at det gjelder å komme i gang så fort som mulig. Min erfaring er at mange
elever synes det er overveldende å skulle formulere et selvstendig
forskningsspørsmål, og derfor bruker de veldig lang tid på å komme i gang. De
er vant til å få utdelt en oppgave som de skal løse, men i dette prosjektet må
de selv formulere forskningsspørsmålet. Jeg forsøker å formidle hvor viktig det
er å skrive ned alle ideer og ta notater, og jeg forteller dem hvor og hvordan
de bør søke etter informasjon. Mange elever er vant til googlesøk, men ikke til
å gjennomføre systematiske søk i ulike databaser eller bruke digitale ressurser
som Nasjonalbiblioteket eller A-tekst.
Etter å ha vist elevene ulike måter å søke etter informasjon
på og ulike steder hvor de kan søke, gjør jeg rede for skriveprosessen,
redigeringsfasen og de formelle kravene til form og referanseføring. Alle disse
punktene pleier naturligvis også lærerne å snakke om og gjennomgå, men etter at
skolebiblioteket ble involvert i prosjektet, har faglærerne merket at det har
blitt et bredere tilfang av oppdatert faglitteratur og bedre og mer variert
bruk av kilder i forskningsrapportene. En viktig oppgave for skolebibliotekaren
er nettopp å holde seg orientert på et bredt felt av litteratur innenfor ulike
fagområder. Dette er viktig for å kunne tilby tilpasset veiledning innenfor de
mange ulike spørsmålene som elevene utforsker i sine prosjekter, og jeg sørger
for at vi til enhver tid har en oppdatert og interessant samling
faglitteratur.
Etter presentasjonen min i klasserommet tar vi med elevene
til skolebiblioteket, slik at de kan gjøre seg kjent med faglitteraturen. Jeg
pleier å lage en utstilling med relevante bøker. I oppstartsfasen er det særlig
viktig å lære elevene å bruke faglitteraturen aktivt. Jeg pleier blant annet å
forklare at det er lurt å bruke innholdsfortegnelsen og registeret i bøkene for
å orientere seg i innholdet, og at det kan være nyttig å se på hvilke kilder
forfatteren refererer til, for å finne ut mer om emnet og lese videre.
Inspirasjon til å forske
Både lærerne og jeg oppfordrer elevene til å låne bøker og
la seg inspirere av faglitteraturen. Det kan ofte være en aha-opplevelse for
elevene å se utvalget i skolebiblioteket. For at dette skal fungere, er det
naturligvis viktig at den litteraturen vi har, er relevant for faget.
Skolebiblioteket ved Elvebakken videregående skole har en oppdatert og god
samling med bøker om både teori, metode og fagskriving. Ledelsen ved skolen har
sett betydningen av å ha et godt skolebibliotek, og derfor er også innkjøpsbudsjettet
relativt godt. Samtidig er det viktig å påpeke at vi er et lite fagbibliotek,
og at vi ikke kan tilby alt. Derfor henviser vi naturligvis elevene til gode
digitale ressurser eller til større fag- og forskningsbibliotek.
Når jeg lager utstillinger, benytter jeg meg av de
eksponeringsmulighetene vi har i bibliotekrommet: et langbord, hyllelister på
en av veggene og utstillingsstativ. Jeg lager plakater slik at det kommer fram
at dette er faglitteratur knyttet til Holberg-prosjektet. På den måten blir det
lettere for elevene å se hva som finnes, og det skaper oppmerksomhet om
arbeidet blant andre elever og ansatte som kommer innom skolebiblioteket.
Utstillingen i skolebiblioteket får lov til å stå en stund, slik at elevene kan
komme tilbake når de er i gang med arbeidet, og låne det de har behov for.
Mange elever er ikke klar
over hvor mye inspirasjon de kan få av å orientere seg i hva som har blitt
skrevet før. Kanskje de kan finne et forskningstema som ingen har gitt seg i
kast med ennå? Det var tilfellet da Elise Harwiss vant førsteprisen i Holbergprisen
i skolen i 2022 med forskningsrapporten Pårørendes rolle i heroinassistert behandling. Dette var nybrottsarbeid. I fagjuryens
begrunnelse kunne vi lese:
«Harwiss viser at det er betydelig avstand mellom
ambisjoner og realiteter i ivaretagelse av de pårørende til noen av de sykeste
rusmiddelavhengige pasientene. Rapporten viser tydelig hvordan
Helsedirektoratets retningslinjer om å ivareta pårørendegrupper verken kommer
til uttrykk i selve behandlingsopplegget eller i forskningen på dette.» (Holbergprisen
i skolen, 2022)
Harwiss løftet fram pårørendeperspektivet i heroinassistert
behandling og fant ut at de pårørende ikke var tiltenkt en større rolle i
behandlingsprogrammet, og at deres rettigheter dermed ikke ble tatt hensyn til.
Når elevene har funnet et tema de vil fordype seg i, og
valgt metode for hvordan de vil gå fram for å besvare forskningsspørsmålet
sitt, får vi besøk av en forskerkontakt. Forskerkontakten er plukket ut av
sekretariatet til Holbergprisen i skolen og kommer til skolen for å veilede
elevene fra et forskerperspektiv. Møtene med forskerkontakten blir holdt rundt
langbordet i skolebiblioteket. Forskerkontakten snakker med hver elevgruppe som
samarbeider, og alle som jobber individuelt, og kommer med råd og innspill til
hvordan de kan komme videre i arbeidet og løse oppgaven. Hen leser tekstene
deres og gir konstruktive tilbakemeldinger. Å få inn en ekstern veileder er
nyttig for å få et blikk utenfra, og både lærere og skolebibliotekar er til
stede under møtene.
I løpet av de tre månedene forskningsarbeidet pågår, legger
lærerne opp til at noe av undervisningen foregår i skolebiblioteket. Slik
senkes terskelen for å be om hjelp fra skolebibliotekaren, og elevene får
lettere tilgang til ressursene i biblioteket. Jeg pleier å gå en runde for å
snakke med elevene for å høre hvor langt de har kommet i prosessen, og for å gi
veiledning og innspill til de som har behov for det.
Innsending til konkurransen
Når alle elevene er ferdige med sine rapporter, leser og
vurderer faglærerne arbeidene til sine respektive elever. Dette er et vanlig
vurderingsarbeid. Alle elevene får karakter på fagrapporten. Samtidig plukker
faglærerne ut et knippe av de mest interessante forskningsrapportene, som vi
leser alle tre, som en slags fagjury. Til sammen tre oppgaver kan sendes inn
til selve konkurransen, og sammen diskuterer vi oss fram til hvilke tre
oppgaver som skal få delta.
Nå starter den heftige innspurten i arbeidet. Fristen for
innlevering til den interne vurderingen er alltid litt i forkant av
innleveringen til Holbergprisen i skolen. Dette gir elevene en intensiv uke til
å flikke på struktur, språk og innhold i tekstene. De får tett oppfølging, og
vi strekker oss langt for å veilede dem på de tidspunktene som passer for
elevene. For å få til dette møtes vi gjerne digitalt. For selv om oppgavene
allerede er svært gode, er det alltid noe man kan gjøre bedre. Det er stadig noe
som kan skrives om, strammes opp eller gjøres tydeligere i teksten. Dessuten
skal alle de formelle kravene innfris, elevene skal finne egnet bilde til
forsiden av oppgaven, og de skal sørge for at kildelisten er riktig, og at
innholdsfortegnelsen samsvarer med innholdet. Alt dette krever tid, oppfølging
og veiledning. Rett før innleveringsfristen gjøres den siste finpussen, og
elevene må selv sende inn den aller siste versjonen av oppgaven sin.
Å gjennomføre et selvvalgt forskningsarbeid er en oppgave
som vi gir elevene hvert år, men som blir særlig motiverende når de i tillegg
får muligheten til å delta i Holbergprisen i skolen. En slik forskningsprosess
over tid er et godt eksempel på hvordan man kan jobbe med dybdelæring i skolen.
Elevene får muligheten til å fordype seg faglig i et emne som de brenner for og
er nysgjerrige på. De prøver og feiler i metodevalg, tidsbruk og fagskriving.
Men de får også helt nye innsikter og viktig erfaring med å jobbe selvstendig
og med å utvikle et stort arbeid på egen hånd. Fra et bibliotekfaglig ståsted
er det viktig at elevene lærer seg å bruke skolebiblioteket som en ressurs i
faglig sammenheng. Dette kommer godt med når de skal skrive oppgaver i andre
fag og i videre studier.
Litteratur
Holbergprisen
i skolen.
(2022). Elvebakken
videregående skole.
Hentet 11. januar 2023 fra
https://holbergprize.org/nb/holbergprisen-i-skolen/prisvinnere/elvebakken-videreg-ende-skole-5
Utdanningsdirektoratet. (2022). Kompetansemål – Læreplan i sosiologi og
sosialantropologi (POS04-01).
Fastsatt
som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.
https://www.udir.no/lk20/pos04-01/kompetansemaal-og-vurdering/kv494#go-to-top-target
Om forfatteren
Ingrid Svennevig Hagen er skolebibliotekar og faglig leder for
læringssenteret ved Elvebakken videregående skole. Hun har hovedfag i allmenn
litteraturvitenskap fra NTNU, og har jobbet som skolebibliotekar ved ulike
videregående skoler siden 2005. Ingrid er opptatt av å skape et aktivt og
ambisiøst skolebibliotek som i samarbeid med lærerne skal bidra til elevenes
læring.
