Svømmeundervisning − fra oppvarmet basseng til elv og islagt vann

Statistikk fra flyte.no viser at de fleste drukningsulykker skjer utendørs. Antall drukningsulykker i Norge har vært relativt stabilt høyt over en lengre tidsperiode, og drukningsforebyggende arbeid er nå satt på dagsorden. 

Skolens svømme- og livredningsundervisning skal nå delvis foregå utendørs. Målet er å gjøre undervisningen mer realistisk for elevene, som skal rustes for å kunne greie å berge både seg selv og andre om uhellet skulle være ute. [Se note 1]

Men dette er utfordrende, også for lærerne. Det har tradisjonelt ikke vært vanlig å undervise svømming og livredning utendørs – verken i skole eller for studenter ved lærerutdanningen. Et flerårig samarbeid mellom NTNU og flere skoler har nå gitt ny og viktig kunnskap som kommer til nytte for lærere som ønsker litt hjelp før de kaster seg ut på dypet og underviser elevene etter de nye kompetanse­målene.

I, på og ved vann

Den nye læreplanen i kroppsøving sier at elevene skal lære å ferdes trygt i, på og ved vann.

• Ferdsel i vann tenker vi ofte på dem som bader, svømmer eller dykker.
• Ferdsel på vann kan eksempelvis gjøres med kano eller kajakk, ved brettaktiviteter eller ved å ferdes på isen eller på brygga.
• Ferdsel ved vann kan være i fjæra, på stranda, på berget eller på bryggekanten. 

Vi tenker altså på de stedene der vi oppholder oss nært eller i de ulike vannmiljøene, og på steder vi kan havne i vannet, for eksempel ved bryggekanten eller i en båt.

Kompetansemålene i grunnskolen

I kompetansemålene for 7. og 10. trinn kommer det klart fram at øving på selvberging og livredning skal foregå ute i naturen (Utdanningsdirektoratet, 2020a).

• I løpet av mellomtrinnet skal elevene ha utviklet kompetanse i å «vurdere sikkerhet i uteaktivitet og naturferdsel og gjennomføre sjølberging i vatn».
• Etter 10. trinn skal elevene «forstå og gjennomføre livberging i, på og ved vatn ute i naturen».

I tillegg sier kompetansemålene i 2. og 4. trinn at elever skal lære å ferdes trygt ved vann, kunne tilkalle hjelp og være svømmedyktige. Kompetansen i faget omfatter å håndtere utfordringer og løse oppgaver i et mangfoldig læringsfellesskap.

Dybdelæring − også for lærerne

Dybdelæring er et begrep som har vært hyppig brukt i forbindelse med fagfornyelsen. Utdanningsdirektoratet definerer dybdelæring som gradvis utvikling av kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder (Utdanningsdirektoratet, 2020b). 

Når vi lærer med dybde, må vi altså også ha evne til refleksjon over egen læring. Innen svømme- og livredningsopplæringen kan dette bety at vi utvikler vannkompetansen ved å ferdes trygt i, ved og på vann, og at elevene kan bruke det de har lært, på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner (Gjølme, 2021).

Med andre ord: I hvilken grad kan det du har lært i bassenget, ha verdi om du faller gjennom isen eller uti elva? Skal kompetanse til å håndtere farer i og ved vann føre til at færre drukner, må både elever og lærere greie å berge seg selv. Dette gjelder ikke bare inne, men også ute der de fleste ulykkene skjer. Ute kan vi oppleve både bølger, vind, strøm og ikke minst kaldt vann.

Hvordan kan vi øve oss for å oppnå en bred vannkompe­tanse slik at vi kan være trygge i naturlige miljøer som vi ferdes i til daglig?

Læring i fagfellesskap

Gjennom tilskuddsordningen for desentralisert kompetanse­utvikling – ofte omtalt som Dekom (Utdanningsdirektoratet, 2023) – er det innledet samarbeid med flere kommuner i Norge, hvor målet er å utvikle et profesjonsfellesskap for lærerne på tvers av skoler. Vi har sammen utviklet en modell for kompetanseutvikling hvor kroppsøvingslærerne, ofte på tvers av skolene i kommunene, har samles to ganger i løpet av skoleåret for å lære og sammen prøve ut nye praktiske ferdigheter i, på og ved vann. 

Mellom samlingene har lærerne gjennomført mellomarbeid på egen skole. I tillegg bidrar NTNU med kompetanseutvikling i et fagfellesskap for å få et teoretisk utgangspunkt.

Utendørsaktivitetene har vært gjennomført et sted som har tilknytning til skolens nærområde, og hvor lærerne kan ta med egne elever på et senere tidspunkt. Det har også vært et mål at den ene samlingen skulle gjennomføres i et mer utfordrende miljø, enten i form av islagt vann eller i elv. I tillegg til praktiske forsøk har de deltagende lærerne også delt og diskutert sine erfaringer og sammen reflektert rundt disse. Dette har så blitt lagt til grunn når lærerne har utviklet sine egne undervisningsopplegg som de kunne prøve ut med elever på sin egen skole.

Oppdagende læring og leik

Lærerne samarbeider også om å utvikle en plan for sin egen skole når det gjelder helse, miljø og sikkerhet knyttet til skolens nærmiljø, og de prøver ut opplegget sammen med elevene. Gjennom dette blir de bedre i stand til å identifisere risikofaktorer som er knyttet til aktivitet med elevers ferdsel i, på og ved vann. 

Målet er at kropps­øvingslærerne skal kjenne seg trygge nok til å kunne gjøre risikovurderinger, og at de utvikler kompetanse til å ta med elevene på svømming og livredning ute. Planen skal gi råd om hvordan sikkerheten skal ivaretas og ulykker forebygges, og den skal inneholde en klar instruks om hvordan eventuelle uønskede hendelser skal håndteres.

Skolens ansvar at det er trygt

Det er skolens ansvar å sørge for at all opplæring gjennomføres på en trygg måte. Dette gjelder også for svømme­undervisningen. Det er ikke juridiske krav til en årlig livredningsprøve i basseng, men mange velger å gjennomføre dette gjennom sin internkontroll. Det samme gjelder aktiviteter utendørs. Det er viktig at øvingen gjennomføres på en realistisk måte, og at den er relevant for aktiviteten som skal foregå. 

Lærere og skolene kan altså ikke basere seg på en livredningsprøve fra en svømmehall som inngangsbillett til all aktivitet i, på og ved vann. En livredningsprøve i basseng er for eksempel ikke veldig relevant om en skal på kanotur (Forskrift til opplæringsloven paragraf 12.1).

Kompetansebeviset Våttkort

Opplæringssystemet Våttkort, utviklet i samarbeid mellom Norges Padleforbund, Redningsselskapet og NTNU, er et relativt nytt system som skolene kan bruke for å dokumentere kompetanse. Dette kompetanse- og opplæringssystemet omfatter svømming, selvberging og livredning. Gjennom transparente emneplaner sikrer det at deltakerne vet hva de skal lære og bør kunne, og at de forstår hva som forventes av dem. 

De fleste lærere som underviser i svømming og livredning, har selv fått sin opplæring i innendørs bassenger, men i Dekom-prosjektene har vi valgt å gi lærere et kompetansebevis som viser at de også har fått oppdatering utendørs.

Internkontrollforskriften sier at kompetanse må være dokumentert, og at «frivillige sertifikater kan også inngå som en del av dokumentasjonen» (Lovdata, 1997).

Evaluering og videre arbeid

Evalueringene fra samarbeidsprosjektene viser at lærerne opplevde et reelt behov for kompetanse når det gjelder opplæring i utendørs svømming, selvberging og livredning. Få lærere hadde fått denne opplæringen i sin lærerutdanning, og lærerne opplevde kompetanseutviklingen og erfaringsdelingen som avgjørende for å tørre å ta med elever ut i et læringsmiljø med kaldt eller strømmende vann.

I tillegg fikk lærerne innsikt i og reflekterte rundt egen og hverandres risikovurdering. Forsvarlighetsvurderinger er ferskvare og derfor et arbeid man aldri blir ferdig med. Her er det viktig med kontinuerlig oppdatering, erfaringsdeling og refleksjon rundt en forsvarlig praksis i, på og ved vann. Det vil derfor blant annet være et behov for jevnlige samlinger for lærerne, ikke for å vise at de kan dykke ned på bunnen i en svømmehall, men for at de skal få mulighet til å reflektere, videreutvikle og foredle praksiserfaringer.

Gjennom den relativt enkle modellen for kompetanseutvikling vi her har presentert, ser vi fra evalueringer og videre kontakt med deltagerskolene at lærernes og skolenes praksis i stor grad har endret seg. De fleste skolene har nå utesvømming fast i sine undervisningsplaner, og dette foregår i skolenes nærmiljø. Enkelte skoler har også systematisert arbeidet med kompetansemålene, slik at de i tråd med intensjonen i læreplanverket også kan tilby elevene muligheten til å prøve seg ute i islagt eller strømmende vann.

Note

1 https://www.nrk.no/norge/90-drukningsdodsfall-i-aret_-siv-jensen-gar-hardt-ut-mot-regjeringen-1.16441771

Litteratur

Gjølme E.G. (2021). Utendørs svømme- og livredningsopplæring. Oslo: Universitetsforlaget.

Lovdata. (2018). Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38

Lovdata. (1997). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Punkt 5. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-06-1127

Lovdata (2015). Forskrift til opplæringslova. Kapitel 12 Tryggleik for elevane. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_15#KAPITTEL_15

Utdanningsdirektoratet. (2019). https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?lang=nob Lest 09.10.2021

Utdanningsdirektoratet. (2020a). Læreplan i kroppsøving. https://www.udir.no/lk20/kro01-05?lang=nob

Utdanningsdirektoratet. (2020b). https://www.udir.no/laring-og-trivsel/dybdelaring/

Om forfatterne

Egil Galaaen Gjølme er førstelektor i kroppsøving og idrettsfag ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Egil leder forskergruppa Water Competence ved NTNU og har i lengre tid bidratt i læreplanutvikling og nasjonale kompetansehevingstiltak innen svømme- og livredningsopplæring. Han har publisert flere artikler om bruk av utendørs læringsmiljøer og redaktør for boka Utendørs svømme- og livredningsopplæring.

Elin Bø Morud er førstelektor ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og leder av NTNU KOMPiS. Morud har lang erfaring fra ulike nasjonale og regionale skoleutviklingsprosjekt som Dekom og Ungdomstrinn i utvikling. Videre har Morud også jobbet med utvikling av flere nye studietilbud innenfor videreutdanning og yrkesfaglærerutdanning. Hun har tidligere jobbet mange år i skoleverket, både som lektor og skoleleder.