Fagfornyelsen som glemte skolebibliotekene

Den som leiter etter begrepet skolebibliotek i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), vil leite forgjeves. Begrepet eksisterer ikke i planen. I stedet brukes det mer generelle begrepet bibliotek tre ganger i kompetansemål i norskfaget.

Sammenligner vi med LK06, er bruk av bibliotek nevnt i færre kompetansemål i LK20 enn i LK06. Bruk av skolebibliotek er heller ikke nevnt i forarbeidene til fagfornyelsen. Har fagfornyelsen tatt skolen i en retning som gjør skolebibliotekene mindre relevante? Eller er det forståelsen av hva et skolebibliotek er, som bør revitaliseres? Hvordan kan vi forstå skolebibliotekets rolle som en integrert del av opplæringen i lys av LK20? Dette er noen av spørsmålene jeg vil se nærmere på i denne artikkelen. [Se note 1]

Hva er et skolebibliotek?

I Norge har det vært vanlig å definere skolebibliotek i lys av begrepene rom, samling og funksjon. Definisjonen kommer fra den eneste offentlige utredningen vi har om skolebibliotek i Norge, Skolebibliotektjenesten NOU 1981: 7. Er rommet utformet med komfortable sitteplasser, hyggelige kroker, fine farger og bøker som er utstilt på en måte som vekker nysgjerrighet, gir det signaler om at rommet har en høy status i skolen. Et skolebibliotek består av en samling. Samlingen bør være organisert på en velbegrunnet måte slik at de som skal bruke den, både elever og lærere, kan finne det de trenger. Altså er et skolebibliotek mer enn et boklager i kjelleren på skolen eller et låst bokskap i gangen.

Å utvikle rommet og samlingen til skolebiblioteket er et omfattende arbeid. Derfor er skolebibliotekaren avgjørende for at skolebiblioteket skal ha en funksjon i skolen, ja, for at det skal være en virksomhet i skolen og ikke bare et lager. I alle læreplaner fra og med Mønsterplanen 1974 fram til Kunnskapsløftet 2006 fantes det et avsnitt om skolebibliotekets pedagogiske funksjon i skolen. I L97 sto det blant annet:

«Skulebiblioteket skal fremje leseglede, stimulere til fritidslesing og fagleg fordjupning, og vere ein stad der elevene aktivt kan lære å søkje informasjon gjennom ulike kjelder.» (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1996, s. 78)

Legg merke til at her brukes skolebibliotekbegrepet. Da LK06 kom, med større metodefrihet, forsvant omtalen av skolebibliotekets funksjon i skolen ut av læreplanen sammen med begrepet skolebibliotek. Nå er det opp til den enkelte skole å tolke hva et bibliotek er i skolen. Videre er mitt forsøk på å gjøre nettopp det. Jeg vil ta utgangspunkt i følgende områder i LK20: verdiløftet, literacy-reformen, kildekritikk og kildetillit og fornyelse av fag. Jeg spør: Hva slags relevans har et skolebibliotek i lys av LK20?

Verdiløftet

Begrepet verdiløftet ble ifølge Karseth, Kvamme og Ottesen (2020, s. 31) lansert på Stortinget under forarbeidene til ny læreplan i skolen. De knytter begrepet til virkelighetsbeskrivelsen av norsk skole under Kunnskapsløftet. Flere mente at skolen hadde utviklet seg i en retning under Kunnskapsløftet som var preget av målstyring og mistillit til lærerne, og at skolen hadde for smalt kunnskapssyn. Det brede danningsmandatet til skolen skulle styrkes, og verdiene skulle bli tydeligere gjennom en ny overordnet del av læreplanen og gjennom fagene.

Alle fag har en innledende tekst med overskriften «Fagets relevans og sentrale verdier». Her er et eksempel fra norskfaget: «Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.» Her ser vi en kobling mellom skolebibliotekets samling av skjønnlitteratur og sakprosa og verdiløftet. Skolebiblioteket kan fungere som et symbol på et bredt kunnskapssyn der elevene ikke bare kan utvikle leseferdigheter, men kan myndiggjøres og dannes inn i en lesekultur, der de kan bli kjent med verden gjennom bøker. Hvordan kan så litteraturen bidra til verdiløftet?

Den amerikanske filosofen Martha Nussbaum blir ofte brukt når man argumenterer for lesing av skjønnlitteratur i skolen og utdanningens viktige rolle for å opprettholde demokratiet. Flere steder i forfatterskapet sitt trekker Nussbaum fram at litteraturen gir leseren en mulighet til å leve seg inn i andres liv. Hun bruker betegnelsen «den skjønnsomme tilskuer» om posisjonen en som leser av romaner kan ta (Nussbaum, 2016, s. 191). Gjennom å betrakte det som skjer i en roman, kan leseren forestille seg hvordan det er å være det mennesket hen leser om. Leseren kan være vitne til det som skjer «på en viss følelsesmessig avstand». Gjennom å lese romaner kan vi få en forståelse for den andres situasjon (Nussbaum, 2016, s. 191). Vi kan utvikle empati.

Lesing av skjønnlitteratur er særlig knyttet til fagene norsk og andre språkfag i skolen. Men det kan også brukes i mange fag for å engasjere elevene i et tema. Lesing av skjønnlitteratur kan være en måte å arbeide tverrfaglig med folkehelse og livsmestring på. Skolebibliotekrommet kan oppfattes som et rom der elevene ikke skal vurderes på samme måte som i klasserommet; det kan legge til rette for andre samtaler, der elevene spontant kan uttrykke tanker om det de har lest. På den måten kan litteraturen bidra til livsmestring gjennom at elevene får innblikk i hvordan de andres liv arter seg.

Literacy-reformen

Et sentralt trekk ved LK06 var at det ble innført fem grunnleggende ferdigheter som skulle være gjennomgående i alle fag. Kjell Lars Berge (2005, s. 165) omtalte reformen som en literacy-reform da den kom. «Den er en reform der skriftkyndighet åpent erklæres som grunnlaget for den typen avansert læring som vi oppretter skoler for å ta seg av.» Ideen om de grunnleggende ferdighetene ble videreført i LK20. Den grunnleggende ferdigheten å lese er del av den faglige kompetanse i alle fag.

Atle Skaftun har i boka Litteraturens nytteverdi (2016) en historisk gjennomgang av betydningen til begrepet literacy og peker på at begrepet historisk sett har hatt betydningen «bokkyndighet». Han skriver videre: «Fortrolighet med litteratur – det vil si det som er skrevet – er et typisk kjennetegn ved mennesker med utdanning» (s. 35). Å være et dannet menneske har sammenheng med å ha en «tilknytning til skriftkulturen, at man er et lesende menneske», skriver Skaftun (2016, s. 39). Dersom vi forstår begrepet på denne måten, er skolebiblioteket et rom der elevene kan bli fortrolige med litteratur og dermed få en tilknytning til skriftkulturen. Tilknytning til skriftkulturen er videre en forutsetning for å kunne lære fag, få en utdannelse og delta i arbeids- og samfunnsliv. Skaftun mener at literacy kan forstås «som tilgang på tre nivå – til skriften, til teksten og til skriftkulturen» (Skaftun i Blikstad-Balas, 2016, s. 14).

Elever kommer til skolen med ulik bakgrunn. Vi vet at foreldres forhold til skriftkulturen påvirker hvordan barna lykkes, og særlig påvirker det leseferdighetene. Det viser for eksempel PIRLS 2021. Antall bøker hjemme påvirker elevenes leseferdigheter. Det gjør at noen elever har bedre utgangspunktet for å mestre skolen enn andre. Skolebiblioteket kan derfor bidra til å utjevne sosiale forskjeller ved å gi elevene tilgang til mange bøker.

I skolen blir elevene ofte pålagt å lese tekster. Dette er tekster som læreren velger for elevene. På skolebiblioteket kan elevene selv velge hva de vil lese. I LK20 er det også et poeng at elevene skal få velge litteratur ut fra egne interesser, og målet som står i norskfaget, er koblet til bruk av bibliotek: «velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019b). Når elevene har mye å velge i, vil de i neste omgang bli bevisst på hva de liker, og hva de ikke liker. Det fører til at de kan utvikle en identitet som leser og etter hvert oppsøke biblioteket på egen hånd. Fritidslesing er en av de viktigste faktorene som bidrar til å utvikle gode leseferdigheter. Det er derfor avgjørende at skolen legger til rette for at elevene kan utvikle motivasjon for å lese. Et velfungerende skolebibliotek er essensielt for at dette skal være mulig.

Kildekritikk og kildetillit

Det er ingen tvil om at elevene ifølge LK20 skal lære seg både informasjonssøk og kildekritikk. Den kunnskapssøkende, tenkende og aktive eleven er et ideal. Verbet å utforske er det mest brukte verbet i læreplanen og må ses i sammenheng med synet på læring. Verb som beskriver at elevene skal arbeide med utforsking og problemløsning, er: søke, finne, velge og vurdere. Ofte er dette knyttet til håndtering av informasjon og vurdering av kilder slik det for eksempel står at digitale ferdigheter i religion og etikk innebærer: «å finne, tolke og vurdere ulike kilder i arbeidet med fagstoff om religion, livssyn og etikk» (Kunnskapsdepartementet, 2019b). I bibliotek- og informasjonsvitenskap samles evnen til å søke, finne og vurdere informasjon i begrepet informasjonskompetanse. Omtalen av digitale ferdigheter er det nærmeste vi kommer en samlet beskrivelse av informasjonskompetanse i læreplanen. Informasjonskompetanse er imidlertid mer enn digitale ferdigheter. Det handler om å forstå hvordan kunnskap og informasjon skapes og spres i samfunnet. Derfor er kunnskap og forståelse for bibliotekets rolle i samfunnet en del av det å bli et informasjonskompetent menneske. Norskfaget er imidlertid det eneste faget der bibliotek er nevnt som et sted for å søke etter informasjon. Mål for opplæringen etter 7. trinn er at eleven skal kunne

«orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster» (Kunnskapsdepartementet, 2019a)

I LK06 var bruk av bibliotek i større grad knyttet opp til elevenes arbeid med informasjonskilder (kompetansemål etter 10. trinn og vg3). Koblingen mellom bibliotek og informasjonskilder er tatt ut av disse kompetansemålene. Det har nok sammenheng med digitaliseringen av skolen. Elevene går ikke til biblioteket når de skal finne informasjon, men til Google. Bruk av bibliotek i tilknytning til informasjonssøkearbeid gir imidlertid signaler om hva slags ressurs og institusjon et bibliotek er, og hva slags rolle en bibliotekar har. Før dreide det seg om at elevene oppsøkte det fysiske biblioteket når de skulle hente informasjon til en skriveoppgave. Bibliotekaren veiledet elevene og hjalp dem til å finne informasjonen. Nå er bibliotekarens rolle å gi opplæring og veiledning i søk både digitalt og på bibliotek. Dette knytter seg gjerne til begrepet kildekritikk.

Den svenske bibliotekforskeren Olof Sundin (2018) mener imidlertid at begrepet kildekritikk bør kompletteres med begrepet kildetillit. Kildetillit handler om å ha tillit til de etablerte metodene vi har i samfunnet for kunnskapsproduksjon, og de kildene som utgår fra disse metodene. Skolebibliotekaren kan bidra til at elevene utvikler kildetillit. Sundin (2018) beskriver biblioteket som en «stabiliserande faktor» i et oppdelt informasjonsunivers.

I et slikt perspektiv blir bruk av bibliotek i skolen viktig. Bibliotekarene med sin ekspertise på kunnskapsorganisering og sitt særlige blikk for informasjonssøk og kildetillit kan på en særlig måte støtte eleven i å utvikle informasjonskompetanse. Biblioteket kan fungere som en felles referanseramme for skolens opplæring i informasjonskompetanse. Slik sett er det uheldig at biblioteket i liten grad nevnes i læreplanen i forbindelse med elevenes opplæring i å søke, vurdere og bruke informasjon.

Fornyelse av fag og særlig norskfaget

Selv om skolebiblioteket betraktes som en tverrfaglig arena med relevans for mange fag i skolen, så har norskfaget et særlig forhold til skolebiblioteket. Det er norskfaget som har hovedansvaret for leseopplæringen og er dessuten det eneste faget der bruk av bibliotek blir nevnt i kompetanse­målene. Jeg vil derfor bruke norskfaget som et eksempel på hvordan skolebiblioteket kan bidra til å fornye faget norsk i tråd med LK20. Jonas Bakken har skrevet om de mange dimensjonene av norskfaget i LK20 og kaller disse for redskapsfaget, danningsfaget, opplevelsesfaget og identitetsfaget norsk (Bakken 2020, s. 263). Han knytter de ulike dimensjonene til lesing i faget. En slik inndeling kan kaste lys over skolebibliotekets arbeid med lesing.

Lesing i redskapsfaget norsk dreier seg ifølge Bakken (2020, s. 254–259) om selve leseopplæringen, men også kritisk lesing, utholdenhet i lesing og å lese på begge målformer. Det innebærer videre å lese både på papir og skjerm. Skolebiblioteket kan forsterke norskfagets arbeid med elevens leseferdigheter, og det knytter seg ikke minst til skolebibliotekets samling. LK20s mål om utholdenhet i lesing kan vanskelig realiseres uten at elevene daglig har omgang med skolebibliotekets samling av tekster, og at det settes av tid til lesing i skolen.

Lesing i danningsfaget norsk knyttes til at skolen legger føringer for hvilke tekster elevene skal møte. Læreplanen nevner for eksempel at elevene skal lese sakprosa og skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk, samiske tekster på norsk, faktabøker osv. Det er et stort arbeid å finne fram til de konkrete tekstene i alle sjangre. Flere har pekt på at elevene med nynorsk som hovedmål møter færre tekster på nynorsk etter at skolen er blitt digitalisert (Dimmen, 2021). Skolebiblioteket er særlig viktig for at4 elevene skal møte tekster på nynorsk i skolen.

Bakken (2020, s. 261) viser hvordan lesing i opplev­elsesfaget norsk på nytt har blitt styrket i LK20. Denne dimensjonen sto sterkt i L97, men i LK06 var det få spor av opplevelsesfaget. Det er særlig i kjerneelementet Tekst i kontekst at vi finner denne dimensjonen: «Elevene skal lese tekster for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser.» Lesing i opplevelsesfaget kan videre kobles til målet om at elevene skal «velge bøker på bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter». Skolebibliotekarens kjennskap til barne- og ungdomslitteraturfeltet kan bidra til å forsterke norskfaget som et opplevelsesfag.

Bakken hevder at lesing i identitetsfaget norsk er styrket i LK20. I tillegg er mangfoldsperspektivet i norskfaget blitt sterkere. Vi kan finne det i formuleringer som:

«Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevene bli trygge språkbrukere og bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende fellesskap der flerspråklighet blir verdsatt som en ressurs.» (Kunnskapsdepartementet, 2019b)

Skolebiblioteket kan bidra med litteratur på andre språk enn norsk og vise at flerspråklighet er en ressurs.

Bakken (2020) skriver avslutningsvis: «Norskfaget er et sted å lære og et sted å være, et sted der elevene utvikler lesekompetanse, blir innlemmet i den norske kulturen, får kulturelle opplevelser og utvikler sin identitet, alt gjennom å lese» (Bakken, 2020 s. 272). Det samme kan vi si om skolebibliotekets betydning i skolen.

Skolebiblioteket i framtidens skole

Et skolebibliotek er både skole og bibliotek. Det er med andre ord en sammensmelting av to samfunnsinstitusjoner som begge er viktige for opplysning, danning, utdanning og demokrati. Bibliotekvesenet representerer frivillig lesing og folkeopplysning, mens skolen representerer obligatorisk opplæring og læreplanstyrt læring. Vi kan altså si at skolebiblioteket befinner seg i spenningen mellom frivillighet og forpliktelse. I denne spenningen ligger også skolebibliotekets muligheter dersom det utnyttes som både en frivillig lystlesingsarena og en integrert del av opplæringen.

Innledningsvis skrev jeg at bruk av skolebibliotek ikke er nevnt i forarbeidene til planen. I kirke-, utdannings- og forskningskomiteens behandling av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag, fordypning, forståelse finner vi imidlertid en omtale av skolebibliotek:

«Komiteen vil understreke viktigheten av at skolebibliotek­ene blir brukt systematisk i opplæringen, at de styrker sin pedagogiske rolle og blir en integrert del av skolens opplæringsvirksomhet. (Innst. 19 S (2016–2017))»

Det er mye som tyder på at det er langt mellom idealer og virkelighet på dette området, og det er mye som tyder på at det har sammenheng med manglende statlige føringer (se Carlsten og Sjaastad, 2017). En læreplan har stor innflytelse på skolens praksis og viser også hva som skal prioriteres. Det kan vi for eksempel se gjennom å studere alt veiledningsmateriell som er utviklet av Utdanningsdirektoratet i tilknytning til LK20. For eksempel er det utviklet en veileder for hva som er gode læremidler i LK20 (Utdannings­direktoratet, u.å.), men det finnes ikke veiledningsmateriell for bruk av skolebibliotek.

Fagfornyelsen skulle bidra til å løse utfordringer som framtidens skole står overfor. Skolebiblioteket bør revitalisere sin rolle gjennom å bli en tydeligere virksomhet i skolen – en virksomhet i spenningsfeltet mellom skole og bibliotek, mellom forpliktelse og frivillighet og mellom danning og utdanning. Her ligger mulighetene for framtidens skolebibliotek. Denne muligheten bør i større grad speiles i de offentlige styringsdokumentene for skolen. I framtidige læreplaner bør det stå en tekst om skolebibliotekets funksjon og begrepet skolebibliotek bør igjen komme inn i læreplanen.

Note

1 Denne artikkelen er en omarbeidet versjon av artikkelen «Skolebibliotekets betydning i fagfornyelsen», som første gang sto på trykk i boka: I. Bøyum og Å.K. Tveit (red.) (2023): Rom for lesing og utforsking: Skolebibliotekets muligheter, ABM-media AS.

Litteratur

Bakken, J. (2020). Lesing i norskfaget etter fagfornyelsen. Hva kan vi lære av PISA, og hva kan vi ikke lære? I: T. Frønes & F. Jensen (red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. (s. 250−274). Oslo: Universitetsforlaget.

Berge, K.L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve – ideologi og strategier. I: A.J. Aasen & S. Nome (red.), Det nye norskfaget. (s. 161−188). Bergen: Fagbokforlaget.

Blikstad-Balas, M. (2016). Literacy i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Carlsten, T.C. & Sjaastad, J. (2017). A State-Run School Library Programme in Norway: Political Contradictions. I: J. Pihl, K.S. van der Kooij & T.C. Carlsten (red.), Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century (152). (s. 89−102). Sense Publishers.

Dimmen, T.P. (2021). Opplæringslova må sikre likeverdig digital skulekvardag. Nynorsksenteret. https://nynorsksenteret.no/blogg/opplaeringslova-ma-sikre-likeverdig-digital-skulekvardag

Innst. 19 S (2016−2017). Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2016-2017/inns-201617-019s/?m=0

Karseth, B., Kvamme, O.A. & Ottesen, E. (2020). Fagfornyelsens læreplanverk – Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold (Rapport 1). Universitetet i Oslo https://www.udir.no/contentassets/f9e24b76d66b4a23a2337644acf6d5a6/eva2020--delrapport-ap1.pdf

Kirke-, utdanning- og forskningsdepartementet. (1997). Læreplanverket for 10-årig grunnskole.

Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet for grunnskolen og videregående opplæring. Fastsatt som forskrift.

Kunnskapsdepartementet. (2019a). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplan for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-06

Kunnskapsdepartementet. (2019b). Læreplan i religion og etikk (REL02-02). Fastsatt som forskrift. Læreplan for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/rel02-02

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Meld. St. 28 (2015–2016). Fag, fordypning, forståelse. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/

NOU 1981: 7. (1081). Skolebibliotektjenesten. Kirke- og undervisningsdepartementet.

NOU 2014: 7. (2014). Elevens læring i framtidens skole – et kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsdepartementet.

NOU 2015: 8. (2025). Framtidens skole – fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet.

Nussbaum, M. (2016). Litteraturens etikk. Følelser og forestillingsevne. Oslo: Pax.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20222023/id2967679/?ch=1

Skaftun, A. (2016). Litteraturen nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget.

Sundin, O. (2018). Den pedagogiska bibliotekarien: från källkritik til källtillit. I: J. Hansson & P. Wisselgren (red.), Bibliotekarier i teori och praktik: utbildningsperspektiv på en unik profession (s. 103−123). Lund: BTJ.

Utdanningsdirektoratet. (u.å.). Hva er gode læremidler? https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/laremidler/kvalitetskriterier-for-laremidler/

Om forfatteren

Ingeborg Eidsvåg Fredwall er førstelektor i litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder. Hun underviser i skolebibliotekkunnskap og litteraturformidling og har arbeidet med barnehagelærerutdanning og videreutdanning for lærere. Hun har skrevet artikler om litteraturundervisning i skolen og skolebibliotek og har vært medredaktør for bøkene Elevene og litteraturen (2022) og Skolebiblioteket som læringsarena (2023).